Psykisk helse må med i reformene

– Vi lever i urolige tider på mange plan, sa president Hanne Indregard Lind da hun åpnet Lederkonferansen i Sandefjord.

Nettopp i slike tider mente hun det er ekstra viktig å møtes, diskutere og finne felles retning.

– Møter mellom mennesker hvor vi kan samles om felles saker, utforme standpunkter å navigere etter og bryte meninger, er selve gulvet i samfunnet, og også i foreningen vår.

Den retningen kan bli viktig framover. Psykisk helsefeltet står foran en forsterket opptrappingsplan, samtidig som Helsereformutvalget legger fram sin utredning mandag 2. november.

På Lederkonferansen 28. og 29. oktober dreide mye av diskusjonen seg derfor om hvordan psykisk helse skal sikres når tjenestene skal utvikles og organiseres på nye måter.

– Det har ikke vært en opptrapping

Opptrappingsplanen for psykisk helse 2023–2033 har tre innsatsområder: helsefremming og forebygging, tilgjengelige tjenester der folk bor og tilbud til personer med langvarige og sammensatte behov.

Men på konferansen ble det stilt spørsmål ved hvor mye opptrapping planen så langt faktisk har gitt.

Les: Opptrappingsplanen følges opp, men må styrkes

Lind trakk fram at følgeevalueringen viser usikkerhet om prioriteringene og om pengene når fram til tjenestene.

– Mange tjenester står i fare for kutt, nedleggelser eller at ansatte som slutter, ikke blir erstattet, sa hun.

Stortinget har nå bedt regjeringen legge fram en forsterket opptrappingsplan.

– Må merkes i tjenestene

Da stortingsrepresentant Kathy Lie (SV) møtte konferansen torsdag, var hun tydelig på at ambisjonene må merkes ute i tjenestene.

Les: – Psykisk helse trenger styrking, ikke nye innsparinger

– Det mange av oss har sett, er at det ikke har vært en opptrapping. Døgnplasser blir lagt ned, og det ser ut som det blir bygget ned og ikke bygget opp.

For Kathy Lie handler utfordringen ikke bare om kapasitet, men også om hva som skjer med pasientene mellom tjenestene.

Med bakgrunn som sykepleier fortalte hun om egne erfaringer med manglende informasjonsflyt og samarbeid mellom somatikk og psykisk helsevern. Hun trakk også fram behovet for bedre overganger, etterbehandling og rehabilitering.

Lie viste til et forløp der en person med psykose ble henvist fra fastlegen til DPS. Men da timen kom først seks uker senere, hadde psykosen avtatt.

–  Da fikk han beskjed om at han ikke var syk nok, og vist tilbake til det kommunale tilbudet.

Lie var tydelig på at vi må se på hvordan tjenestene kan møtes mer sømløst og ha mer direkte kontakt med hverandre.

Vil bygge ned skillene

Hvordan kan pasientene møte én sammenhengende helsetjeneste, framfor tjenester som er organisert rundt hvert sitt nivå?

Trude Senneseth beskrev utfordringen slik:

– Pasientene får ikke det de trenger, og de ulike psykologene og legene forstår ikke hverandres systemer.

Og løsningen krever mer enn at den enkelte behandler prøver hardere.

– Dette er en systemutfordring, ikke noe hver enkelt av oss møter i jobben. Vi må gå fra siloinndelte tjenester, til å tenke mer at vi er nettverk.

Erfaringene med «én vei inn» ble trukket fram som én mulig retning. Peter Hurlen viste til arbeidet i Sandefjord, der formålet er å hjelpe pasienter til riktig nivå og tjeneste.

– Vi har svært gode erfaringer, og tall som tyder på at mange som henvises står i feil kø, sa han.

Les: – Det er mye folkehelse i rask hjelp

Ny helsereform på trappene

Mandag 2. november legger Helsereformutvalget fram sin utredning. Utvalget har et bredt mandat og skal foreslå modeller for framtidig organisering, styring og finansiering av helsetjenesten.

