Ny målbeskrivelse for samfunns- og…

OBS! Denne målbeskrivelsen gjelder for oppstart av kursrekker fom. 1. januar 2025. Frem til da er den gamle målbeskrivelsen gjeldende.

1. Innledning

Målbeskrivelsen skal tydeliggjøre målet med videreutdanningsprogrammet og hvilke utdanningsaktiviteter som skal bidra til at psykologene utvikler forventet kompetanse. Dokumentet skal beskrive:

Samfunnsoppdraget til spesialister i samfunns- og allmennpsykologi, arbeidsoppgaver, roller, funksjon og virkeområde
Kompetansene til spesialister i samfunns- og allmennpsykologi
De ulike læringsaktivitetene som skal bidra til utvikling av kompetansene
Grunnlaget for vurdering av egen utvikling og egne prestasjoner
Grunnlaget for veiledernes tilbakemeldinger på psykologenes utvikling underveis i utdanningen og bedømming av faktisk læringsutbytte til slutt

Spesialistutdanningen skal bidra til at spesialister i samfunns- og allmennpsykologi utøver sitt yrke i overenstemmelse med de fagetiske og samfunnsmessige krav.

Gjennom kurs, praksis, veiledning og skriftlig arbeid er målet å gi psykologene en særskilt metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse i sitt arbeide til det beste for brukerne.

Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert praksis. Det vil si prinsippet om at all psykologvirksomhet skal baseres på en integrering av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.

2. Beskrivelse av spesialiteten

2.1 Definisjon

Samfunns- og allmennpsykologisk arbeid sikter mot å fremme livskvalitet og psykisk helse for den enkelte og grupper i samfunnet.

En spesialist i samfunns- og allmennpsykologi skal ha bred kunnskap om livskvalitet, psykisk helse, psykososiale problemer og psykiske vansker og lidelser. Mennesker forstås og gis hjelp i sin sosiale kontekst. Spesialisten forstår betingelser i samfunnet som påvirker menneskers liv og helse og søker å endre disse, for eksempel gjennom å delta i det lokale folkehelsearbeidet.

Samfunnspsykologisk arbeid bygger på forståelsen av samspillet mellom mennesker og forhold i miljøene rundt dem, og hvordan samfunnet og samfunnsstrukturene fungerer og påvirker individ, grupper og samfunn.

Allmennpsykologisk praksis viser til spesialistens kliniske arbeid med enkeltindividet og pårørende. Spesialisten har kompetanse til å møte ulike målgrupper med et bredt spekter av psykologiske og psykososiale vansker. Forståelsen av konteksten og miljøet den enkelte lever i er sentralt for arbeidet.

2.2 Funksjon og virkeområde

Spesialisten i samfunns- og allmenpsykologi arbeider individ-, system- og samfunnsrettet. Virkeområder for samfunns- og allmenpsykologens arbeid er egen tjeneste og organisasjon, ulike deler av kommunale og regionale system, samt lokalmiljøet og storsamfunnet.

Det samfunnsrettede arbeidet kan bestå i å bidra til kvalitet- og tjenesteutvikling, samt hensiktsmessig samarbeid mellom ulike tjenester, instanser og fagmiljøer. Innbygger- og brukerinvolvering er en del av dette. Spesialisten formidler psykologisk kunnskap på ulike nivå, både i egen tjeneste og som innspill i politiske og administrative beslutningsprosesser. Spesialisten kan bidra i forebyggende og helsefremmende innsatser, og overordnet arbeid knyttet til folkehelse og samfunnsutvikling. Samfunnspsykologien skal styrke psykologfaglig forståelse i egen tjeneste eller organisasjon. Arbeidsmetodene kan være formidling, konsultasjon, veiledning, undervisning, tjenesteutvikling, prosjektorganisering, evaluering og planarbeid.

Det allmennpsykologiske arbeidet har fokus på menneskers ressurser, medvirkning og mestring. Arbeidet utføres i samarbeid med den enkeltes kontekst, som familie, venner, arbeidsgiver, ansatte i skole og barnehage, helsesykepleier, fastlege, og andre aktuelle samarbeidspartnere. Hovedformålet er å gi hjelp ved psykososiale utfordringer og å forebygge og behandle psykiske plager og lidelser. Spesialisten er sentral i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid på tvers av nivå og aktører.

