Målbeskrivelse for samfunns- og allmennpsykologi

OBS! Gjelder kun for oppstart på kursrekke på obligatorisk program før 1. januar 2025. For kursrekker som starter etter 1. januar 2025 er det denne nye målbeskrivelsen som gjelder.

1. Innledning

Målbeskrivelsen skal tydeliggjøre målet med videreutdanningsprogrammet og hvilke utdanningsaktiviteter som skal bidra til at psykologene utvikler forventet kompetanse. Dokumentet skal beskrive:

Samfunnsoppdraget til spesialister i samfunns- og allmennpsykologi, arbeidsoppgaver, roller, funksjon og virkeområde
Kompetansene til spesialister i samfunns- og allmennpsykologi
De ulike læringsaktivitetene som skal bidra til utvikling av kompetansene
Grunnlaget for vurdering av egen utvikling og egne prestasjoner
Grunnlaget for veiledernes tilbakemeldinger på psykologenes utvikling underveis i utdanningen og bedømming av faktisk læringsutbytte til slutt

Spesialistutdanningen skal bidra til at spesialister i samfunns- og allmennpsykologi utøver sitt yrke i overenstemmelse med de fagetiske og samfunnsmessige krav.

Gjennom kurs, praksis, veiledning og skriftlig arbeid er målet å gi psykologene en særskilt metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse i sitt arbeide til det beste for brukerne.

Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert praksis. Det vil si prinsippet om at all psykologvirksomhet skal baseres på en integrering av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.

2. Beskrivelse av spesialiteten

2.1 Definisjon

Samfunns- og allmennpsykologisk arbeid sikter mot å fremme livskvalitet, trivsel, deltagelse, tilhørighet og psykisk helse for den enkelte og befolkningen gjennom hele livsløpet.

Samfunns- og allmennpsykologen skal ha en bred og generell kunnskap om livskvalitet, psykisk helse, psykososiale problemer og psykiske vansker og lidelser. Mennesker forstås og gis hjelp og behandling i sin sosiale kontekst. Fagområdet omfatter derfor kunnskap om individet, familien og samfunnet. Samfunns- og allmennpsykologen forstår betingelser i miljøet som påvirker menneskers liv og helse og søker å endre disse, for eksempel gjennom bidrag i det lokale folkehelsearbeidet. Samfunns- og allmennpsykologer skal bidra til å gi rett hjelp til rett tid.

Samfunnspsykologisk arbeid bygger på forståelsen av samspillet mellom mennesker og forhold i miljøene rundt dem, og hvordan samfunnet og samfunnsstrukturene fungerer og påvirker enkeltpersoner, grupper og lokalsamfunn. Samfunnspsykologien har som mål å bidra til livskvalitet og mestring i menneskers hverdag.

Arbeidet innebærer å bruke psykologien til det beste for enkeltmennesker, grupper, lokalsamfunn, organisasjoner og befolkningen. I tillegg er samfunnspsykologi nyttig for å styrke en bred psykologifaglig forståelse i egen tjeneste eller organisasjon, sammen med samarbeidsparter, ledere og beslutningstagere. Arbeidsmetodene er formidling, konsultasjon, veiledning, undervisning, tjenesteutvikling, prosjektorganisering, evaluering og planarbeid.

Allmennpsykologisk arbeid viser til psykologers kliniske arbeid med brukere og pårørende. I dette arbeidet møter psykologen ulike målgrupper med et bredt spekter av psykologiske og psykososiale problemstillinger. I tillegg til kompetanse på psykiske plager og lidelser bruker psykologer i allmennpsykologisk praksis kunnskap om normal fungering og hva som fremmer helse og livskvalitet. Forståelsen av de kontekster den enkelte inngår i er sentralt for allmennpsykologens innsats.

Arbeidsmetodene er rettet mot individer eller grupper, og kan bestå av kartlegging, utredning, diagnostisering og behandling eller forebyggende og helsefremmende arbeid, gjennom hele livsløpet. Innsatsen rettes både mot forhold som påvirker den enkelte bruker og forhold som bruker selv kan påvirke.

