Fjerning av kompetansekrav kan gi større forskjeller, dårligere tjenester og mindre forebygging i kommunene. Det er en rekke fagmiljøer enige om.
Regjeringens forslag om å fjerne lovpålagte kompetansekrav i kommunale helse- og omsorgstjenester møter sterk motstand fra fagmiljøene.
Bekymringen ble tydelig løftet da Norsk psykologforening samlet politikere, fagforbund og organisasjoner til et frokostseminar i Oslo, i samarbeid med Norsk Ergoterapeutforbund og Norsk Sykepleierforbund.
Målet var å gi et kunnskapsgrunnlag for de politiske vurderingene som nå gjøres.
– Å fjerne kompetansekravene blir som å fjerne fartsgrensene for å unngå råkjøring, poengterte Hanne Indregard Lind, president i Psykologforeningen, under seminaret.
Kommunene har ansvar for å fremme psykisk helse, forebygge sykdom og behandle psykisk lidelse. Siden 2020 har det vært lovfestet at alle kommuner skal ha tilgang på psykologkompetanse.
Dette er kompetansekravet: «For å oppfylle ansvaret etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-1 skal kommunen ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog.»
– Fjerning av kompetansekravet vil gå ut over de som trenger velferdsstaten mest, og bidra til økte helseforskjeller i Norge, sa Lind.
Bakgrunnen for seminaret er regjeringens forslag om å fjerne kompetansekrav i kommunale helse- og omsorgstjenester.
Forslaget reiser grunnleggende spørsmål om hvordan kommunene skal kunne tilby bærekraftige, forsvarlige og likeverdige tjenester i årene som kommer.
Les også: Fallitterklæring for likeverdige helsetjenester– Dette handler om forebygging, mestring, å redusere lidelse og for tidlig død, sa Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund under seminaret.
Med flere eldre, færre ansatte og økende behov innen psykisk helse, er behovet for kompetanse større enn noen gang.
«Bevar kompetansekravet. Alt annet er bullshit.»
Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund
– Kompetansekravene ble innført for å sikre forsvarlige og likeverdige tjenester, og er spesielt viktig etter at kommunene har fått vesentlig flere oppgaver etter samhandlingsreformen, sa Lind.
Les også: Psykolog i kommunenMotstanden mot forslaget er også tydelig utenfor fagmiljøene. Over 28 000 personer har signert et nasjonalt opprop mot å fjerne kompetansekravene.
Tirsdag 9. juni ble signaturene overlevert til stortingsrepresentanter på Løvebakken.
Oppropet, som er initiert av LHL og støttes av en rekke organisasjoner, er tydelig: Stortinget må stoppe forslaget om å oppheve kompetansekravene.
Oppropet peker også på at kommunene allerede står i en krevende situasjon, med flere eldre, økende behov og knapphet på helsepersonell. Nettopp derfor må kompetansen styrkes, ikke svekkes.
Les mer: Opprop mot å fjerne kompetansekraveneRiksrevisjonen har pekt på at mange barn og unge ikke får hjelpen de trenger, og at tilbudet varierer betydelig mellom kommuner.
Frykten er at denne forskjellsutviklingen vil forsterkes dersom kravene fjernes.
«Det er ikke den norske velferdsstaten verdig og en fallitterklæring for likeverdige helsetjenester.»
Hanne Indregard Lind, president i Norsk psykologforening
Kompetansekravene fungerer som et viktig virkemiddel for å sikre at kommunene faktisk prioriterer nødvendig fagkompetanse. De bidrar til rekruttering, kapasitet og kvalitet i tjenestene.
– Da er lovkravet et viktig insentiv for kommunene til å drive nødvendig rekrutteringsarbeid. Og vi vet at det virker, poengterte Lind.
Les også: Likeverdige helsetjenester fordrer kompetanseEn sentral del av kritikken mot regjeringens forslag, handler om hva som faktisk skaper bærekraftige tjenester: Tidlig og proaktiv innsats.
Lisbet Kjøniksen og Einar Skjerpen fra Agenda Kaupang poengterte at man i møte med store samfunnsendringer må utvikle helsetjenestene og satse på fagkompetanse:
«Tidlig innsats krever mer fag, men er rimeligere.»
Einar Skjerpen
– Kognitiv svikt, ensomhet, risiko for underernæring og psykisk uhelse må fanges opp tidlig, derfor må fagkompetanse brukes tidlig i forløpet, sa Skjerpen.
Agenda Kaupangs rapport om kost-nytte av proaktiv innsats fra 2026, viser at små tiltak tidlig kan redusere behovet for mer omfattende og kostbare tjenester senere.
Foto: Amanda Gulbrandsen / Psykologforeningen
Foto: Amanda Gulbrandsen / Psykologforeningen
Konsekvensene av å svekke kompetansen merkes først og fremst av innbyggerne.
For personer med psykiske lidelser, eldre med sammensatte behov eller barn og unge som trenger tidlig hjelp, kan tilgjengelig kompetanse være avgjørende.
– Det er ikke så hjelpsomt for en ungdom i nød eller en voksen med psykoselidelse å måtte reise tre timer hver vei for å komme seg til en behandlingssamtale, sa Lind.
Ambisjonen om at folk skal få nødvendig helsehjelp der de bor, forutsetter at kommunene faktisk har fagpersonene som skal levere tjenestene.
Hvordan kompetansekravene forvaltes fremover, vil få betydning for både kvaliteten i tjenestene og tilliten til velferdsstaten.
Fagmiljøene er enige: Skal kommunene lykkes med å møte økende behov og sikre likeverdige tjenester, må kompetansen bygges opp.