Spesialisten møter ulike målgrupper med et bredt spekter av psykologiske og psykososiale problemstillinger. I tillegg til kompetanse på psykiske plager og lidelser bruker psykologer i allmennpsykologisk praksis kunnskap om normal fungering og hva som fremmer og hemmer helse og livskvalitet. Forståelsen av hvilke kontekster den enkelte inngår i er sentralt for allmennpsykologens arbeid. Arbeidsmetodene er rettet mot individer eller grupper i hele livsløpet. De kan bestå av kartlegging, utredning, diagnostisering, veiledning og behandling, eller forebyggende og helsefremmende arbeid. Innsatsen rettes både mot forhold som påvirker den enkelte og forhold som vedkommende selv kan påvirke.

2.3 Roller og oppgaver

Samspillet mellom et allmennpsykologisk og samfunnpsykologisk perspektiv styrker psykologens kompetanse til å bidra på tvers av nivå, og til å utføre arbeid som favner både individ- system og samfunnsrettede oppgaver. Disse perspektivene beriker hverandre, er gjensidig utfyllende og møter fremtidens krav til psykologers rolleutforming.

En allmennpsykologisk rolleutforming spisser innsatsen mot individuell kartlegging og psykologisk behandling, med utgangspunkt i en kontekstuell forståelse.

En samfunnspsykologisk rolleutforming retter seg mot system- og utviklingsarbeid og helsefremmende og forebyggende innsatser, med utgangspunkt i teoretisk kunnskapsgrunnlag og kliniske erfaringer. Slikt arbeid inkluderer forståelse av rammer og strukturer som kan bidra til dårlig livskvalitet og sykdom hos enkeltindividet og i befolkningen. Oppgavene kan også være av mer utviklingsmessig karakter og inkludere bidrag i planarbeid, utredninger og tjeneste- og metodeutvikling.

Spesialisten kan arbeide med oppgaver som innebærer helsefremming, forebygging, kartlegging, behandling, rehabilitering, habilitering og pleie- og omsorgsformål. Arbeidet kan være i direkte eller indirekte kontakt med enkeltindivider eller grupper.

De kliniske erfaringene fra det allmennpsykologiske arbeidet benyttes på samfunnspsykologisk nivå, gjennom for eksempel tjenesteutvikling eller helsefremmende og forebyggende tiltak. Spesialister i samfunns- og allmennpsykologi har ofte en bred og fleksibel rolleutforming, avhengig av hvilke oppgaver som skal løses og den konteksten de til enhver tid befinner seg i. Eksempler på oppgaver er samfunnsplanlegger, leder, prosjektansvarlig, folkehelsekoordinator, konsulent, teamleder, veileder, rådgiver og behandler.

Spesialisten er orientert om lovverk og sentrale føringer og kan også argumentere for anvendelse av psykologisk kunnskap ved beslutninger som kan påvirke befolkningens psykiske helse og trivsel. Spesialisten må derfor være godt kjent med og ta nødvendig hensyn til samfunnets økonomi, og bidra til at helsetjenestene fordeles i henhold til allmenne prioriteringsnormer. Spesialisten skal kjenne til hvordan unødige eller overflødig kostbare tiltak kan unngås, men er også ansvarlig for å melde fra om ressursmangler som går utover faglig forsvarlighet.

3. Kompetanse

I denne delen av målbeskrivelsen vil det forventede læringsutbyttet (kompetansene) beskrives. Kompetansene danner grunnlaget for tilbakemeldinger fra veileder underveis og vurdering av faktisk læringsutbytte til slutt. Kompetansene utvikles gjennom ulike læringsaktiviteter. Læringsaktivitetene vil beskrives i neste kapittel.

Utøvelse av yrket som spesialist i samfunns- og allmennpsykologi krever både høy profesjonskompetanse (generell), og spesifikke metodekompetanser og samarbeidskompetanser (handlingskompetanser). Gjennom praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid forventes det at psykologene utvikler disse. Psykologspesialistenes kunnskap kommer til syne gjennom å utvise forståelse av fakta, teorier, begreper og prinsipper. Forståelsen gir forutsetninger for å se sammenhenger og trekke egne slutninger.