2.2 Funksjon og virkeområde

Samfunns- og allmenpsykologen arbeider individ-, system- og samfunnsrettet. Virkeområder for samfunns- og allmenpsykologens arbeid er egen tjeneste og organisasjon, ulike deler av det kommunale system, samt lokalmiljøet og storsamfunnet.

Det individrettede arbeidet utføres ofte som tidlig intervensjon på lavterskel nivå og har fokus på menneskers medvirkning, ressurser og mestring. Tjenestene kan ytes i samarbeid med aktuelle personer i den enkeltes kontekst som familie, venner, barnehagepersonell, lærer, arbeidsgiver, fastlege, og andre aktuelle tjenesteytere. Hovedformålet er å gi hjelp ved psykososiale utfordringer og å forebygge og behandle psykiske plager og lidelser. Psykologspesialistene kan samarbeide med ulike instanser i det kommunale tjenesteapparatet, med spesialisthelsetjenesten og med andre relevante private og offentlige tjenester eller aktører.

Det system- og samfunnsrettede arbeidet kan bestå i å bidra til kvalitetsutvikling og bedre anvendelse av brukerkompetanse samt økt samarbeid mellom ulike tjenester, instanser og fagmiljø. Psykologspesialistene formidler psykologisk kunnskap på ulike nivå både i egen tjeneste og som innspill til politiske og administrative beslutningsprosesser (plan- og tjenesteutvikling). Samfunns- og allmennpsykologene kan bidra med kunnskap i forebyggende og helsefremmende innsatser, folkehelsearbeid og samfunnsutvikling generelt.

2.3 Roller og oppgaver

Samspillet mellom et allmennpsykologisk og samfunnpsykologisk perspektiv styrker psykologens kompetanse til å bidra på tvers av nivå og utføre arbeid som favner både individ- og systemrettede oppgaver. Disse to perspektivene beriker hverandre, er gjensidig utfyllende og møter fremtidens krav til psykologers rolleutforming.

En allmennpsykologisk rolleutforming spisser innsatsen mot individuell kartlegging og psykologisk behandling, men fortsatt med utgangspunkt i en kontekstuell forståelse. En samfunnspsykologisk rolleutforming retter seg mot system- og utviklingsarbeid og helsefremmende og forebyggende innsatser, ofte med utgangspunkt i kliniske erfaringer. Slikt arbeid inkluderer også utfordringer med å forstå rammer og strukturer som bidrar til dårlig livskvalitet og sykdom hos den enkelte og i befolkningen.

En psykolog med samfunnspsykologisk rolleutforming vil være særlig opptatt av helhet og sammenheng i det totale tjenestetilbudet. I denne sammenheng kan oppgavene også være av mer utviklingsmessig karakter og inkludere bidrag i planarbeid, utredninger og tjeneste- og metodeutvikling

Helsehjelpen som utføres kan beskrives som forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller den kan ha pleie- og omsorgsformål. Det øvrige arbeidet som utføres av psykologen vil ikke nødvendigvis kunne defineres som helsehjelp, men er forankret i psykologens kunnskapsområde, også det kliniske.

De kliniske erfaringene fra det allmennpsykologiske arbeidet kan også adresseres på samfunnspsykologisk nivå gjennom for eksempel tjenesteutvikling eller helsefremmende og forebyggende tiltak. Arbeidsoppgaver som spesialister i samfunns- og allmennpsykologi ofte har krever en bred og fleksibel rolleutforming. Spesialistene kan tre inn og ut av ulike roller, som for eksempel konsulent, teamleder, veileder, rådgiver og behandler alt etter hva slags oppgaver som skal løses og den konteksten de til enhver tid er i.

Psykologspesialisten er orientert om lovverk og sentrale føringer og kan også argumentere for anvendelse av psykologisk kunnskap ved beslutninger som kan påvirke befolkningens psykiske helse og trivsel. Spesialistene må derfor være godt kjent med og ta nødvendig hensyn til samfunnets økonomi og bidra til at helsetjenestene fordeles i henhold til allmenne prioriteringsnormer.

