Fra måling til mestring i skolen

I skolehverdagen kan det oppstå situasjoner der elever strever, relasjoner blir utfordret eller konflikter utvikler seg. Slike hendelser stiller krav til hvordan de voksne forstår og håndterer det som skjer, og hvilken kompetanse de har tilgjengelig.

På Fevang skole i Sandefjord har dette blitt et utgangspunkt for hvordan de organiserer arbeidet. I stedet for å begynne med enkeltelever og enkelthendelser, starter innsatsen i personalet og i det som skjer mellom de voksne og barna, hver eneste dag.

– Vi trengte noen verktøy, både for de voksne og for barna, for å klare å stå i ulike situasjoner, forteller rektor Anne Sofie Nilsen.

Les også: Stort behov for psykologkompetanse i skolene

Kartlegger kompetanse

Kommunepsykolog Karlsen jobber tett med rektor Nilsen i arbeidet med å kartlegge og utvikle kompetansen blant de ansatte på skolen.

– I Sandefjord har vi store og sammensatte utfordringer, som skolefrafall, utenforskap og psykisk uhelse. Det må løses av tjenestene på tvers, sier Karlsen.

Hun har vært sentral i utviklingsarbeidet med kompetanserammeverket i kommunen. Et rammeverk som gjelder for alle som jobber i oppvekstfeltet, inkludert ansatte i barnehager, skoler, barnevern og helse.

Et viktig verktøy i det strategiske arbeidet med kompetanseutvikling er den årlige «Puls-måleren», som kartlegger samhandling, kjennskap til satsingsområder og kompetanse blant de ansatte.

Fra måling til utvikling

På Fevang skole har de ansatte gjennomført Pulsmåler-undersøkelsen tre år på rad.

I undersøkelsen vurderer lærere og ansatte egen kompetanse med utgangspunkt i kompetanserammeverket, relasjoner til samhandlende instanser, og hvilke områder de trenger å utvikle.

Resultatene fra målingene tas videre inn i personalmøter, der de analyseres i fellesskap: Hva betyr dette hos oss? Hvor oppstår utfordringene? Hva trenger vi å bli bedre på?

– Det gir oss et kunnskapsgrunnlag for hva vi faktisk skal jobbe videre med, sier kommunepsykolog May Lene Karlsen.

På Fevang skole fører dette til konkrete prioriteringer. Temaer som lærerne selv opplever som krevende, blir valgt ut og satt inn i skolens utviklingsplan.

Eierskap til utviklingen

Når behovene er identifisert, brukes kompetanserammeverket som et felles faglig fundament.

Rammeverket beskriver hvilken kompetanse ansatte trenger for å møte barn og unge, og på Fevang skole gir dette også lærerne et felles språk for det de gjør i hverdagen.

Begreper som empati, relasjonskompetanse og evne til å tåle ubehag blir ikke bare teori, men noe de bruker aktivt når de diskuterer konkrete situasjoner.

Gruppevis går lærerne gjennom spørsmål om fag, relasjon og system, og sammen kommer de fram til hvilke påstander de skal jobbe mer med og hvilke relasjonskompetanser det skal knyttes opp mot.

Ofte tar de opp problemstillinger de året før har sett at har forbedringspotensial.

– Lærerne setter pris på å få være med på å velge hva vi skal jobbe med. Det gir eierskap og en opplevelse av at dette er noe vi trenger, sier Nilsen.

Systematisk arbeidsmetode

Der kompetanserammeverket beskriver hva som er viktig, viser handlingsveilederen i «Tenk sammen» til hvordan de skal jobbe.

Veilederen brukes i personalet til å strukturere refleksjon og handling: Hvordan forstå situasjonen? Hvem må involveres? Hvilke tiltak kan prøves ut?

I praksis innebærer det at de voksne systematisk ser på situasjoner som vekker undring eller bekymring.

Først forsøker de å konkretisere hva det er de ser og opplever, og snakker med de det gjelder for å få et bedre bilde av situasjonen. Deretter vurderer de hvilken type utfordring det er og hva som faktisk er behovet, før de blir enige om hvilke tiltak som kan settes inn i klasserommet eller i skolemiljøet.

Tiltakene følges opp og justeres i fellesskap, og ved behov involveres flere fagpersoner gjennom det som i Sandefjord kalles «laget rundt familien».

Dette gir en mer systematisk måte å håndtere utfordringer på, enten det gjelder enkeltelever, klassemiljø eller samarbeid med andre tjenester.

