President i Psykologforeningen, Håkon Kongsrud Skard, utfordret politikerne på scenen under fremleggelsen av årets Helsepolitiske barometer. Foto: Karine Liland/Psykologforeningen
Bedre tilrettelegging og tilgang på psykologisk hjelp er det som må til, mener de spurte i Helsepolitisk barometer.
Mer enn 2.000 personer har svart på spørsmålene i undersøkelsen som er gjennomført av Kantar.
– Vi bruker en tredjedel av livet vårt på jobb. Da må vi også kunne snakke om hvordan vi egentlig har det, sier president i Psykologforeningen, Håkon Kongsrud Skard.
Psykisk uhelse sto for hele 73 prosent av økningen i sykefraværet i fjor.
Mer åpenhet og større innsats fra myndighetene må på plass, mener Psykologforeningen. Befolkningen er enige: Fire av 10 svarer at større åpenhet om psykisk helse på arbeidsplassen må til for å redusere det psykiske sykefraværet.
Tallene fra spørreundersøkelsen viser at psykisk helse er et område folk er svært opptatt av – også i arbeidslivet.
Nesten halvparten av befolkningen mener bedre tilrettelegging og bedre tilgang til psykologisk hjelp er det som skal til for å få ned det psykiske sykefraværet.
Fire av ti etterlyser også større åpenhet om psykisk helse på arbeidet.
– Psykisk uhelse er en stor utfordring på arbeidsplassen, men vi vet at det å jobbe er godt for den psykiske helsa til de aller fleste. Da er det avgjørende at arbeidsplassen er en trygg arena for å snakke sammen når livet butter imot, sier Skard.
Sykefraværet i Norge har økt det siste året, og psykiske lidelser står for en stadig større andel.
Ifølge Navs sykefraværsrapport for 2024 skyldes 73 prosent av økningen i det legemeldte sykefraværet psykiske plager – særlig blant personer under 40 år.
Diagnoser som psykisk ubalanse og stressrelaterte plager har hatt spesielt stor økning.
I lys av utviklingen har Psykologforeningen, sammen med Mental Helse og NHO laget fem konkrete råd til arbeidsgivere for å møte ansatte med psykiske utfordringer.
Nesten halvparten av de spurte i undersøkelsen svarer at bedre tilgang på psykologhjelp vil bidra til å redusere sykefraværet.
Og nettopp hvor tilgjengelig psykologhjelpen er, kan variere veldig. Psykologforeningen har i lang tid påpekt at tilgangen til psykologhjelp i kommunen varierer betydelig.
– Folk vil ha tilgang til psykisk hjelp.
Håkon Kongsrud Skard
– Det er store geografiske forskjeller i hva man får hvor, og folk står for lenge i kø, sier Skard.
Skard påpeker at dersom vi skal lykkes med å redusere det psykiske sykefraværet, må hjelpen være tilgjengelig der folk bor.
– Erfaringene viser at arbeidsrettet psykologisk behandling gir gode resultater, og dette burde være en nasjonal satsing, sier han.
Politisk debatt
Under fremleggingen av det helsepolitiske barometeret utfordrer Skard politikerne:
– Hvordan vil dere sørge for at man får rask og tilgjengelig psykisk helsehjelp?
President Håkon Skard under fremleggingen av årets barometer. Foto: Karine Liland/Psykologforeningen
Tone Wilhelmsen Trøen, leder for Helse- omsorgskomiteen i Stortinget for Høyre mener at blant annet psykologene, farmasøytene, ernæringsfysiologene må spille viktigere rolle sammen med fastlegene og sykepleierne i dagens helsetjeneste.
– Vi klarer ikke helsetjenesten uten å sette sammen laget med ulike komplementære ferdigheter, sier Trøen.
Også Arbeiderpartiets statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng, sier vi må se mer til samarbeid innen helsetjenestene.
– Vi er i gang med sykepleierne, og pilotene er gode. Vi skal gå videre derfra, svarer Bekeng.
Venter på regjeringen
Det er nødvendig å bedre tilgangen til psykologisk helsehjelp så tidlig som mulig for å senke sykefraværet.
– Får du psykiske helseplager nå, så kan enten fastlegen løse problemet der og da, eller henvise til spesialisthelsetjenesten, sier Skard.