Spesialister skal kjenne til hvordan unødige eller overflødig kostbare tiltak kan unngås. Samtidig er psykologspesialisten ansvarlig for å melde fra om ressursmangler som går utover faglig forsvarlighet.

3. Kompetanse

I denne delen av målbeskrivelsen vil det forventede læringsutbyttet (kompetansene) beskrives. Kompetansene danner grunnlaget for tilbakemeldinger fra veileder underveis og vurdering av faktisk læringsutbytte til slutt. Kompetansene utvikles gjennom ulike læringsaktiviteter. Læringsaktivitetene vil beskrives i neste kapittel.

Utøvelse av yrket som spesialist i samfunns- og allmennpsykologi krever både høy profesjonskompetanse (generell), spesifikke metodekompetanser og samarbeidskompetanser (handlingskompetanser). Gjennom praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid forventes det at psykologene utvikler disse. Psykologspesialistenes kunnskap kommer til syne gjennom å utvise forståelse av fakta, teorier, begreper og prinsipper. Forståelsen gir forutsetning for å se sammenhenger og trekke egne slutninger

Ferdighetene er de forutsetningene spesialisten har til å anvende kunnskapen som grunnlag for å løse problemer og oppgaver.

3.1 Målgruppe

Spesialistutdanningens primære målgruppe er psykologer som arbeider eller ønsker å arbeide med samfunns- og allmennpsykologiske arbeidsoppgaver, og er særlig relevant for førstelinjen.

Utdanningen er også relevant for psykologer som er ansatt i offentlig forvaltning, på ulike nivå og innen ulike fagområder og organisasjoner (f.eks. barnevern og kompetansesentre, fengsel og politi) og psykologer i spesialisttjenester og privat virksomhet som ønsker å utvikle mer systemrettede måter å arbeide på samt videreutvikle forståelsen av skjæringspunkter mellom allmennpsykologiske og samfunnspsykologiske perspektiv.

3.2 Generell kompetanse

«Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner i utdannings- og yrkessammenheng, gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning» (Nasjonalt klassifikasjonsrammeverk for livslang læring)

Den generelle kompetansen som psykologspesialist innebærer å kunne:

Løse komplekse faglige problemstillinger og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet
Anvende fagetiske prinsipper i tråd med Etiske prinsipper for nordiske psykologer i komplekse problemstillinger og dilemmaer
Sørge for brukermedvirkning på ulike nivåer (individ-, tjeneste- og systemnivå)
Lede strategisk tjenesteutvikling
Reflektere over potensielle konsekvenser som sosial og kulturell bakgrunn, samt personlige erfaringer kan ha på egen profesjonalitet, og opptre respektfullt i møte med individer og grupper
Kritisk analysere og formidle egne faglige erfaringer og kompetanse
Ivareta digital sikkerhet og bistå i faglig kvalitetssikring i utviklingen av teknologiske løsninger, både på individ- og systemnivå
Anvende kunnskap om andre faggrupper for å kunne samhandle tverrfaglig og på tvers av virksomheter og nivåer

3.3 Spesifikke kompetanser

Spesifikke kompetanser, kunnskaper og ferdigheter utvikles gjennom praksis, veiledning, deltagelse på kurs, skriftlig arbeid, og ved fordypning i anbefalt litteratur.

3.3.1 Kunnskaper

Gjennom det obligatoriske programmet skal spesialister i samfunns- og allmennpsykologi få økte kunnskaper om:

