Bedre hjelp starter med tydelig ansvar

Psykisk helse var på dagsordenen under Arendalsuka. Feltet har både planer, ambisjoner og politiske løfter, men allikevel er det fortsatt mange som ikke får hjelpen de trenger, når de trenger den.

Gjennom flere debatter og panelsamtaler har Psykologforeningen løftet fram behovet for tydeligere ansvar, mer stabile tjenester og et sterkt faglig grunnlag for hjelpen som gis.

Hjelpen avhenger fortsatt av hvor du bor

– Riksrevisjonen viser at om du får hjelp eller ikke er avhengig av bosted. Det gjelder barn, unge, voksne og eldre, sa president i Psykologforeningen, Hanne Indregard Lind, under arrangementet Er «opptrappingsplanen» for psykisk helse på pause? Hvem har egentlig ansvaret for psykisk helse?

Her samlet brukere, pårørende, fagfolk og politikere seg til en diskusjon om prioriteringene i psykisk helse- og rusfeltet.

Arrangementet var i regi av Psykisk helse og rus NSF, Landsforeningen for pårørende og etterlatte innen psykisk helse og ROP-lidelser (LPP), Norsk psykiatrisk forening, Mental Helse og Psykologforeningen, de samme aktørene som står bak felleserklæringen om bedre psykisk helse.

Les om: Felleserklæringen om bedre psykisk helse

Utgangspunktet var alvorlig: Riksrevisjonen har pekt på store geografiske forskjeller, uklare ansvarsforhold og manglende oppfølging av mål i tjenestene.

For Psykologforeningen er dette et av de viktigste spørsmålene i årets Arendalsuka: Hjelpen må ikke være avhengig av postnummer og kommuneøkonomi.

– Alle som trenger hjelp, får ikke det når de trenger det i dag, poengterte Lind.

Trenger stabile tjenester

Lind viste til at opptrappingsplanen fra 2023 har stort fokus på forebygging, folkehelsearbeid og utbygging av lavterskeltilbud.

Problemet er at midlene ikke nødvendigvis følger målene. En følgeevaluering fra Sintef viser at det er vanskelig å spore pengene, og at pressede kommuner kan bruke midlene til å saldere budsjettene.

Les også: Psykologforeningen mener rapporten bør bli et vendepunkt

– Vi trenger stabil finansiering av lavterskeltilbud i kommunene og en stabil struktur for å drifte disse tjenestene. Lavterskeltilbud for psykiske helsetjenester bygges opp, for så å bygges ned. Det gir stor uforutsigbarhet og variasjon i tjenestene, sa Lind.

Stortingsrepresentant leder for helse- og omsorgskomiteen, Kjersti Toppe (Sp), pekte på at det har vært flere politiske lovnader og opptrappingsplaner, men at effekten ute i tjenestene fortsatt lar vente på seg.

– Rapporten er trist lesing. Selv med gode planer er det et stort stykke igjen for å få effekt i tjenestene, sa Toppe.

Hun påpekte muligheten for et behov for øremerking av midler i en periode, for at det skal skje et nødvendig løft på feltet.

Statssekretær Ole Martin Slyngstadli (Ap) sier at dette er noe Regjeringen tar på største alvor.

– Det er store forskjeller i tjenestene i dag, men målet er at det skal være likeverdige tjenester i hele landet, sa han og la til:

– Dette handler om hvordan vi organiserer helsetjenestene i stort. Vi må tenke nytt om hvordan vi organiserer hele sektoren.

Én vei inn til riktig hjelp

Slyngstadli viser til at Regjeringen har satt i gang «Prosjekt X», som skal teste ut nye måter å løse problemer på. Blant annet trekker han fram prøveprosjektet «Én vei inn» i Sandefjord som lovende.

Modellen som prøves ut innebærer at kommunen og DPS gjør vurderingssamtaler med pasientene i fellesskap. På den måten kan pasienter få riktig hjelp på riktig nivå.

Les om: Én vei inn i Sandefjord

For Psykologforeningen handler dette om at tilgjengelig hjelp er avhengig av  styring, struktur og forpliktelse.

– Større andel midler bør gå til psykisk helse og rusfeltet, og man må lage strukturer for at det faktisk skal skje, sa Lind.

Hjelp handler også om innhold

Spørsmålet om hva slags hjelp som faktisk hjelper, ble løftet tydelig i arrangementet Psykisk helsehjelp som hjelper – det er mulig hvis vi tenker nytt, arrangert av Hjelpanettverket, Hamardialogene og Arendalshjelpa.

Her var utgangspunktet ikke bare hvordan tjenestene organiseres, men hva hjelpen består av.

Psykolog Birgit Valla, koordinator i Hjelpanettverket og stifter av Hamardialogene, stilte spørsmål ved om utfordringen først og fremst ligger i organiseringen av tjenestene, eller i innholdet i dem.

