Kloke valg i klinikk og helsepolitikk

Overutredning og overdiagnostikk må diskuteres. Men kvalitet og kloke valg i psykisk helsevern handler også om bemanning, kapasitet og tilgjengelige tjenester.

---

– Derfor må opptrappingsplanen for psykisk helse følges opp.

---

Det reises ofte viktige spørsmål om kvalitet, ressursbruk og diagnostisering i psykisk helsevern. Diagnoser påvirker menneskers behandling og mulighet til tilfriskning, og feildiagnostikk kan få alvorlige konsekvenser i form av feilbehandling, unødvendig eller feil tvangsbruk og feil- eller overmedisinering. 

Problemstillingene i psykisk helsevern er ofte sammensatte, og å se pasientene som hele mennesker i den sammenhengen de lever og har levd i, er av stor betydning for god behandling. Derfor er høye krav til faglige vurderinger, og både klinisk skjønn og standardiserte metoder, viktig.

Psykologforeningen støtter Kloke valg-kampanjen og har utviklet egne råd.

---

– Måten det snakkes om psykiske plager på, påvirker hvordan mennesker forstår seg selv og sine muligheter for mestring og bedring.

---

Ett av rådene er derfor å unngå språk som kan forsterke sykdomsopplevelse, øke lidelsestrykk og bidra til uhensiktsmessige helsevalg. 

Men konteksten er viktig. Når ressursene ikke står i forhold til behovene, blir det et spørsmål om dagens rammer og innretning på tjenestetilbudet, legger til rette for kloke valg. 

Det gjøres mye bra og viktig arbeid i psykisk helsevern. Mange får god hjelp, og mange ansatte trives. Samtidig er utfordringene godt dokumentert av Riksrevisjonen (2021, 2025 og 2026). 

Flere søker hjelp, og nå får opptil halvparten av de som henvises avslag enkelte steder. Det er også økt fokus på å redusere ventetidene, og uten samtidige tiltak for økt kapasitet, blir det mindre tid til å vurdere og behandle de som har blitt vurdert syke nok til å få hjelp.

Da blir det vanskeligere å bruke kompetansen klokt og tilpasse hjelpen til den enkelte.

Psykologforeningens medlemsundersøkelse viser at over en tredjedel av psykologene ofte eller svært ofte, ikke får møtt pasientene hyppig nok til å gi god behandling. En fjerdedel opplever at behandlingsforløp ofte må avsluttes før de er ferdige. 

For pasientene kan det bety mangelfull hjelp, nedsatt håp, rehenvisninger og flere akutte behov. For ansatte kan det føre til moralsk slitasje.

Vi trenger tilgjengelige tilbud med tilstrekkelig kapasitet – noe annet kan svekke fagmiljø, rekruttering og folks oppslutning om de offentlige helsetjenestene.

Kloke valg-kampanjen handler om å redusere overdiagnostikk, overutredning og overbehandling. Derfor er Psykologforeningens andre Kloke valg-råd å unngå utredning uten klinisk indikasjon eller forventet nytte.

For å etterleve dette, er det behov for ansvarlig innovasjon og implementering av ny praksis, i tett samarbeid med de ansatte, samt tidlig innsats og lavterskeltilbud i kommunene. Manglende kommunale tilbud fører til flere henvisninger til sykehus og i noen tilfeller behandling på spesialisert nivå lenger enn nødvendig - fordi det ikke finnes noen til å ta over i kommunene.

---

– Løsningene er mange, og opptrappingsplanen fra 2023 må føre til faktisk opptrapping. 

---

SINTEFs evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999–2008) viste at målrettet satsing ga flere ansatte og styrkede tjenester. Følgeevalueringen av dagens opptrappingsplan viser at det er uklart hvilke varige endringer midlene har gitt, og at mange kommuner har brukt dem til å saldere budsjettet.

Derfor må Stortingets vedtak fra mars om en oppdatert og forsterket opptrappingsplan følges opp med tiltak som monner og kan måles.

Når regjeringen legger fram sitt forslag til statsbudsjett 7. oktober, blir det tydelig om ambisjonene om å styrke psykisk helse følges opp med ressurser som merkes for pasienter og ansatte. Kloke valg i klinikken er viktig. Men kloke helsepolitiske valg er en forutsetning for at de skal kunne gjøres.