Psykisk helse trenger styrking, ikke innsparinger

– Regjeringen ber tjenestene levere stadig mer, men gir dem i praksis mindre handlingsrom, sier Hanne Indregard Lind, president i Psykologforeningen.

Regjeringen har lagt frem forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026. Budsjettet kommer i en situasjon der helseforetakene allerede er under hardt økonomisk press, og der Stortinget nylig har bedt regjeringen om en kraftig styrking av behandlingskapasiteten innen psykisk helse og rus.

Psykologforeningen mener regjeringen ikke svarer på alvoret.

– Når helseforetakene ikke får kompensert for utgiftsveksten, betyr det i praksis nye innsparinger. Det rammer pasientene, fagmiljøene og muligheten til å bygge opp psykisk helsevern, sier Lind.

Sykehusene presses ytterligere

I revidert nasjonalbudsjett anslår regjeringen prisveksten i 2026 til 3,5 prosent og årslønnsveksten til 4,4 prosent. Arbeidsgiverforeningen Spekter peker på at helseforetakene ikke kompenseres fullt ut for økt pris- og lønnsvekst, og anslår at mangler rundt 1,7 milliarder kroner.

Spekter mener at dette må løses gjennom omstilling i sykehusene, som vi av erfaring vet betyr økt arbeidspress på de ansatte. Mange psykologer melder om at arbeidspresset allerede har blitt for høyt etter mange år med økte krav.

– Det går ikke an å både kreve kortere ventetider, høyere aktivitet og bedre tjenester, samtidig som økonomien strammes inn. Psykisk helse kan ikke styrkes med gode intensjoner alene. Det krever folk, tid og penger, sier Lind.

Hun er særlig bekymret for at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling nok en gang kan komme til å tape i konkurransen om ressursene i helseforetakene.

– Vi vet at psykisk helse ofte taper når helseforetakene må kutte. Derfor trenger vi styringsgrep som faktisk sikrer at psykisk helse ikke blir salderingsposten, sier Lind.

Stortinget har bedt om mer – ikke mindre

I mars vedtok Stortinget flere forslag for å styrke psykisk helsefeltet. Blant annet ber Stortinget regjeringen gjennomføre en kraftig styrking av behandlingskapasiteten innen psykisk helse og rus, med særlig vekt på flere døgn- og langtidsplasser. Stortinget ber også regjeringen legge frem en oppdatert og forsterket opptrappingsplan med en konkret plan for økt ressursinnsats og styringsgrep som sikrer at psykisk helse ikke taper i helseforetakene.

Psykologforeningen mener RNB går i feil retning.

– Stortinget har gitt regjeringen en tydelig beskjed: Kapasiteten i psykisk helse og rus må styrkes. Da holder det ikke å legge frem et revidert budsjett som øker presset på sykehusene, sier Lind.

Ikke en reell opptrapping

Regjeringen har tidligere varslet at opptrappingsplanen for psykisk helse skal styrke feltet med tre milliarder kroner over ti år. I statsbudsjettet for 2026 ble det foreslått 140 millioner kroner til opptrappingsplanen. Psykologforeningen har tidligere kritisert dette for å være for lite og for lite forpliktende, og har etterlyst en tydeligere prioritering av psykisk helse.

I revidert budsjett foreslås det heller ingen tydelig styrking av psykisk helse som svarer på Stortingets marsjordre. Psykologforeningen vil oppfordre partiene på Stortinget til å følge opp vedtakene om styrking av psykisk helse i behandlingen av budsjettforslaget.

Må sikre psykisk helse i både kommuner og sykehus

Psykologforeningen har lenge pekt på at psykisk helse må styrkes både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Psykologkompetanse må være en etablert del av kommunenes folkehelsearbeid, forebygging og helsehjelp, samtidig som spesialisthelsetjenesten må ha rammer som sikrer kapasitet og kvalitet.

Hun mener Stortinget må bruke budsjettbehandlingen til å rette opp kursen.

– Det er bred politisk enighet om at psykisk helse må prioriteres høyere. Da er det viktig at vi får et budsjett som trekker i riktig retning, sier Lind.