Oppdrag for NAV

Bestillingen må komme direkte fra NAV og være skriftlig. Andre kan ikke be om spesialisterklæring på vegne av NAV.

NAV presiserer i sine retningslinjer at det er et vilkår for godtgjøring etter honorartakstene L120/30 at NAV har bestilt spesialisterklæring direkte fra psykologen. Det er ikke tilstrekkelig med en muntlig henvisning/bestilling fra NAV. Bestillingen må være skriftlig, og det må bes uttrykkelig om «spesialisterklæring». I tillegg må det i bestillingen opplyses at erklæringen vil bli honorert med takst L120/L30.

Dersom du velger å skrive en spesialisterklæring uten at det foreligger en skriftlig bestilling fra NAV, vil NAV ikke yte godtgjørelse og regningen vil bli avvist. For å unngå dette er det nødvendig å påse at bestillingen fra NAV er i henhold til retningslinjene. Psykologforeningen kjenner også til at NAV har fremmet tilbakebetalingskrav for allerede utbetalt honorar for spesialisterklæringer fordi det i ettertid har vist seg at de ikke hadde bestilt erklæringene.

Psykologforeningen har fått tilbakemeldinger om at NAV nå i økende grad ber for eksempel fastlege eller pasient/foreldre om å innhente nødvendig uttalelse i forbindelse med søknad til NAV. Det vil da være uklart hvem som er oppdragsgiver, og helsevesenet vil kunne bli belastet regningen for en oppgave som er utenfor definisjonen av nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. 

Fastlege, pasient/foreldre eller andre kan ikke be om spesialisterklæring på vegne av NAV. Slike henvisninger eller anmodninger om spesialisterklæring eller annet arbeid for NAV må derfor avvises med beskjed om at bestilling må komme direkte fra NAV og være skriftlig.

Spesialisterklæring vs. utfylling av blankett

NAV sier i sine retningslinjer at dersom de ber spesialisten om å fylle ut/avgi erklæring i tilknytning til spesifiserte blanketter, skal spesialisten benytte takstene som er fastsatt for den enkelte blankett. Våre medlemmer erfarer imidlertid i en del tilfeller at NAV i realiteten ber om en spesialisterklæring, men bestiller opplysningen i form av utfylling av blankett.

Som eksempler kan nevnes takst L8 (forespørsel fra NAV om tilleggsopplysninger), L25 (skjema for grunnstønad, hjelpestønad eller yrkesskade) eller L40 (legeerklæring ved uførhet). Disse takstene er stykkpristakster for utfylling av de respektive blankettene, og ikke timetakster. Takst L8 for tilleggsopplysninger skal bare benyttes dersom NAV ber om opplysninger ut over det som følger av en allerede avgitt erklæring eller søknad. Takst L25 gjelder blankett for grunnstønad, hjelpestønad eller yrkesskade og takst L40 gjelder utfylling av blankett for erklæring ved arbeidsuførhet.

Dersom omfanget av arbeidet ikke samsvarer med angitt takst for utfylling av blanketten, eller det ikke er psykologfaglig forsvarlig å fylle ut blanketten uten nærmere utredning av pasienten, anbefaler Psykologforeningen at du kontakter oppdragsgivende NAV-kontor om dette. Dersom NAV i realiteten ber om en spesialisterklæring, må du be om at NAV bestiller spesialisterklæring i henhold til egne retningslinjer.

Spesialisterklæringer skal godtgjøres med takst L120. Godtgjøringen skal altså reflektere omfanget av arbeidet som ønskes utført. Dersom NAV fastholder opprinnelig bestilling og godtgjøring, må du vurdere om oppdraget kan utføres på en forsvarlig måte innenfor disse rammene.

Dersom en pasient du har i behandling ber om at journalopplysninger skal gis videre til NAV, skal slik informasjon gis vederlagsfritt (eventuelt et utskriftsgebyr på 85 kroner) dersom denne kan gis som rene utdrag av journal og ikke krever bearbeiding. Dersom det er nødvendig å ha et samarbeidsmøte med NAV, kan det i disse tilfellene også være aktuelt å benytte refusjonstakstsystemet (takst 33).

Dersom pasientens lege ber om opplysninger i forbindelse med spesialisterklæring til NAV, må det vurderes om informasjonen allerede finnes i journal og kan oversendes legen som utdrag fra journalen, eller om pasienten må henvises/tas inn for utredning. Dersom det er behov for rådgivning i forhold til videre behandling, kan også samarbeidstakster benyttes (takst 31 og 33). Hvis legen i realiteten ber om en komplett utredning/spesialisterklæring, må psykologen be NAV bestille erklæringen direkte fra psykologen, og ikke via legen.

