Likeverdige helsetjenester fordrer kompetanse

Hvilken kommune du bor i, skal ikke være avgjørende for om du får hjelp når du trenger det. Likevel kan det bli konsekvensen dersom kommunekommisjonens forslag om å fjerne kompetansekravene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene blir tatt til følge.  

Likeverdige tjenester og psykisk helsehjelp i kommunene, der folk bor, er helt avhengig av at tjenestene har nødvendig kompetanse. 

Stortinget vedtok kravet om psykologkompetanse i kommunene i 2017. Målet var at flere skulle få hjelp tidlig og nær der de bor. Kravet trådte i kraft i 2020, og utviklingen siden har vært god: I dag har rundt fire av fem kommuner tilgang til psykologkompetanse.  

Dette er en positiv utvikling vi må bygge videre på, ikke reversere. Særlig nå som det forventes at det vil komme en bølge av oppgaver og utfordringer innover kommunene, må vi rigge oss på måter som kan møte dette. Vi må ruste opp i kommunene, ikke svekke dem.   

Kommunene er førstelinja vår. Der oppdages mange psykiske helseutfordringer, og der skal du kunne få hjelp med ulike problemstillinger og lette til moderate lidelser. Det kan gjelde barn som strever i skolen, familier i krevende situasjoner, samt voksne og eldre som opplever psykisk uhelse eller rusproblemer. Også de med alvorlig psykisk lidelse og/eller rusproblemer bor i en kommune.

Psykologene bidrar både med behandling og forebygging, samtidig som de gir faglig støtte til andre tjenester. Det styrker helheten i tilbudene og kan bidra til økt trivsel, fellesskap og tilhørighet i lokalsamfunnet.

---

Hvilken kommune du bor i, skal ikke være avgjørende for om du får hjelp når du trenger det.

---

Fjerner vi kompetansekravene, risikerer vi større og uønskede forskjeller mellom kommuner. Små kommuner med presset økonomi og utfordringer med rekruttering, blir sannsynligvis hardest rammet. Stillinger uten tydelig lovforankring vil lettere forsvinne, og distriktene blir særlig sårbare, der befolkningen i tillegg ofte har begrenset tilgang til spesialisthelsetjenester. 

Lange reiseavstander er en barriere for mange. Når tilbudet ikke finnes lokalt, øker risikoen for at problemer utvikler seg før folk søker og får hjelp. Tidlig innsats og forebygging svekkes, noe som går ut over både barn, unge og voksne som har behov for helsehjelp. Det påvirker også deres pårørende, og det kan ha betydning for sykefraværet. 

Likeverdige helsetjenester er et grunnleggende prinsipp i velferdsstaten. Det innebærer at nødvendig kompetanse i tjenestene må sikres, også utenfor de største byene. Nå er det mange kommuner som opplever stram økonomi og krevende prioriteringer, men løsningen kan ikke være å svekke faglige krav.  

Kommunene melder om behov for forenkling, men å fjerne kompetansekrav er likevel ikke veien å gå. Det vil bli kostbart på sikt, og det kan svekke rekrutteringen til kommunene i enda større grad. 

Dersom kommunene mangler ressurser til å oppfylle kravene, må man heller styrkemulighetene deres til å rekruttere og ansette nødvendig personell, ikke senke ambisjonene for innbyggernes helsetilbud.  

Psykologkompetanse i kommunene er en forutsetning for tidlig innsats, forebygging og kunnskapsbasert hjelp. Det er en investering som gagner innbyggerne og hele lokalsamfunnet. 

Geografi skal ikke være avgjørende for hvem som får hjelp og hvem som ikke får det. Alle har en psykisk helse, uavhengig av hvilken kommune man bor i, og kommunale psykologer gjør en forskjell.  

Skal vi få til likeverdige helsetjenester i hele landet, må denne kompetansen finnes der folk bor. Fornuftige endringer og forbedringer skal vi alltid jobbe for, men disse må gjennomføres i tråd med prinsippet om likeverdige helsetjenester.