Ferdighetene er den evnen spesialisten har til å anvende kunnskapen som grunnlag for å løse problemer og oppgaver.

3.1 Målgruppe

Spesialistutdanningens primære målgruppe er psykologer som har gjennomført fellesprogrammet og som ønsker å forstå hvordan psykisk helse og livskvalitet påvirkes av ulike samfunns- og livsbetingelser.

Det obligatoriske programmet er relevant for psykologer som er ansatt i et departement, direktorat, på ulike nivå i stats- og kommuneforvaltningen eller i fagområder innenfor spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester.

3.2 Generell kompetanse

«Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner i utdannings- og yrkessammenheng, gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning» (Nasjonalt klassifikasjonsrammeverk for livslang læring)

Den generelle kompetansen som psykologspesialist innebærer å kunne:

Løse komplekse faglige problemstillinger og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet
Anvende fagetiske prinsipper i tråd med Etiske prinsipper for nordiske psykologer i komplekse problemstillinger og dilemmaer
Sørge for brukermedvirkning på ulike nivåer (individ-, tjeneste- og systemnivå)
Lede strategisk tjenesteutvikling
Reflektere over potensielle konsekvenser som sosial og kulturell bakgrunn, samt personlige erfaringer kan ha på egen profesjonalitet, og opptre respektfullt i møte med individer og grupper
Kritisk analysere og formidle egne faglige erfaringer og kompetanse
Ivareta digital sikkerhet og bistå i faglig kvalitetssikring i utviklingen av teknologiske løsninger, både på individ- og systemnivå
Anvende kunnskap om andre faggrupper for å kunne samhandle tverrfaglig og på tvers av virksomheter og nivåer

3.3 Spesifikk kompetanse

Spesifikke kompetanser, kunnskaper og ferdigheter utvikles gjennom praksis, veiledning, deltagelse på kurs, skriftlig arbeid, og ved fordypning i anbefalt litteratur.

3.3.1 Kunnskap

Gjennom det obligatoriske programmet skal spesialister i samfunns- og allmennpsykologi få økt kunnskap om:

Folkehelseteori og hvordan anvende denne teorien i arbeid med helsefremming og forebygging
Prinsipper for allmennpsykologisk arbeid
Forvaltningssystemet, samt relevante lover og føringer som ligger til grunn for eget arbeid
Tjenesteutvikling
Tverrfaglig samarbeid, veiledning, konsultasjon og formidling
Prosjekt- og prosessarbeid
Hvordan implisitte kulturelle verdier påvirker samfunnsdeltagelse og måten vi utvikler og utfører tjenester

3.3.2 Ferdigheter

Det obligatoriske programmet skal bidra til at psykologen utvikler ferdigheter i å:

Kartlegge og analysere befolkningens helsetilstand
Samarbeide med ulike samfunnsaktører for å skape trygge og helsefremmende lokalmiljø
Identifisere og formidle muligheter og virkemidler for å yte bedre tjenester
Utvikle, planlegge, implementere og evaluere helsefremmende og forebyggende innsatser på universelt, selektivt og indikativt nivå
Fremme samarbeid og tverrfaglighet
Formidle psykologisk kunnskap til ulike tjenester og sektorer
Planlegge og lede utviklingsarbeid
Systematisk evaluere tjenester og tiltak
Vurdere hjelpebehov og hvem som best kan ivareta behandling og oppfølging
Integrere den samfunnspsykologiske forståelsen i det kliniske arbeidet, for eksempel gjennom en mestringsorientert tilnærming og dialog med og ved psykoedukasjon til foreldre, partner eller andre pårørende, samt barnehage, skole, arbeid, institusjon eller nærmiljø
Arbeide systematisk med brukerinvolvering

4. Utdanningsaktivitetene

Det obligatoriske programmet består av praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Det stilles særskilte krav til erfaring med spesifikke arbeidsoppgaver av et visst omfang.

