Hopp til hovedinnhold

Samfunns- og allmennpsykologi

Samfunns- og allmennpsykologen skal ha en bred og generell kunnskap om livskvalitet, psykisk helse, psykososiale problemer og psykiske vansker og lidelser. Mennesker forstås og gis hjelp og behandling i sin sosiale kontekst. Fagområdet omfatter derfor kunnskap om individet, familien og samfunnet.

Samfunnspsykologisk arbeid bygger på forståelsen av samspillet mellom mennesker og forhold i miljøene rundt dem, og hvordan samfunnet og samfunnsstrukturene fungerer og påvirker enkeltpersoner, grupper og lokalsamfunn. Målet er å bidra til livskvalitet og mestring i menneskers hverdag. Arbeidsmetodene er formidling, konsultasjon, veiledning, undervisning, tjenesteutvikling, prosjektorganisering, evaluering og planarbeid.

Allmennpsykologisk arbeid viser til psykologers kliniske arbeid med brukere og pårørende. I dette arbeidet møter psykologen ulike målgrupper med et bredt spekter av psykologiske og psykososiale problemstillinger.

Spesialister i samfunns- og allmennpsykologi ha kunnskap om:

  • Grunnleggende prinsipper for lavterskelarbeid, for eksempel
    - Rammer
    - Tidlig oppdagelse og intervensjon
    - Valg av kartleggingsverktøy og metoder
    - Kunnskap om hvordan medvirkning og brukerinnflytelse kan styrkes
  • Brukermedvirkning og systematisk tilbakemelding som ledd i kvalitetssikring av egen praksis
  • Pårørendeperspektivets relevans for praksis
  • Prinsipper for samhandling og tverrfaglig arbeid og teamarbeid
  • Kartlegging, organisering og tilpasning av tjenestetilbud for å imøtekomme befolkningens behov og utnytte de samlede ressursene på en best mulig måte
  • Prinsipper for prosjektering, implementering og evaluering av utviklings- og kvalitetsarbeid
  • Samfunns- og systemmessige strukturer og betingelser som styrer psykologenes virksomhet (herunder aktuelle lover og føringer)
  • Grunnleggende begreper, teorier og modeller i folkehelsearbeid
  • Helsetilstanden i befolkningen (epidemiologi) med særlig fokus på de vanligste psykiske helseplagene og hvilke grupper som har økt risiko
  • Hvordan helse og trivsel skapes gjennom interaksjonen mellom individ og dets kontekst under hele livsløpet, hva som er sentrale risiko- og beskyttelsesfaktorer på individnivå, miljø og samfunnsnivå, samt hvordan disse samspiller
  • Sosial ulikhet i helse og psykososiale mekanismer som bidrar til slik ulikhet
  • Grunnleggende kunnskap om valg og utvikling av forebyggende og helsefremmende tiltak  

Psykologen skal utvikle følgende ferdigheter:

  • Vurdering av hjelpebehov og hvem/hvilke nivå som best kan ivareta behandling og oppfølging
  • Arbeide etter sentrale prinsipper for førstegangsvurderinger og lavterskelarbeid
  • Systematisk arbeid med brukerinvolvering
  • Integrere den samfunnspsykologiske forståelsen i det kliniske arbeidet, for eksempel gjennom en mestringsorientert tilnærming og dialog med og psykoedukasjon til foreldre, ektefelle eller andre pårørende samt barnehage, skole, arbeid, institusjon eller nærmiljø
  • Fremme samarbeid og flerfaglighet i det enkelte møte/sak og gjennom arbeid på systemnivå
  • Utforme veilednings- og konsultasjonstilbud som oppleves hensiktsmessig og tilgjengelig for samarbeidspartnere
  • Identifisere og formidle muligheter og virkemidler for å yte bedre tjenester
  • Utvikle, planlegge, implementere og evaluere helsefremmende og forebyggende innsatser
  • Bidra med psykologisk kunnskap i oversiktsarbeid knyttet til befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer (gjennom kartlegging og analyse), samt vurdering av hvordan ulike behov kan ivaretas i lokalt planarbeid
  • Bruke og formidle kunnskap om påvirkningsfaktorer og årsaksmekanismer i systemarbeid og samarbeid med ulike tjenester og sektorer, for eksempel i   skoleklasser, institusjoner, på arbeidsplasser eller i lokalmiljø
  • Formidle hvordan utfordringer knyttet til den psykiske helsetilstanden i befolkningen kan imøtekommes gjennom forebyggende og helsefremmende innsatser og i samfunnsplanleggingen
  • Bidra i vurderingen av kunnskapsgrunnlaget for ulike innsatser, kunne problematisere de ulike forebyggingsbegrepene og forklare forebyggingsparadokset
  • Involvere ulike kommunale instanser og sivilsamfunnet (der det er aktuelt), for å få et best mulig tjenestetilbud og bidra til et helsefremmende lokalmiljø for befolkningen

For å kunne starte på de obligatoriske kursene til spesialiteten må du ha fullført fellesprogrammet.

Du må også være i godkjent praksis som psykolog og motta veiledning samtidig som du går på kurs.

Obligatoriske kurs og valgfritt program kan ikke gjennomføres samtidig.


  • Minimum tre årsverk med samfunns- og allmennpsykologisk praksis
  • Minimum 120 timer veiledning av spesialist i samfunns- og allmennpsykologi
  • Minimum 96 timer kurs
  • Skriftlig arbeid

Psykologer som følger kursene på det obligatoriske programmet skal også være i praksis og motta veiledning som er relevant for den valgte spesialiteten.


Til spesialiteten i samfunns- og allmennpsykologi godkjennes følgende valgfrie program:

  • Allmennpsykologi
  • Arbeidspsykologi
  • Eldrepsykologi
  • Gruppeterapi
  • Klinisk helsepsykologi
  • Organisasjon og ledelse
  • Parterapi (krever gjennomført obligatorisk program)
  • Psykologfaglig arbeid med barn, unge og familier
  • Psykologfaglig arbeid med barn og unges omsorgsbetingelser (krever gjennomført obligatorisk program)
  • Psykoterapeutisk metode for barn og unge (krever gjennomført obligatorisk program)
  • Rus- og avhengighetspsykologi
  • Systembasert arbeid med familier
  • Forståelse, utredning og tiltak ved kognitive vansker hos barn og unge (krever gjennomført obligatorisk program)
  • Habiliteringspsykologi
  • Psykologer som veileder andre yrkesgrupper

Kurskalender (meld deg på)