Grunnleggende prinsipper for lavterskelarbeid, for eksempelo Rammero Tidlig oppdagelse og intervensjono Valg av kartleggingsverktøy og metodero Kunnskap om hvordan medvirkning og brukerinnflytelse kan styrkes
Brukermedvirkning og systematisk tilbakemelding som ledd i kvalitetssikring av egen praksis
Pårørendeperspektivets relevans for praksis
Prinsipper for samhandling og tverrfaglig arbeid og teamarbeid
Kartlegging, organisering og tilpasning av tjenestetilbud for å imøtekomme befolkningens behov og utnytte de samlede ressursene på en best mulig måte
Prinsipper for prosjektering, implementering og evaluering av utviklings- og kvalitetsarbeid
Samfunns- og systemmessige strukturer og betingelser som styrer psykologenes virksomhet (herunder aktuelle lover og føringer)
Grunnleggende begreper, teorier og modeller i folkehelsearbeid
Helsetilstanden i befolkningen (epidemiologi) med særlig fokus på de vanligste psykiske helseplagene og hvilke grupper som har økt risiko
Hvordan helse og trivsel skapes gjennom interaksjonen mellom individ og dets kontekst under hele livsløpet, hva som er sentrale risiko- og beskyttelsesfaktorer på individnivå, miljø og samfunnsnivå, samt hvordan disse samspiller.
Sosial ulikhet i helse og psykososiale mekanismer som bidrar til slik ulikhet
Grunnleggende kunnskap om valg og utvikling av forebyggende og helsefremmende tiltak

3.3.2 Ferdigheter

Aktivitetene knyttet til det obligatoriske programmet skal bidra til at psykologen utvikler følgende ferdigheter:

Vurdering av hjelpebehov og hvem/hvilke nivå som best kan ivareta behandling og oppfølging
Arbeide etter sentrale prinsipper for førstegangsvurderinger og lavterskelarbeid
Systematisk arbeid med brukerinvolvering
Integrere den samfunnspsykologiske forståelsen i det kliniske arbeidet, for eksempel gjennom en mestringsorientert tilnærming og dialog med og psykoedukasjon til foreldre, ektefelle eller andre pårørende samt barnehage, skole, arbeid, institusjon eller nærmiljø
Fremme samarbeid og flerfaglighet i det enkelte møte/sak og gjennom arbeid på systemnivå
Utforme veilednings- og konsultasjonstilbud som oppleves hensiktsmessig og tilgjengelig for samarbeidspartnere
Identifisere og formidle muligheter og virkemidler for å yte bedre tjenester
Utvikle, planlegge, implementere og evaluere helsefremmende og forebyggende innsatser
Bidra med psykologisk kunnskap i oversiktsarbeid knyttet til befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer (gjennom kartlegging og analyse), samt vurdering av hvordan ulike behov kan ivaretas i lokalt planarbeid
Bruke og formidle kunnskap om påvirkningsfaktorer og årsaksmekanismer i systemarbeid og samarbeid med ulike tjenester og sektorer, for eksempel i skoleklasser, institusjoner, på arbeidsplasser eller i lokalmiljø
Formidle hvordan utfordringer knyttet til den psykiske helsetilstanden i befolkningen kan imøtekommes gjennom forebyggende og helsefremmende innsatser og i samfunnsplanleggingen
Bidra i vurderingen av kunnskapsgrunnlaget for ulike innsatser, kunne problematisere de ulike forebyggingsbegrepene og forklare forebyggingsparadokset
Involvere ulike kommunale instanser og sivilsamfunnet (der det er aktuelt), for å få et best mulig tjenestetilbud og bidra til et helsefremmende lokalmiljø for befolkningen

4. Utdanningsaktivitetene

Det obligatoriske programmet består av praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Det stilles særskilte krav til erfaring med spesifikke arbeidsoppgaver og omfang.

Gjennom et utdanningsløp på minimum 5 år videreutvikles grunnkompetansen til psykologer. Den kliniske ekspertisen utvikles gjennom klinisk og vitenskapelig opplæring, teoretisk forståelse, erfaring, egenrefleksjon og kunnskap om ny forskning. Kunnskapstilegnelse skjer primært gjennom deltakelse på kurs og ved lesning av litteratur.

Utvikling av ferdigheter skjer primært i praksis, men praksis, kurs og veiledning er arenaer for integrasjon av kunnskap og ferdigheter. Variert praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse.

Det skriftlige arbeidet skal gi forutsetning for å systematisere egne erfaringer og kunnskap, og dokumentere integrasjon av forskning og anvendt psykologi. Det skriftlige arbeidet reguleres av utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid.