Gjennom et utdanningsløp på minimum 5 år videreutvikles grunnkompetansen til psykologer. Den kliniske ekspertisen utvikles gjennom klinisk og vitenskapelig opplæring, teoretisk forståelse, erfaring, egenrefleksjon og kunnskap om ny forskning. Kunnskapstilegnelse skjer primært gjennom deltakelse på kurs og ved lesning av litteratur. Utvikling av ferdigheter skjer primært i praksis, men praksis, kurs og veiledning er arenaer for integrasjon av kunnskap og ferdigheter. Variert praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse.

Det skriftlige arbeidet skal gi forutsetning for å systematisere egne erfaringer og kunnskap, og dokumentere integrasjon av forskning og anvendt psykologi. Det skriftlige arbeidet reguleres av utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid.

Det skal være en sammenheng mellom kursene og det legges stor vekt på egenaktivitet og erfaringsbasert læring.

4.1 Kurs

Målet med kursrekken på 96 timer over minimum 1,5 år er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise og pasientens ønskemål i tråd med prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og i lys av den konkrete yrkesutøvelsen. Kursene skal også gi økte forutsetninger for å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig, samt beskrive, analysere og begrunne valg av ulike tilnærminger i praksis.

På kursene presenteres teori og metoder. Den teoretiske og metodiske kunnskapsoverføringen følges opp og aktualiseres gjennom egenaktivitet. Kursene tilpasses psykologenes forkunnskaper. De skal også være en arena for å bygge nettverk og utveksle erfaringer om sentral tematikk gjennom diskusjoner med kollegaer fra ulike arbeidsarenaer. De fagetiske problemstillingene som drøftes i de obligatoriske kursene er knyttet til samfunns- og allmennpsykologisk arbeid.

Kurs 1: Folkehelse, helsefremming og forebygging (2 dager)

Deltagerne vil få kunnskap om folkehelseteori og hvordan anvende denne teorien i helsefremmende og forebyggende arbeid

Forventet læringsutbytte:

Kjennskap til samfunnspsykologien nasjonalt og internasjonalt (community psychology)
Kunnskap om allmennpsykologiske og samfunnspsykologiske arbeidsoppgaver, hvordan de kan overlappe og hvordan de er forskjellige
Innsikt i folkehelseteori
Kunnskap om faktorer som påvirker psykisk helse og livskvalitet på individ,- gruppe og samfunnsnivå
Kunnskap om universelle, selektive og indikative helsefremmende og forebyggende tiltak
Utvikling av ferdigheter i folkehelsearbeid og tiltaksutvikling på de tre nivåene i foregående punkt
Kunne reflektere over relevante fagetiske dilemma

Kurs 2: Allmennpsykologisk arbeid (2 dager)

Deltagerne skal få utvidet kjennskap til allmennpsykologisk arbeid.

Forventet læringsutbytte:

Forstå prinsipper og formål for klinisk arbeid i et allmennpsykologisk perspektiv, for eksempel bredde, tilgjengelighet og rammer, tidlig oppdagelse og intervensjon og bruk av kartleggingsverktøy og metoder
Utredning, behandling og tiltak med utgangspunkt i en kontekstuell forståelse
Ferdigheter i å vurdere risiko, opprettholdende og beskyttende faktorer hos personer med psykososiale vansker og psykiske helseplager
Kunne vurdere psykiske helseplager og lidelser for å finne riktig tiltak på et adekvat nivå
Kunnskap om pårørendeperspektivets relevans for praksis
Kunne reflektere over relevante fagetiske dilemma

Kurs 3: Tjenesteutvikling– implementering, evaluering, prosjekt (2 dager)

Deltagerne skal utvikle kompetanse i hvordan spesialisten kan bidra til konkrete endringer på ulike samfunnsarenaer.

Forventet læringsutbytte:

Økt kompetanse i utviklings- og prosjektarbeid
Kunnskap om implementering og systematisk evaluering
Kunnskap om prosjektplanlegging som et sentralt verktøy for tjenesteutvikling og kvalitetsarbeid
Ferdigheter i prosess- og prosjektledelse
Ferdigheter og strategier for å påvirke tjenesteutvikling på ulike nivå
Kunne reflektere over relevante fagetiske dilemmaer

Kurs 4: Etikk, systemforståelse og lovverk (2 dager)

Deltagerne får utvidet kunnskap om forvaltningssystemet, samt om relevante lover og føringer som ligger til grunn for arbeidet. Kurset vil også inneholde en gjennomgang av aktuelle faglige og politiske føringer.

