Jakter punktet mellom kropp og sinn

Per Halvorsen

31. mai fikk han overrakt Norsk psykologforenings utmerkelse – Psykologprisen – under foreningens festspillkurs i Bergen. Haug fikk prisen for sitt bidrag til å utvikle fagfeltet klinisk helsepsykologi, ikke minst overfor personer med diabetes.

Prisvinneren mener det er spesifikke psykologiske utfordringer knyttet til ulike kroniske, somatiske sykdommer. Han hevder at intellektuell forståelse, følelsesmessig bearbeiding og handlingsrettede tiltak vil skape balanse mellom den kroppslige skaden og utfordringene som følger av den.

Følelser og hjerteslag

– Psykologisk kunnskap er inngangsporten til å finne denne balansen. Kropp og sinn er uløselig sammenbundet. Menneskets mentale evner er nødvendige hjelpemidler når kroniske sykdommer skal håndteres, sier Haug.

– Når man finner fram til dette samspillet sammen med pasienten, kan det gi et bedre utgangspunkt for å takle sykdom og negative følgetilstander.

Vi møter ham bak nedrullede gardiner i lokalene til Psykosomatisk institutt, et psykologfellesskap noen kvartaler fra Majorstua i Oslo. Her holder 74-åringen fremdeles hus og mottar pasienter én gang i uka. Interessen for psykosomatikken ble vekket i psykofysiologisk laboratorium ved Universitetet i Oslo på begynnelsen av 70-tallet. Der fikk han et godt øye til polygrafen (løgndetektor) og det den målte av fysiologiske reaksjoner (blodtrykk, puls, svetteaktivitet etc.) når en person var i følelsesmessig ubalanse. 

– Jeg skjønte at følelser og hjerteslag henger sammen, sier Haug megetsigende.

Siden ble det vitenskapelig stilling, stressforskning, studier av opplevelsene til barn på sykehus med midler fra Forskningsrådet og mye mer. Karrierens kjerne er dette: Hvordan benytte psykologien til å avdekke og mobilisere ressursene til den syke.

– En slags operasjonalisering av begrepet «empowerment» (=dyktiggjøring). Formålet er å hjelpe pasienten til å håndtere sykdommer og plager som kan få alvorlige konsekvenser, utdyper Haug.

---

– Menneskets mentale evner er nødvendige hjelpemidler når kroniske sykdommer skal håndteres

---

Diabetespsykolog

Om tankene hans lar seg generalisere, kommer vi ikke unna eksempler fra diabetes-feltet: I mer enn en mannsalder har han fremstått som selve innbegrepet av «diabetespsykolog». Han er fremdeles tilknyttet Diabetesforbundet som psykologfaglig rådgiver. Han har overskredet grensen for 1000 foredrag, og er i skrivende stund aktuell med Diapodden , en podkast om livet med diabetes.

Og da handler det først og fremst om tanker, følelser, personlige erfaringer og ikke minst indre motivasjon. I mindre grad om blodsukkernivå og insulindosering.

– Å leve med diabetes er både medisin og psykologi, hevder Haug.

Spesifisitetsteorien

Psykologisk kunnskap i arbeidet med diabetespasienter har gitt psykologer innpass i medisinsk behandling av diabetes-pasienter.

– Når kroppen ikke lenger lager insulin, må dette tilføres. Dette behovet vil være tilstede gjennom hele livet. Insulinbehovet påvirkes ikke bare av karbohydrater og fysisk aktivitet, men også av følelser og stemningsleie. Da nytter det ikke å redusere diabetes utelukkende til en somatisk tilstand, understreker Haug.

Haug snakker gjerne om spesifikke utfordringer knyttet til diabetes, eller til andre kroppslige skader. Han har sammenfattet tankene sine i det han kaller spesifisitetsteorien. Teorien postulerer at det fins en uløselig og systematisk sammenheng mellom sykdommens kroppslige side og de psykologiske prosessene og utfordringene som er knyttet til akkurat denne sykdommen.

---

– Når kroppen ikke lenger lager insulin, må dette tilføres. Dette behovet vil være tilstede gjennom hele livet.

---

Pasienten som aktør

Og det er med denne forståelsen han mener psykologen bør ha en rolle i somatikken. Han sier at psykologer fram til nå hovedsakelig har beskjeftiget seg med det som kan kalles negative følgetilstander ved sykdom; om angst, depressive tilstander, svekket livskvalitet, psykiske lidelser etc.

– Angsttilstander, depressive plager og svekkelse av livsglede og livskvalitet er viktige arbeidsområder for psykologer. Men livet med en kronisk sykdom fører som oftest ikke til psykiske lidelser, men til utfordringer som ligger på det psykologiske planet. I en slik sammenheng snakker vi om normalpsykologiske prosesser som kan genereres fra det som kroppslig kjennetegner skaden. Eksempelvis krever stabiliseringen av blodsukkeret ved diabetes mentale ferdigheter som personen må tilegne seg.

---

– Det fins en uløselig og systematisk sammenheng mellom sykdommens kroppslige side og de psykologiske prosessene

---

– Slik kan psykologien bli et aktivt mestringsverktøy som kan gjøre pasienten til en dyktig aktør i sitt eget liv, sier han.

Det forutsetter imidlertid en psykologisk nysgjerrighet etter å sette seg ordentlig inn i ulike somatiske tilstander og hvordan de påvirker menneskekroppen.

– Dette har ikke alltid være psykologers favorittøvelse, men det er inngangsbillett til å gjøre en forskjell i somatiske sykehusavdelinger, sier han.

Haug mener det ligger en grunnleggende humanisme i denne måten å tenke på; det å gi pasienten større plass i førersetet for egen behandling.

– Det er en erkjennelse av hva som bør være fokuspunkt for ethvert helsepersonell: Pasienten, sier Haug.

Les mer om Psykologprisen