Det skal være en sammenheng mellom kurssekvensene og det legges stor vekt på egenaktivitet og erfaringsbasert læring.

Det anbefales å delta i gruppeveiledningen som tilbys mellom samlingene fordi det er et kostnadseffektivt og godt veiledningstilbud særlig for de psykologene som har praksis som eneste psykolog på sine tjenestesteder. Også her legges stor vekt på egenaktivitet og erfaringsbasert læring.

4.1 Kurs

Målet med kurssekvensen på minimum 96 timer over 1,5-2 år er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise, pasientens ønskemål i tråd med prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og i lys av den konkrete yrkesutøvelsen. Kursene skal også gi økte forutsetninger for å beskrive, analysere og begrunne valg av tilnærminger i praksis.

Kursene skal også gi psykologene forutsetning for å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig.

På kursene presenteres teori og metoder. Den teoretiske og metodiske kunnskapsoverføringen følges opp og aktualiseres gjennom gruppearbeid.

Undervisningen tilpasses psykologenes forkunnskaper. Kursene skal også være en arena for å bygge nettverk og utveksle erfaringer om sentral tematikk gjennom diskusjoner med kollegaer fra ulike arbeidsarenaer. De fagetiske problemstillingene som drøftes i de obligatoriske kursene er knyttet til systemrettet- og allmennpsykologisk arbeid.

Alle kurssamlingene vil ha som mål å integrere allmennpsykologiske og samfunnspsykologiske forståelser. I kursrekkefølgen vil folkehelse, systemkunnskap og samfunnspsykologiske perspektiver være hovedtema i de tre første samlingene, mens allmennpsykologisk arbeid er hovedtema i 4. samling. Bakgrunnen for dette er å legge til rette for at de samfunnspsykologiske perspektivene kan påvirke utførelsen av det allmennpsykologiske arbeidet.

Samling 1: Folkehelse og forebygging (3 dager)

Deltakerne vil få innsikt i hvordan de an bidra i arbeid med forebygging og folkehelse, gjennom innføring i grunnleggende folkehelseteori, øvelse og praktiske eksempler.

Forventet læringsutbytte:

Økt innsikt i folkehelseteori og kunnskap om folkehelsearbeid
Økt kunnskap om hvilke forhold som påvirker psykisk helse og livskvalitet og hvordan disse er fordelt i befolkningen
Kunnskap om hvordan psykologene kan gå frem for å bidra i kommunens arbeid med oversikt over befolkningens helse jfr. folkehelseloven.
Økte ferdigheter i formidling av tema knyttet til folkehelsearbeid
Økt kunnskap om kriterier for valg av helsefremmende og forebyggende tiltak.

Kunnskapen vil illustreres med eksempler på hvordan psykologer kan jobbe med forebygging og folkehelse og hvordan dette kan bidra til god utnyttelse av de samlede ressursene. Kurssamlingen vil også inneholde formidlingstrening, med tema fra folkehelse og forebygging.

Samling 2: Systemkunnskap, samhandling, veiledning og konsultasjon (3 dager)

Deltakerne får mer kunnskap om forvaltningssystemet, relevante lover og føringer og prosessene som fører fram til disse. Samlingen vil også ta opp teamarbeid og gi grunnlag for videreutvikling av konsultasjonsferdigheter og veiledningsferdigheter.

Forventet læringsutbytte:

Økt forståelse av lover og føringer som er relevante for egen praksis og gjennom hvilke prosesser disse utvikles
Økt forståelse for hvordan man kan bruke og formidle psykologisk kunnskap for å nå fram i det offentlige system
Økt trygghet mht å dele psykologien gjennom veiledning og konsultasjon
Økt kunnskap om teamarbeid og prinsipper for godt tverrfaglig samarbeid på individ –, gruppe- og systemnivå

Kunnskapen vil illustreres med eksempler på ulike fremgangsmåter for å samarbeide med andre på individ- og systemnivå. Det er aktuelt med eksempler fra arbeid i tverrfaglige team.