Det vil være fokus på praktisk anvendelse av følgende lovverk:

Folkehelseloven
Pasient- og brukerrettighetsloven
Helse- og omsorgstjenesteloven
Helsepersonelloven
Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV-loven)
Psykisk helsevernloven
Spesialisthelsetjenesteloven
Opplæringsloven
Barnevernloven
Forvaltningsloven

Forventet læringsutbytte:

Kunne anvende lovverk og føringer som er relevante for samfunns- og allmennpsykologiske arbeidsoppgaver
Kunne analysere og reflektere over etiske dilemmaer på systemnivå, og hvordan dette påvirker praksis

Kurs 5: Tverrfaglig samarbeid, veiledning, konsultasjon og formidling (2 dager)

Spesialisten kan fasilitere samarbeid og har etterspurt kompetanse som skal gjøres tilgjengelig for andre faggrupper og aktører.

Forventet læringsutbytte:

Ferdigheter i formidling av psykologisk kunnskap
Ferdigheter i veiledning og konsultasjon av andre faggrupper
Økt kunnskap om teamarbeid og prinsipper for godt tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid på individ-, gruppe- og systemnivå
Kunne reflektere over relevante fagetiske dilemmaer

Kurs 6: Menneskerettigheter, brukerinvolvering og recovery (2 dager)

Deltagerne skal bli bevisste på hvordan implisitte kulturelle verdier påvirker samfunnsdeltagelse og måten vi utvikler og utfører tjenester på. Fokus på menneskerettigheter er gjennomgående for temaene på kurset.

Forventet læringsutbytte:

Bevissthet om betydningen av ulikheter og variasjon, samt ferdigheter i å arbeide innenfor et sosialt og kulturelt mangfoldig samfunn

Kunnskap om hvordan tilpasse samfunn og tjenester til ulike kulturelle grupper
Ferdigheter i å sikre brukerinvolvering
Kjennskap til hvordan recoveryperspektivet bør påvirke tjenester og strukturer
Kjennskap til hvilke grupper som har behov for sammensatte tjenester
Kunne reflektere over relevante fagetiske dilemmaer

4.2 Praksis

Av det totale praksiskravet på 5 årsverk er det knyttet 3 årsverk praksis til det obligatoriske programmet som skal være innenfor samfunns- og allmennpsykologiske oppgaver. Psykologen skal ha erfaring med både samfunnspsykologiske oppgaver og allmennpsykologiske oppgaver. I løpet av de 5 årsverkene bør psykologen arbeide på minst 2 tjenestesteder.

Hvis psykologen i løpet av 5 årsverk har samme arbeidsgiver, forventes det at arbeidsoppgavene i denne perioden kan reflektere variasjonen som flere
arbeidssteder gir.

I løpet av den samlede praksistiden på 5 årsverk skal praksis med samfunnspsykologiske oppgaver utgjøre tilsammen minimum 1,5 årsverk.
Allmennpsykologisk praksis skal utgjøre til sammen minimum 1,5 årsverk. Det er krav til variert og bred erfaring. Det er nyttig at psykologen får erfaring med barn, unge, voksne, eldre og deres nettverk under utdanningen. Psykologen skal ha erfaring med å samarbeide med andre tjenesteytere i praksis slik at forutsetningen for å yte helhetlige tjenester utvikles.

4.2.1 Samfunnspsykologisk praksis

Psykologen bør ha omfattende erfaring med:

Å dele psykologfaglig kunnskap med andre tjenesteutøvere gjennom veiledning, konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid
Tverrfaglig utviklingsarbeid og kvalitetsutvikling i tjenestene eller organisasjonen

Psykologen bør ha noe erfaring med:

Å systematisere erfaringer for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen
Implementering og evaluering
Å delta i planarbeid, alt fra systematisk utvikling i egen tjeneste/organisasjon, til for eksempel beredskaps- og kriseplaner og bidrag i kommunale planer
Å bidra i utvikling, planlegging og/eller gjennomføring av helsefremmende og forebyggende tiltak
Å formidle erfaringer og psykologfaglig kunnskap til samarbeidspartnere og andre (for eksempel politiske beslutningstakere, administrasjon, ledelse og eller embetsverk) for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen.