Han forteller at man da kanskje må vente i tre måneder, eller til og med få avslag. Blir du tatt inn, er det fortsatt ventetid på opptil flere uker.
– Så har du plutselig vært ute av arbeidslivet i månedsvis før du får tiltak som retter seg mot å komme tilbake, sier han.
– Faren for å falle utenfor permanent, øker betraktelig etter bare noen uker borte fra jobb.
Håkon Kongsrud Skard
Nå skal stortingsmeldingen om allmennlegetjenesten være nært forestående fra regjeringen.
– Vi har store forventninger til denne stortingsmeldingen og hva de sier om de tverrfaglige tjenestene. Alle skal kunne gå til fastlegen sin, og det må sørges for at fastlegen blir inngangsporten til et bredere sett med tiltak, tidligere.
Når det virker
I Fredrikstad kommune har de etablert et tverrfaglig team som følger opp innbyggere med psykiske helseutfordringer. Her samarbeider ulike fagpersoner som psykolog, fysioterapeut, sykepleier og jobbspesialist for å gi skreddersydd og helhetlig hjelp.
Tilbudet gis både hjemme hos den enkelte og i grupper, og har vist seg særlig effektivt for personer med sammensatte behov.
Hå kommune i Rogaland har valgt en modell der psykologen er ansatt i kommunehelsetjenesten.
– Vi deler journalsystem så legene henviser gjennom dette. Det er kort vei mellom oss, både på kontoret og i systemet, forteller psykolog Astrid Moi Vårdal.
Eldre vil jobbe – men diskrimineres i helsevesenet
Barometeret viser også at seniorer i økende grad ønsker å jobbe etter fylte 65 år – nesten én av tre ser for seg å jobbe deltid.
Mange er også interessert i frivillig arbeid: 22 prosent svarer at de ser for seg å bruke tid på frivillig eller politisk arbeid. 15 prosent svarer at de forventer å jobbe på heltid under pensjonstilværelsen.
Samtidig har eldre langt dårligere tilgang til psykologisk behandling enn yngre.
– I dag har vi et psykisk helsetilbud som diskriminerer eldre. Det må ryddes opp i.
Håkon Kongsrud Skard
For eldre med psykiske helseplager kan tverrfaglige tilbud være avgjørende for å mestre hverdagen og stå lenger i arbeid.
Når psykologer, fastleger, fysioterapeuter og andre fagpersoner samarbeider tett, blir hjelpen mer helhetlig og tilpasset den enkeltes behov.
Hvorfor tverrfaglig samarbeid er veien å gå
1. Helhetlig hjelp gir bedre resultater Tverrfaglige team bidrar til at pasienter med sammensatte behov får koordinert og målrettet hjelp – både psykisk, fysisk og sosialt.
2. Fastlegen må få flere å spille på lag med Psykologer bør være en naturlig del av det kommunale tjenestetilbudet – i tett samarbeid med fastleger, helsesykepleiere og andre faggrupper.
3. Kort vei gir raskere hjelp Når psykolog og fastlege jobber tett sammen, gjerne med felles journalsystem og lokaler, blir det enklere å oppdage og følge opp psykiske helseplager tidlig.
4. Bedre samhandling forebygger frafall Arbeidsrettet og koordinert innsats kan bidra til å hindre at folk faller ut av arbeid og utdanning – og gir bedre forløp for dem som er sykemeldt.
5. Eldre og unge trenger skreddersydd støtte Et fleksibelt og tverrfaglig tilbud gjør det mulig å møte ulike behov i ulike livsfaser – enten det handler om ungdom i startgropen eller eldre som ønsker å bli værende i arbeidslivet.
Det gir ikke bare bedre psykisk helse for den enkelte – det gir også positive ringvirkninger for familie, arbeidsplass og lokalsamfunn.
Erfaringer fra kommuner som Hå og Fredrikstad viser at slike løsninger fungerer i praksis.
Skard mener det er en myte at eldre ikke ønsker eller har nytte av psykologisk behandling.
– Å anerkjenne og utnytte ressursene hos eldre er ikke bare en fordel for samfunnet, men bidrar også til bedre helse og livskvalitet for den enkelte. Når de yngre generasjonene eldes, vil etterspørselen etter psykologisk behandling blant eldre øke, sier han.