Samling 3: Kvalitetsarbeid i tjenestene (3 dager)

Samlingen skal styrke deltakernes muligheter for å bidra med endringer i tjenestene de jobber i, gjennom å finne systeminformasjon som er relevant for å finne gode løsninger og bruke informasjonen i utviklings- og prosjektarbeid.

Forventet læringsutbytte:

Økt kunnskap om innhenting av tilgjengelig informasjon som kan brukes i tjenesteutvikling og kvalitetsarbeid
Kunnskap om prosjektplanlegging som et sentralt verktøy for tjenesteutvikling og kvalitetsarbeid, herunder grunnleggende kjennskap til implementering og evaluering.
Kunnskap om hvordan øke medvirkning på individ- og systemnivå.

Eksempler på arbeid med å utvikle, implementere og evaluere prosjekter vil illustrere hvordan psykologisk kunnskap kan anvendes i praksis.

Samling 4: Allmennpsykologiske prinsipper og arbeidsmåter, verktøy og rolleforståelser i møte med brukere og pårørende (3 dager)

Samlingen skal gi økte kunnskaper om prinsipper og arbeidsmåter som er spesielt relevante for klinisk praksis samt en kontekstuell forståelse av dette arbeidet. Samfunns- og allmennpsykologiske rolleutforminger vil også tas opp.

Forventet læringsutbytte:

En kontekstuell forståelse psykososiale problemer, psykiske lidelser og klinisk arbeid
Grunnleggende prinsipper for lavterskelarbeid, for eksempel
Rammer
Tidlig oppdagelse og intervensjon
Valg av kartleggingsverktøy og metoder
Kunnskap om hvordan medvirkning og brukerinnflytelse kan styrkes
Kunnskap om pårørendeperspektivets relevans for praksis
Økt trygghet i rollene som inngår samfunns- og allmennpsykologisk arbeid

Prinsippene og verktøyene vil knyttes til praksiseksempler. Eksemplene kan dreie seg om komplementerende forståelsesmåter og tiltak rettet mot de vanligste tilstandene som psykologer vil møte i ulike typer førstelinjepraksis eller annet klinisk arbeid som utføres utenfor de tradisjonelle kliniske rammene.

4.2 Praksis

Av det totale praksiskravet på 5 årsverk er det knyttet 3 årsverk praksis til det obligatoriske programmet som skal være innenfor samfunns- og allmennpsykologiske oppgaver. Psykologen skal ha erfaring med både samfunnspsykologiske oppgaver og allmennpsykologiske oppgaver. I løpet av de 5 årsverkene bør psykologen arbeide på minst 2 tjenestesteder.

Hvis psykologen i løpet av 5 årsverk har samme arbeidsgiver, forventes det at arbeidsoppgavene i denne perioden kan reflektere variasjonen som flere arbeidssteder gir.

I løpet av den samlede praksistiden på 5 årsverk skal praksis med samfunnspsykologiske oppgaver utgjøre tilsammen minimum 1,5 årsverk. Allmennpsykologisk praksis skal utgjøre til sammen minimum 1,5 årsverk. Det er krav til variert og bred erfaring.

Det er nyttig at psykologen får erfaring med barn, unge, voksne, eldre og deres nettverk under utdanningen. Psykologen skal ha erfaring med å samarbeide med andre tjenesteytere i praksis slik at forutsetningen for å yte helhetlige tjenester utvikles.

Samfunnspsykologisk praksis

Psykologen bør ha omfattende erfaring med:

Å dele psykologfaglig kunnskap med andre tjenesteutøvere gjennom veiledning, konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid
Tverrfaglig utviklingsarbeid og kvalitetsutvikling i tjenestene eller organisasjonen

Psykologen bør ha noe erfaring med:

Å systematisere erfaringer for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen
Implementering og evaluering
Å delta i planarbeid, alt fra systematisk utvikling i egen tjeneste/organisasjon, til for eksempel beredskaps- og kriseplaner og bidrag i kommunale planer
Å bidra i utvikling, planlegging og/eller gjennomføring av helsefremmende og forebyggende tiltak
Å formidle erfaringer og psykologfaglig kunnskap til samarbeidspartnere og andre (for eksempel politiske beslutningstakere, administrasjon, ledelse og eller embetsverk) for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen

