Ofte stilte spørsmål om spesialistutdanningen

Spørsmålstegn

 

 

Generelt

Hva er kravene i spesialistutdanningen?

Felles for alle spesialitetene er at du må ha:

  • Norsk autorisasjon som psykolog
  • Fem årsverk praksis som psykolog etter autorisasjon
  • 240 timer veiledning
  • 256 timer kurs og
  • Et godkjent skriftlig arbeide

Det er ulike krav til de ulike spesialitetene. Dette finner du ved å lese utfyllende bestemmelser og målbeskrivelse for den aktuelle spesialitet.

Hva skal ligge ved søknaden når jeg skal søke om spesialistgodkjenning?

I tillegg til utfylt søknadsskjema må du legge ved alle tjenestebevis, praksisattest, veiledningsattester. Det skriftlig arbeidet må være godkjent. Her kan du laste ned skjemaer.  

Praksis

Hvordan finner jeg ut hva som er krav til praksis i spesialistutdanningen?

Du finner praksiskravene for den enkelte spesialitet i utfyllende bestemmelser for obligatorisk program og i målbeskrivelsen for valgfritt program. Det er forskjellige praksiskrav til de ulike spesialitetene. Pass på at du har riktig praksis når du tar obligatorisk kurs og valgfritt kurs.

Samtidighet i praksis, veiledning og kurs

I reglementet for spesialistutdanningen pkt. 6 vises det til at det er krav til overveiende samtidighet i praksis, veiledning og kurs. Her er det vesentlig at du oppfyller krav til samtidighet i praksis, kurs og veiledning – og at kravet oppfylles på alle programmene. Det betyr at du må ha mer enn 50 % samtidighet mellom kurs, praksis og veiledning på alle program.
Fellesprogrammet: Du må da ha mer enn 30 timer veiledning, 48 timer kurs og 6 mnd. praksis samtidig.
Obligatorisk program: Du ha mer enn 60 timer veiledning, 48 timer kurs og 1,5 år praksis samtidig. Praksis må være voksenpraksis når du tar obligatoriske kurs til spesialiteten i voksenpsykologi osv.
Valgfritt program: Du må da ha mer enn 30 timer veiledning, 32 timer kurs og 6 mnd. praksis samtidig.
Obligatorisk program uten valgfritt program: Du ha mer enn 90 timer veiledning, 80 timer kurs og 2 år praksis samtidig i spesialiteten i psykoterapi, organisasjonspsykologi og nevropsykologi.

Jeg har arbeidet som psykolog og fått veiledning i noen år før jeg begynte på Fellesprogrammet. Teller det med når jeg skal søke om spesialistgodkjenning?

Praksis som psykolog og veiledning du har mottatt etter autorisasjon kan telle i spesialistutdanningen hvis det er relevant for aktuell spesialitet. Det forutsetter at du og veileder har skrevet, og sendt inn til Psykologforeningen, standard veiledningskontrakt  og at du har fått veiledningsattest  og praksisattest som du finner i vår skjemaoversikt.

Jeg har fått tilbud om en 40 prosent stilling som psykolog, vil den praksisen telle i spesialistutdanningen?

Nei, minste godkjennbare praksis er 50 prosent. 50 prosents stilling i ett år godkjennes som ½ årsverk praksis. All deltidspraksis omregnes til hele årsverk.

Jeg har fått tilbud om et fire måneders engasjement i 100 prosent stilling som psykolog, vil denne praksisen telle i spesialistutdanningen?

Nei, praksis som  kan godkjennes må være av minimum seks måneders varighet.

Veiledning

Hvordan finner jeg ut hva som er krav til veiledning i spesialistutdanningen?

Du finner kravene til veiledning i utfyllende bestemmelser for veiledning.

Arbeidsgiver vil at gruppeveiledningen skal være tverrfaglig, er det godkjent i spesialistutdanningen?

Nei, tverrfaglig veiledning godkjennes ikke i spesialistutdanningen for psykologer. For at gruppeveiledning skal være tellende må det foreligge veiledningskontrakt (standard), være maks 4 deltagere og alle må være psykologer. Veileder skal være psykologspesialist.

Hvor mange timer veiledning er det vanlig å få i uka?