På Lederkonferansen ble det samtidig understreket at det ikke bare er organisasjonsmodellen som avgjør om en reform lykkes.

Ressurser, samhandling og stabil finansiering ble trukket fram som grunnleggende utfordringer.

Les også: Bedre hjelp starter med tydelig ansvar

Kathy Lie mener reformarbeidet gir en mulighet til å utfordre dagens skarpe skille mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

– I det arbeidet tenker jeg at det er rom for at vi kan komme med de viktige innspillene om å få til bedre overganger, oppheve det skarpe skillet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, sa hun, og oppfordret psykologene til å bruke den kommende høringen.

Fra salen kom en oppfordring om å la pasientenes behov være styrende:

– Det er viktig å være pasientsentrert i oppgavedeling. Hvem med hvilken kompetanse kan best løse problemstillingen?

Eldre skal ikke møte en aldersgrense

Et gjennomgående spørsmål på konferansen var hvem som faktisk får tilgang til psykisk helsehjelp.

Psykisk helse og eldre ble vedtatt som Psykologforeningens hovedsatsingsområde på landsmøtet i 2025.

Les: Satser på eldre og psykisk helse

Foreningen vil blant annet arbeide for at flere eldre med psykiske lidelser får tilgang til psykologisk behandling, og for at flere psykologer får kunnskap og erfaring med å arbeide med eldre.

– Eldre har tilbud både i primær- og spesialisthelsetjenestene, men det oppleves ikke rettferdig og likeverdig ennå, sa Trude Senneseth.

Hun pekte på at mange tjenester ikke gir tilbud til eldre, samtidig som psykologene mangler erfaringskompetanse. Hvordan samfunnet og tjenestene snakker om eldre, kan også få konkrete konsekvenser.

– Alderisme påvirker både fysisk og psykisk helse. Hvordan vi tenker om det å være eldre har noe å si. Vi tillegger folk funksjoner og egenskaper som ikke nødvendigvis er til stede, eller som folk selv opplever at de har, sa Trude Senneseth.

Bedre tilgang til hjelp, mindre forskjellsbehandling og økt psykologkompetanse er sentrale mål. Det understrekes også at eldre ikke er en homogen gruppe, og at eldre selv ønsker psykologisk behandling.

Senneseth viste blant annet til at eldre ønsker terapi, ikke medisiner, dersom de skulle få depresjon eller angst.

Psykologisk kunnskap inn i skolen

Spørsmålet om forebygging stopper heller ikke ved døra til helsetjenesten.

Psykologforeningen er i gang med å utvikle en egen skolepolicy etter vedtak på landsmøtet i 2025. Arbeidet skjer parallelt med høringen om Fellesskoleutvalget og i samarbeid med Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag.

Simen Mjøen Larsen trakk fram psykisk helse, mobbing, skolefravær og voldshendelser som utfordringer.

– Vi som forening har et samfunnsansvar, og må prøve å gjøre vilkårene bedre slik at vi når de målene vi ønsker for skolen ved å bruke vår kunnskap og kompetanse.

Han pekte samtidig på at skolen handler om mer enn faglige resultater.

– Oppdraget vårt som mennesker er å bygge et liv, det er en del av dannelsesoppdraget til skolen. Det er der barna lever og bygger sine liv.

---

– Hvordan skal vi få til dette hvis ikke vi sørger for at barna har det bra og trives på skolen?

---

Simen Mjøen Larsen

Les også: Fra måling til mestring i skolen

Diskusjonene i Sandefjord favnet dermed både skolen, kommunene og spesialisthelsetjenesten, fra de yngste til de eldste.

Med en forsterket opptrappingsplan og framleggelsen fra Helsereformutvalget på trappene, blir spørsmålet nå hvordan psykisk helse faktisk skal sikres når rammer, ansvar og tjenester er i endring.