Ny strategi vil bidra til å styrke samfunnsposisjonen, rettighetene og den psykiske helsa til befolkningens eldste.
Vi blir stadig flere eldre i Norge, og vi blir færre arbeidende i årene framover. Samtidig blir befolkningen også eldre enn før, og holder oss fysisk friske lenger.
For å hindre psykisk uhelse og aldersdiskriminering, har Psykologforeningens sentralstyre nylig vedtatt en strategi for eldres psykiske helse.
Visepresident med ansvar for fag- og profesjonspolitikk, Arnhild Lauveng, er glad for styrets avgjørelse.
Trenger forsterket innsats
– Det er et paradoks at eldre i dag har liten tilgang til psykologisk hjelp, til tross for at de ofte står i store livsoverganger og tap, sier Lauveng.
– Vi trenger en forsterket innsats både i kommunene og spesialisthelsetjenesten for å møte denne gruppens behov.
Arnhild Lauveng
Eldrestrategien ble lansert høsten 2024 og retter seg mot både systemnivå og profesjon.
Strategien har tre hovedspor: å se eldre som en samfunnsressurs, styrke forebyggende innsats og sikre bedre tilgang til psykologisk behandling.
Ønsker og har nytte av behandling
Dette sier eldrestrategien
Bedre tilgang til hjelp: Flere eldre skal få tilgang til kunnskapsbasert psykologisk behandling, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Forebygge psykisk uhelse: Økt innsats for å fange opp psykiske helseplager tidlig og styrke forebyggende arbeid.
Se eldre som ressurs: Eldre skal løftes frem som verdifulle bidragsytere i samfunn, arbeidsliv og familieliv.
Øke psykologkompetansen: Flere psykologer skal få kunnskap og erfaring med eldre, både gjennom utdanning og praksis.
Bekjempe aldersdiskriminering: Strategien skal bidra til et mer nyansert språk og holdninger som fremmer verdighet og likeverd.
Alderdommen rommer store overganger. Tap av helse, roller, nettverk og funksjon kan gi økt risiko for psykiske helseplager. Samtidig lever mange eldre gode liv, og gruppen er svært sammensatt.
– Mange tror fortsatt at eldre ikke vil ha hjelp for psykiske plager, men forskning viser at de både ønsker behandling og har god nytte av det, sier Lauveng.
Men det er få psykologer som arbeider spesialisert med eldre.
Psykologforeningens strategi peker derfor på behovet for økt rekruttering til eldrepsykologi og bedre muligheter for å opparbeide seg erfaring med aldersgruppen i ordinære tjenester.
Økt bevissthet og bedre språk
Eldre både ønsker og har nytte av behandling, sier Arnhild Lauveng. Foto: Fartein Rudjord / Psykologforeningen
Strategien vektlegger også hvordan språk og holdninger påvirker eldres plass i samfunnet.
Aldersdiskriminering skjer ofte i det stille, gjennom lavere forventninger eller gjennom at eldre utelates i politikkutforming og tjenesteutvikling.
– Vi trenger et skifte i hvordan vi snakker om aldring. Eldre må ikke reduseres til en utgiftspost eller omsorgsbyrde. De er også en kilde til kunnskap og erfaring, og har ofte masse ressurser, sier Lauveng.
Et eget tiltak i strategien er å bidra til et mer nyansert språk i offentligheten, og å vise frem eldre som aktive deltakere i arbeidsliv, frivillighet og samfunnsliv.
Mange eldre ønsker å jobbe
I årets Helsepolitiske barometer svarte nesten én av tre at de ser for seg å jobbe deltid etter fylte 65 år.
Det bekrefter at det er et uutnyttet potensial for å inkludere eldre i arbeidslivet – både som en ressurs og som en viktig del av å opprettholde god psykisk helse og egen identitet.
– Å anerkjenne og utnytte ressursene hos eldre er ikke bare en fordel for samfunnet, men bidrar også til bedre helse og livskvalitet for den enkelte, sier president i Psykologforeningen, Håkon Kongsrud Skard om resultatene fra undersøkelsen.
Festivalen trekker frem en rekke dagsaktuelle temaer om aldring og psykisk helse. Temaer som angår og angår oss alle, uavhengig av alder.
– Vi må se eldre i et livsløpsperspektiv, ikke bare som en avsluttende fase, sier psykolog og festivalgründer Anna Helle-Valle.
Hun er opptatt av å belyse erfaringen og kompetansen de eldre sitter på:
Festivalgründer Anna Helle-Valle under fjorårets festival. Foto: Felicia Rolf/Psykologforeningen
– Mange tenker på innovasjon som noe ungt, men det er ofte eldre som har erfaringen, overblikket og i mange sammenhenger tør å utfordre det etablerte. Det gjør dem viktige også for innovasjon og utvikling.
Helle-Valle mener at eldres menneskerettigheter bør følges opp bedre enn de gjør i dag, og peker på at samfunnet trenger et eldreombud som i liket med barneombudet er plassert tett på makten i Oslo.
– De fleste eldre er aktive og lever gode liv. Men vi har en kultur der prestasjonsaldring står sterkt, og det blir ditt ansvar å eldes «suksessfullt». De som ikke gjør det kan falle utenfor, sier Helle-Valle.
Et løft for eldre – og for psykologifaget
Eldrestrategien bygger videre på Psykologforeningens pågående arbeid for å fremme likeverdige helsetjenester.
Den skal integreres i eksisterende strategier og støtter opp om faglig utvikling i kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og spesialistutdanningen.
– Eldre har like stort behov for gode psykiske helsetjenester som andre, og samme rett til verdighet og mening. Med denne strategien tar vi et tydelig standpunkt for økt kunnskap, bedre praksis og en bredere forståelse av aldring, sier Lauveng.
