– Godt partssamarbeid er avgjørende

– Vi må også se nærmere på grepene for psykisk helse, sier president Hanne Indregard Lind.

Regjeringen la 13. juni frem Helsepersonellplan 2040. Planen legger opp til en ny og ressurskrevende utredningsprosess om spesialistutdanningen for psykologer til tross for at dette allerede er utredet i samarbeid med sentrale parter, uten at det er avklart hvilke problem som skal løses.    

– Når helseministeren samtidig løfter fram trepartssamarbeidet som grunnlag for arbeidet, er det spesielt uventet at det lanseres nye prosesser som ikke har vært en del av dialogen, sier Lind.

Les om: Spesialistutdanningen utredes

Lite fokus på psykisk helse

Psykologforeningen mener det er både riktig og nødvendig å få på plass en helhetlig plan for helsepersonell, men understreker at planen må gjenspeile hele bredden av utfordringene i tjenestene.

– I dag er det for lite fokus på psykisk helse, til tross for at behovene er store og økende, sier Lind.

---

– Skal vi lykkes fremover, må vi styrke de psykiske helsetjenestene – særlig i kommunene.

---

Hanne Indregard Lind

Hun peker på at sterkere kommunale tjenester er en forutsetning for å møte fremtidens behov og redusere belastningen på både spesialisthelsetjenesten og pårørende.

– Vi må i større grad forebygge, gi tidlig hjelp og sørge for at flere får riktig behandling til rett tid. Det vil også bidra til å avlaste både tjenestene og pårørende, og redusere behovet for mer inngripende behandling senere, sier hun.

Kommunene trenger kompetanse

Planen berører både organisering, kompetanse og oppgavefordeling i tjenestene. Psykologforeningen understreker at psykologkompetanse i kommunene er avgjørende for å sikre kvalitet og sammenheng i tilbudet.

– Skal kommunene lykkes med sitt oppdrag, må de ha tilgang på riktig kompetanse. Psykologer er sentrale både i behandling, forebygging og i utviklingen av gode tjenester lokalt, sier Lind.

Les også: – Vi vet at kompetansekravene virker

Psykologforeningen vil nå gå grundig gjennom planen og vurdere hvilke tiltak og virkemidler som faktisk kan bidra til å tette gapet mellom behov og kapasitet i tjenestene, og om effektberegningene er realistiske, for eksempel den store effekten av en digital førstelinje.

– Vi ser frem til å bidra konstruktivt i den videre politiske behandlingen. Skal denne planen få ønsket effekt, må den utvikles i samarbeid med partene i sektoren, og bygge på det trepartssamarbeidet regjeringen selv har løftet fram. Vi vil være tett på i det videre arbeidet, sier Lind.

Målet er en plan som er faglig forankret, bredt forankret politisk, og som faktisk gir bedre tjenester til pasientene i årene som kommer.