4.2.2 Allmennpsykologisk praksis

Psykologen bør ha omfattende erfaring med:

Klinisk arbeid innenfor rammene av et lavterskeltilbud (1), i en førstelinjetjeneste eller i andre tjenestetilbud som gir hjelp ved psykososiale problemer og psykiske lidelser.
Å kartlegge og vurdere fungering og behov i samarbeid med brukeren og andre aktuelle (pårørende og/eller samarbeidsparter)
Å arbeide ressursorientert med brukeren i kontekst og aktivere og inkludere den det gjelder, familie, nettverk og andre nøkkelpersoner.
Systematisk evaluering av egen praksis.

I løpet av praksisperioden bør psykologen ha noe erfaring med:

Bidra med faglig styrking av arbeidet med mennesker med sammensatte behov for eksempel gjennom veiledning og konsultasjon
Bidra til sammenhengende og koordinert innsats i samarbeid med relevante aktører
Å vurdere akutte hjelpebehov, eventuelt i samarbeid med andre aktuelle aktører

4.3 Veiledning

Minst 120 timer av veiledningen skal være veiledning i tilknytning til praksis i detobligatoriske programmet. Veileder skal være spesialist i samfunns- og
allmennpsykologi.

Etter særskilt vurdering av fagutvalget for spesialiteten i samfunns- og allmennpsykologi kan annen type psykologspesialist godkjennes som
veileder hvis denne har tilsvarende kompetanse.

I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan psykologen få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist.

Veiledning på praksis og skriftlig arbeid skal bidra til utvikling av spesialistkompetanse.

Veiledningen reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning. Veiledningen skal ta utgangspunkt i den kunnskap, verdier og erfaringer som utgjør grunnlaget for arbeid som psykologspesialist.

Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på psykologens arbeid og skal bestå av faglig tilførsel, korrigeringer og råd, samt gi psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon. Det inngås en gjensidig standardkontrakt for veiledning før veiledningen starter og gjøres løpende i veiledningstimene og gjennom veiledningsattest etter endt veiledning.
Det er et mål at veiledningen skal bidra til å øke psykologens kompetanse (kunnskaper, ferdigheter og holdninger) gjennom utviklings støttende og
korrigerende tilbakemeldinger på praksis.

Veiledningen skal også fremme etisk forsvarlig praksis og høy kvalitet på tjenestene. Det er et mål at veiledningen skal føre til økt bevissthet om egne holdninger og holdningsendringer.

Veileder vurderer psykologens faglige progresjon samt læringsutbytte i tråd med målbeskrivelsen for utdanningen.

Veileder skal se til at psykologen arbeider i overenstemmelse med gjeldende lover, prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og etiske prinsipper for nordiske psykologer.

Veileder har ansvar for både formativ og summativ vurdering av psykologens kompetanser. Den formative vurdering har til formål å vurdere psykologens
progresjon og utvikling underveis i veiledningen. Utviklingsmålene gjennomgås og det reflekteres over hva som er hensiktsmessige læringsaktiviteter og fremtidige mål.

Den summative vurderingen har som formål å vurdere psykologens læringsutbytte etter endt veiledning.

Formativ vurdering skal gjøres så ofte som det er formålstjenlig med utgangspunkt i innlevert materiale/dokumentasjon/demonstrasjon av kompetansene og de kriteriene som er fastsatt av spesialistutvalg i målbeskrivelse. Veileder har ansvar for å vurdere psykologens kompetanser både underveis i veiledningsprosessen og ved avslutning. Det forutsettes at psykologen blir gjort kjent med veileders vurdering fortløpende i veiledningen.

Summativ vurdering av det faktiske læringsutbyttet skal gjøres ved avslutning av veiledningsforholdet og dokumenteres i attest. Veileder skal utstede veiledningsattest ved avsluttet veiledningsforhold etter Norsk psykologforening mal for veiledningsattest innen 4 uker etter at veiledningen er avsluttet.