– Å stille spørsmålet om hva som har skjedd med deg er viktig, sammen med spørsmål som: Hva trenger du, hva strever du med, hva fungerer, hva gir mestring og hvilke ressurser har du? sa Lind.

Hun understreket at mennesker som strever må møtes med respekt, og at en diagnose ikke nødvendigvis sier alt om hvem man er, men kan være én del av en forståelsesramme, og for mange kan en diagnose være et viktig verktøy i videre forståelse og behandling.

Mer enn diagnose

Diskusjonen pekte på at tjenestene må tåle kompleksitet og at det må finnes et mangfold av behandlingstilbud for å gi pasienter reelle valgmuligheter. Uansett må hjelpen ta utgangspunkt i menneskets liv, behov og ressurser.

– Vi må fortsette å snakke om kompleksiteten i møte med mennesker som strever. Vi må ha en satsing på mer klinikknær forskning på psykisk helsefeltet. Vi må hele tiden utvikle faget og tjenestene, sa Lind.

Får ikke hjelpen de trenger

Barn og unges psykiske helse var også tema i debatten Hvem har egentlig ansvar for å hjelpe barn og unge som strever psykisk? arrangert av Psykisk helse og rus NSF, Sørlandet sykehus og Psykologforeningen.

Her presenterte Riksrevisjonen funn fra sin undersøkelse av tjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser.

Funnene peker på store hull i dagens tilbud. Blant annet har 20 prosent av kommunene ikke knyttet psykolog til seg, og to av tre kommuner kan ikke tilby rask psykisk helsehjelp til ungdommer når de har behov for det.

Fagsjef i Psykologforeningen, Lars Conrad Moe, pekte på et av de mest alvorlige funnene: Hvor godt tilbud barn og unge får, kan avhenge av hvor de bor.

– Kompetansekrav burde være et minstekrav. Vi har bygget for mye av førstelinjen på enkeltpersoner, og ikke på tverrfaglige, robuste tjenester, sa Moe.

Han understreket at mange barn og unge ikke først og fremst trenger mer spesialisthelsetjeneste. De trenger riktig hjelp tidligere.

Må beholde kompetansekravene

Moe pekte på at kommunenes ansvar må tydeliggjøres, og psykiske helsetjenester for barn og unge må være mer enn forebygging og samtalestøtte.

I panelsamtalen løftet visepresident Chris Margaret Aanondsen fram bekymringen for at Kommunekommisjonens forslag om å fjerne kompetansekrav kan trekke utviklingen i feil retning.

– Flere kommuner har ikke tilbud til barn og unge som strever psykisk. Kompetansekravene er noe av det som har bidratt til å bygge kompetanse, sa Aanondsen.

Det var bred enighet blant fagfolk, sykepleiere, pårørenderepresentanter og Psykologforeningen om at hjelpen må komme nærmere barnas hverdag.

Barn og unge må møtes der de er, før problemene vokser seg store.

Les også: – Vi vet at kompetansekravene virker

Vi får mer av det vi teller    

I debatten Hva teller vi, og hva teller egentlig i psykisk helsevern? utfordret psykologspesialist Filip Myhre og forsker Ingvild Finsrud fra Modum Bad hvordan psykisk helsevern måles og styres.

De to psykologene argumenterte for at tjenestene i større grad bør undersøke om pasientene faktisk blir bedre, ikke bare hvor mye aktivitet som produseres.

For Psykologforeningen handler ikke spørsmålet om man skal måle, men hvordan målingene brukes.

– Når man får tilbakemeldinger i løpet av behandlingen kan man justere behandlingen, noe som kan gi bedre resultater, sa Hanne Indregard Lind.

Hun pekte på at slike verktøy brukes mange steder, og at de er særlig verdifulle i lokalt forbedringsarbeid og i møtet mellom pasient og behandler.

Samtidig advarte hun mot å gjøre tall til et mål i seg selv. Målinger kan bidra til bedre kvalitet, men de kan også skape uheldige vridningseffekter dersom de kobles direkte til ressurser eller risiko for nedleggelse av tilbud.

– Jeg har blitt stadig mer opptatt av målingens skyggesider, sa Lars Erik Flatø, daglig leder i Fagforbundet og medlem av helsereformutvalget.

Fra politiske mål til faktisk hjelp

I årets debatter og samtaler er det noen budskap som går igjen:

Hjelpen må bli mindre avhengig av hvor folk bor, barn og unge må få riktig hjelp tidligere, og kommunene trenger mer stabile og kompetente psykiske helsetjenester.

Stortinget ba i mars i år om en forsterket opptrappingplan for psykisk helse.

– Dette er en mulighet til å få på plass tiltak som sørger for at psykisk helse prioriteres, og at opptrappingsplanen gir faktisk opptrapping, mener Lind.