Om arbeidet i Sandefjord kommune:

Tenk Sammen fokuserer på samhandlingen og sammenhengen mellom alle de kommunale tjenestene for barn og unge, og bygger på en samhandlingsmodell som kalles BTI - Bedre Tverrfaglig Innsats.

Kompetanserammeverket skisserer hvilke kompetanser ansatte som jobber i de kommunale tjenestene for barn og unge bør utvikle.

Tenk Sammen handlingsveileder er KBUs felles modell og samhandlingsavtale for tidlig og koordinert innsats rundt gravide, barn, unge og familier som vekker undring eller bekymring.

Puls-måleren er en felles undersøkelse for ansatte i alle tjenester for barn og unge i Sandefjord. Her vurderer ansatte egen kompetanse med utgangspunkt i kompetanserammeverket, relasjoner til samhandlende instanser, og hvilke områder de trenger å utvikle.

En positiv utvikling

På Fevang skole har arbeidet konkret blant annet handlet om hvordan konflikter utvikler seg, og hvordan de kan stoppes før de eskalerer.

– Hverdagsrasismen er til stede her også, som mange andre steder. Det er ikke store hendelser, men mikroaggresjoner gjentatte ganger gir en dårlig skolehverdag for elevene, sier Nilsen.

Gjennom Puls‑målingen så de behov for økt kompetanse på området. Med utgangspunkt i kompetanserammeverket valgte lærerne ut relevante temaer, som eskalering og de‑eskalering av konflikter.

– Den runden vi har hatt med dette i år, viser en utvikling fra i fjor. Lærerne forteller at de kan mer nå og at kompetansen deres har økt, sier Nilsen.

Mer trygghet

I stedet for å ta i bruk enkeltstående tiltak i møte med ulike situasjoner i skolehverdagen, handler arbeidet på Fevang skole om å systematisk kartlegge kompetanse, utfordringer og mulige tiltak. Kompetansen til de ansatte styrkes gjennom refleksjon, erfaringsutveksling og kontinuerlig arbeid med praksis.

May Lene Karlsen er tydelig på hvorfor det er nødvendig:

– Skolene og barnehagene føler seg ofte alene med komplekse utfordringer. Da er det viktig at de opplever å bli møtt av samhandlende instanser som forstår deres arbeidshverdag og mulighetsrom.

Når utviklingsarbeidet tar utgangspunkt i det lærerne selv opplever i hverdagen, oppstår også et eierskap til arbeidet. Det er ikke noe som kommer utenfra, men noe de bygger sammen.

Fra kommune til klasserom

Denne måten å jobbe på har ikke startet i klasserommet, men er godt forankret i Sandefjord kommunes plan- og styringssystemer.

Les også: Jobber systematisk med psykisk helse

Og resultatene fra Puls-måleren inngår handlings- og økonomiplaner og brukes som grunnlag for helhetlig virksomhetsstyring i kommunen.

Det betyr at erfaringene fra lærere og ansatte i skolen er med på å påvirke hvordan kommunen utvikler tjenester, hvilke områder som prioriteres, og hva man satser på over tid.

Denne koblingen mellom praksis og styring er også et sentralt poeng i den nye kommunepsykologirapporten.

Last ned: Kommunepsykologirapporten

I rapporten pekes det på at psykologkompetanse får størst effekt når den brukes i utvikling, planlegging og evaluering, ikke bare i møte med enkeltpersoner.

Et bredere blikk på psykisk helse

Helén Ingrid Andreassen, som sitter i nasjonalt folkehelsepolitisk råd, mener denne utviklingen er nødvendig.

Hun peker på at psykisk helse går igjen i mange av de største utfordringene i samfunnet – fra frafall i skolen til utenforskap i arbeidslivet – og at innsatsen derfor må være bredere enn behandling alene.

– Psykologer har jo et ganske stort repertoar med ting vi kan drive med, sier hun.

Den reviderte folkehelseloven, som trådte i kraft i januar 2026, understreker at arbeidet med helse skal være systematisk, kunnskapsbasert og rettet mot befolkningen som helhet.

Psykisk helse er en del av dette ansvaret.

Les også: Fra reparering til forebygging

På en skole som Fevang betyr det helt konkret at de ansatte jobber systematisk med hvordan en lærer møter en elev som er sint, hvordan en konflikt håndteres i skolegården, og hvordan et personale sammen reflekterer over det de står i.