Store forskjeller i tilbudet til barn og unge

I sin rapport fra tidligere i år kritiserer Riksrevisjonen helse- og omsorgsdepartementet for å ha gjort for lite for barn og unge med psykiske plager og lidelser. Det er lite i Riksrevisjonens rapport som vil overraske pasienter og psykologer i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Den beskriver en virkelighet pasienter, pårørende, fagfolk og tillitsvalgte har varslet om over lang tid: en økende andel avslag i spesialisthelsetjenesten, lange ventetider, færre kontakter per barn, store geografiske forskjeller og et stort press på fagfolk.

Rapporten gir offentlig anerkjennelse av utfordringene, som bunner i systemproblemer og manglende økonomiske rammer.

Et særlig alvorlig funn er at barns tilgang til psykiske helsetjenester i stor grad avhenger av bosted.

---

Lik rett til helsehjelp er et grunnleggende prinsipp i velferdsstaten.

---

Når barns psykiske helsetjenester varierer etter postnummer, utfordres både Barnekonvensjonen og CRPD. Psykisk helse skapes først og fremst i barn og unges hverdagsarenaer. Derfor er forebygging og folkehelsearbeid avgjørende.

I tillegg må hjelpen være tilgjengelig der barn lever livene sine, ikke først når problemene har vokst seg store.

Psykologforeningen har lenge pekt på at ambisjoner om tidlig innsats og hjelp på lavest effektive omsorgsnivå forutsetter reell kapasitet i kommunene og tydelig samhandling med spesialisthelsetjenesten.

Rapporten viser at disse forutsetningene ikke er oppfylt. 70 prosent av helsesykepleiere oppgir i rapporten å verken ha mandat eller tilstrekkelig tid til å følge opp barn og ungdom med psykiske plager og lidelser, og 60 prosent av dem oppgir at de ikke har tilstrekkelig kompetanse.

Kommunekommisjonens forslag om å fjerne kompetansekravet for psykologer i kommunen, vil ytterligere øke faren for større lokale forskjeller.

Dersom kommunene skal ta et større ansvar for tidlig intervensjon, behandling og oppfølging etter at forløp blir avsluttet i spesialisthelsetjenesten, er det vanskelig å se at mindre tilgang til faglig kompetanse skal være svaret på større oppgaver og mer ansvar.

Et sentralt funn i rapporten er de utydelige ansvarsforholdene mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Særlig barn og unge med sammensatte og komplekse vansker rammes av dette.

Når henvisninger avslås eller forløp avsluttes i spesialisthelsetjenesten forutsettes det at kommunene følger opp. Samtidig mangler mange kommuner både kapasitet og faglige rammer til å gjøre det.

Resultatet er at barn og unge blir stående uten tilstrekkelig hjelp eller rehenvises gjentatte ganger. For familiene innebærer dette ofte en vedvarende kamp om koordinering og tilgang til nødvendige tjenester.

Utfordringen handler ikke bare om kapasitet, men også om hvordan vi bruker kompetansen vi har. Derfor må arbeidet med psykisk helse også handle om god tjenestedesign, ansvarlig innovasjon samt kunnskaps- og tillitsbasert ledelse som gjør det mulig å beholde den avgjørende kompetansen i tjenestene.

Dette vil være nødvendig for å få ned høyt sykefravær og turnover.

---

Barn og familier trenger kontinuitet og stabile fagmiljøer.

---

Funnene i Riksrevisjonens rapport er ikke nye. Mange av utfordringene har vært beskrevet tidligere av både Barneombudet, fagmiljøene og brukerorganisasjonene.

Det vi mangler, er gjennomføring av det vi vet virker. Nå er tida inne for at barn og unge får hjelpen de trenger.

Fremover skal det jobbes med en forsterket opptrappingsplan, og Psykologforeningen kommer til å jobbe for å sikre en reell opptrapping og et løft for barn og unges psykiske helse, deres familier og fagfolk.