Allmennpsykologisk praksis

Psykologen bør ha omfattende erfaring med:

Klinisk arbeid innenfor rammene av et lavterskeltilbud, i en førstelinjetjeneste eller i andre tjenestetilbud som gir hjelp ved psykososiale problemer og psykiske lidelser.
Å kartlegge og vurdere fungering og behov i samarbeid med brukeren og andre aktuelle (pårørende og/eller samarbeidsparter)
Å arbeide ressursorientert med brukeren i kontekst og aktivere og inkludere den det gjelder, familie, nettverk og andre nøkkelpersoner.
Systematisk evaluering av egen praksis

I løpet av praksisperioden bør psykologen ha noe erfaring med:

Bidra med faglig styrking av arbeidet med mennesker med sammensatte behov for eksempel gjennom veiledning og konsultasjon
Bidra til sammenhengende og koordinert innsats i samarbeid med relevante aktører
Å vurdere akutte hjelpebehov, eventuelt i samarbeid med andre aktuelle aktører

4.3 Veiledning

Minst 120 timer av veiledningen skal være veiledning i tilknytning til praksis i det obligatoriske programmet. Veileder skal være spesialist i samfunnspsykologi eller spesialist i samfunns- og allmennpsykologi.

Etter særskilt vurdering av fagutvalget for spesialiteten i samfunns- og allmennpsykologi kan annen type psykologspesialist godkjennes som veileder hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan psykologen få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist.

Veiledning på praksis og skriftlig arbeid skal bidra til utvikling av spesialistkompetanse. Veiledningen reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning. Veiledningen skal ta utgangspunkt i den kunnskap, verdier og erfaringer som utgjør grunnlaget for arbeid som psykologspesialist. Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på psykologens arbeid og skal bestå av faglig tilførsel, korrigeringer og råd, samt gi psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon.

Det inngås en gjensidig standardkontrakt for veiledning før veiledningen starter og gjøres løpende i veiledningstimene og gjennom veiledningsattest etter endt veiledning.

Det er et mål at veiledningen skal bidra til å øke psykologens kompetanse (kunnskaper, ferdigheter og holdninger) gjennom utviklingsstøttende og korrigerende tilbakemeldinger på praksis. Veiledningen skal også fremme etisk forsvarlig praksis og høy kvalitet på tjenestene. Det er et mål at veiledningen skal føre til økt bevissthet om egne holdninger og eventuelt til holdningsendringer.

Veileder vurderer psykologens faglige progresjon samt læringsutbytte i tråd med målbeskrivelsen for utdanningen. Veileder skal se til at psykologen arbeider i overenstemmelse med gjeldende lover, prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og etiske prinsipper for nordiske psykologer.

Veileder har ansvar for både formativ og summativ vurdering av psykologens kompetanser. Den formative vurdering har til formål å vurdere psykologens progresjon og utvikling underveis i veiledningen. Utviklingsmålene gjennomgås og det reflekteres over hva som er hensiktsmessige læringsaktiviteter og fremtidige mål. Den summative vurderingen har som formål å vurdere psykologens læringsutbytte etter endt veiledning.

Formativ vurdering skal gjøres så ofte som det er formålstjenlig med utgangspunkt i innlevert materiale/dokumentasjon/demonstrasjon av kompetansene og de kriteriene som er fastsatt av spesialistutvalg i målbeskrivelse. Veileder har ansvar for å vurdere psykologens kompetanser både underveis i veiledningsprosessen og ved avslutning. Det forutsettes at psykologen blir gjort kjent med veileders vurdering fortløpende i veiledningen.

Summativ vurdering av det faktiske læringsutbyttet skal gjøres ved avslutning av veiledningsforholdet og dokumenteres i attest. Veileder skal utstede veiledningsattest ved avsluttet veiledningsforhold etter Norsk psykologforening mal for veiledningsattest innen 4 uker etter at veiledningen er avsluttet.