Spesialistutdanningens faglige forankring
Kursene er det som ofte diskuteres når det gjelder spesialistutdanningen, mens veiledet praksis utgjør det faglige fundamentet.
Hva vil skje med spesialistutdanningen fremover? Dette er et spørsmål som opptar mange psykologer.
Helsedirektoratets anbefaling om en mulig etablering av offentlig utdanning og godkjenning skaper stor usikkerhet for psykologer i spesialisering, spesialister, fagutvalg og ledere.
Det er ofte slik at oppmerksomheten på spesialistutdanningen retter seg mot kurs, praksiskrav og organisering, men mye av det som opprettholder kvaliteten i utdanningen, ikke er like synlig fra utsiden.
Kursene utgjør bare 256 timer av de fem årene, og veiledningen 240 timer. Det betyr at over 94 prosent av tiden er psykologene i praksis, i møte med pasienter, brukere og familier rundt om i hele landet.
Det er denne praksisen spesialistkompetansen bygges på. Det er her teoretisk kunnskap integreres i praksis.
Samtidig vet vi at både geografisk avstand og fravær fra arbeid kan oppleves som krevende for tjenestene og psykologene, selv om kursene utgjør en liten andel av den totale arbeidstiden.
– Mye av det som opprettholder kvaliteten i utdanningen, er ikke like synlig fra utsiden.
Bak den integrerte læringen i spesialistutdanningen står fagutvalgene for våre 12 spesialiteter og for felleselementene. Her sitter psykologspesialister med bred erfaring som klinikere, forskere og ledere, i tillegg til psykologer i spesialisering. Disse rekrutteres fra hele landet og representerer både by og distrikt.
Psykologene i fagutvalgene følger samfunnsutviklingen gjennom eget praktisk arbeid på tvers av arbeidsplasser, både som ansatte og ledere. Medlemmene av utvalgene rekrutteres åpent for hver landsmøteperiode, og vi jobber for å sikre god bredde og representativitet.
De bidrar med å revidere læringsmål, vurdere praksiskrav opp mot sluttkompetanse, og sørger for at utdanningen forblir relevant i tjenestene; fra forebygging og systemarbeid til behandling. Medlemmene investerer tid og faglig engasjement i sine ulønnede verv.
Dette sikrer høy kvalitet i utdanningen og bidrar til at ordningen drives innenfor begrensede ressurser. Samtidig vet vi at ulønnede verv kan være krevende å påta seg. Fagutvalgenes innsats er likevel et av de mest verdifulle elementene i dagens utdanning, et fundament som er lett å ta for gitt. Det betyr ikke at dagens utdanningsmodell er perfekt. Vi må tåle å diskutere både dagens ordning og alternative løsninger på et godt kunnskapsgrunnlag. Myndighetenes ønske om mer innflytelse på spesialistutdanningen er forståelig.
Vi ønsker et felles forum for myndigheter, tjenestene og oss som profesjonsforening velkommen. Et slikt forum kan samordne kunnskap og behov og sikre at riktig kompetanse finnes i de ulike delene av tjenestene. Det forutsetter at de som kjenner hverdagen, faget og pasientenes behov, sitter rundt samme bord. Systematiske innspill fra tjenestene og psykologer i spesialisering er viktige for å tilpasse og jevnlig forbedre spesialistutdanningen.
– Vi må tåle å diskutere både dagens ordning og alternative løsninger på et godt kunnskapsgrunnlag.
Skal vi sikre trygge tjenester, kompetente spesialister og bærekraftige fagmiljøer, må vi bygge videre på det som allerede virker, og videreutvikle det som trenger forbedring. I debatten er det viktig å løfte frem fundamentet som bærer spesialistutdanningen i dag: fagutvalgenes grundige og langsiktige arbeid.
Fagutvalgene legger ned en iherdig innsats. Ved å støtte oss på deres arbeid og erfaring, kan vi videreutvikle spesialistutdanningen, sammen med tjenestene og med myndighetene, i takt med samfunnets behov. Det gjør oss bedre rustet til å sikre tjenester av høy kvalitet også i fremtiden.