Du skal ha totalt 240 timer veiledning i løpet av fem år. Vi anbefaler to timer i uken, eller 6 timer i måneden for å få nok timer totalt. Da har vi tatt høyde for ferie og noe fravær.

Har veileder taushetsplikt overfor arbeidsgiver når det avdekkes dårlig fagutøvelse under veiledning?

Veiledning har ikke bare til hensikt å bidra til utviklingen av psykologen. Veiledning er også en del av sykehusets kvalitetssikring av utredning og behandling pasientene får. Ved alvorlige tilfeller har man sannsynligvis en informasjonsplikt overfor sykehuset, og ikke bare en informasjonsrett. Aktivitetsretten og aktivitetsplikten er hjemlet i  helsepersonelloven § 17  .

I Rettsdata kommenterer Anne Kjersti Befring og Bente Ohnstad dette: ”Det er tilstrekkelig at forholdet innebærer en mulig fare; det er ikke nødvendig at skade har inntrådt. ”Fare for pasientens sikkerhet” skal i henhold til helsepersonellovens forarbeider tolkes strengt og innebærer at forholdet må være av en slik art at det er påregnelig/sannsynlig at pasientens helsetilstand kan forverres eller at pasienten påføres skade … Det kan også være enkeltpersoner som på bakgrunn av manglende personlige eller faglige kvalifikasjoner representerer en alvorlig fare for pasientens sikkerhet, for eksempel på bakgrunn av psykiske lidelser, rusmiddelmisbruk, manglende oppdatering av faglige kvalifikasjoner eller vilje til å innrette seg etter egne kvalifikasjoner.”

Dersom ikke sykehuset gjør noe etter at man har sagt fra, har man plikt til å melde fra til Helsetilsynet.

Hva gjør jeg når veiledningen ikke fungerer?

Ta det opp med veileder på en direkte og nøktern måte. Sannsynligvis merker også veilederen at noe ikke fungerer slik det skal. Kanskje blir dere enige om å endre ting ved veiledningen, eller dere blir enige om å avslutte. All veiledning bør være gjenstand for jevnlig evaluering mellom de to partene.

Fortsetter du veiledningen, så avtal når og hvor ofte dere skal evaluere hvordan det fungerer.

Kurs

Kan jeg ta valgfritt program før det obligatoriske?

Hvis det valgfrie programmet ikke bygger på et obligatorisk program kan du det. Men hvis et valgfritt program forutsetter gjennomført et spesifikk obligatorisk program må du ta det obligatoriske programmet først. Her må du være oppmerksom på at ikke alle valgfrie program gjelder til alle spesialiteter når du senere skal velge hvilken spesialitet du vil ha.

Kan jeg gå direkte over til valgfritt kurs når jeg er ferdig med kursrekken på obligatorisk program, selv om jeg ikke er ferdig med de tre årene praksis tilhørende obligatoriskprogram?

Ja, du kan ta valgfritt kurs selv om du ikke er ferdig med obligatorisk praksis, men kun hvis du har relevant praksis som passer til det valgfrie programmet. Du må uansett ha fem års praksis totalt sett, så du kan ikke bli ferdig før tiden. Pass på at du totalt sett har oppfylt alle praksiskravene.

Permisjon

Jeg er gravid og har akkurat begynt på en obligatorisk kursrekke. Kan jeg fortsette på kurs når jeg er i fødselspermisjon?

Det er krav til overveiende samtidighet mellom kurs, praksis og veiledning. Kravet om overveiende samtidighet betyr at man samtidig skal være i praksis, delta på kurs og ha veiledning i minimum 51 % av utdanningsløpet på 5 år. Det kan vurderes å gi anledning til å delta på kurs uten å være i samtidig praksis og veiledning, men dette kan ikke overstige 49 % av kurskravene. Du må sende skriftlig søknad om dette til utdanningsavdelingen.

Fravær

Hva er gyldig fravær?

Det er bindende påmelding til de enkelte kursene og det forventes deltakelse på hvert kurs og gjennom hele kurset. Ifølge våre retningslinjer er det kun fravær med sykmelding, rettsinnkalling eller militærtjeneste (eks. repetisjonsøvelse) som aksepteres som gyldig fravær. 

Se regler for av- og påmelding og for fravær .

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.