Det er bare psykologspesialister og legespesialister som kan skrive spesialisterklæring til NAV og kreve takst L120 og L30. Det gjelder også psykologer i spesialisering. 

En psykolog som er under spesialistutdanning kan under veiledning skrive spesialisterklæring med kontrasignering av en veileder som er psykologspesialist. Les mer om dette på NAV sine sider. 

NAV presiserer at det er et vilkår for å få godtgjøring etter L120/30 og L60 at NAV må ha bestilt spesialisterklæring fra psykologen. Bestillingen må være skriftlig og uttrykkelig be om «spesialisterklæring». 

I tillegg må det opplyses om at erklæringen vil bli honorert med L120. Det er altså ikke tilstrekkelig med muntlig henvisning fra NAV, eller at fastlege, pasient/foreldre eller andre ber om spesialisterklæring på vegne av NAV. Slike henvisninger bør derfor avvises med beskjed om at bestillingen må komme direkte fra NAV.

Kombinasjon av L-takster og Helfo-takster ved spesialisterklæringer

Det er ikke lenger mulig å kombinere L-takster med takstene for avtalespesialister (Helfo-takstene) for arbeidet med spesialisterklæringen (eller nødvendige undersøkelser for å kunne skrive erklæringen). NAV presiserer at det kun er L-takstene som skal benyttes i forbindelse med arbeid med erklæringer til NAV.

NAV mener at L-takstene gir tilstrekkelig godtgjøring for psykologens arbeid ved NAV-erklæringer. Dersom det er tilfeller der L-takstene vurderes av psykologen til ikke å gi tilstrekkelig økonomisk godtgjøring for arbeidet, f eks der hvor det er nødvendig med mer omfattende utredning i forbindelse med bestillingen fra NAV, må den enkelte psykolog selv avtale godtgjøring ut over L-takstene med oppdragsgivende NAV-kontor, eventuelt avslå oppdraget.

Innsending av regninger

For psykologer med refusjonsrett og avtale om direkteoppgjør med HELFO utbetales godtgjørelsen for spesialisterklæringer (og andre erklæringer til NAV) av HELFO. Psykologen som har refusjonsrett sender da inn regningen med L-takster elektronisk, sammen med andre krav om oppgjør etter vanlige behandlingstakster (HELFO-takster). 

Psykologer som ikke har avtale om direkte oppgjør må sende inn regning/faktura manuelt til oppdragsgivende NAV-kontor.

Arbeids- og velferdsdirektoratet innførte i 2014 takst L60 (1395 kroner) for godtgjøring til spesialist når pasient/bruker er henvist fra NAV for spesialisterklæring, og pasient/bruker ikke møter til avtalt time eller avbestiller senere enn 24 timer før timen. Taksten er forbeholdt spesialistpraksis (legespesialister og psykologspesialister). Psykolog som er spesialist i organisajonspsykologi kan ikke utløse taksten.

Taksten forutsetter at NAV har bestilt time for pasient/bruker. Taksten kan ikke repeteres. Dette gjelder også i de tilfelle der det var satt av mer tid til undersøkelse utover en time (60 minutter).

Psykologforeningen har i møter med direktoratet argumentert for at psykologene fortsatt skal kompenseres for den faktiske tiden som er satt av til å undersøke pasienten og å skrive erklæringen. Dette fordi det av ulike årsaker er en forhøyet risiko for at pasienter NAV henviser til utredning og vurdering ikke møter til avtale, og at det er urimelig at våre medlemmer skal bære den økonomiske risikoen for tapt arbeidsfortjeneste i slike tilfeller. Særlig uttalt er denne risikoen for privatpraktiserende psykologer som tilbyr omfattende utredninger (for eksempel nevropsykologer) hvor det er satt av mye tid til pasienten, og hvor psykologen ofte har innkalt hjelpepersonell til å bistå i utredningen.

Til tross for våre innvendinger besluttet Arbeids og velferdsdirektoratet i 2015 at takst L60 skal gjelde alle spesialister og alle tilfeller hvor pasienten ikke møter til oppsatt avtale. Dette innebærer at NAV kun vil kompensere en times tapt arbeidsfortjeneste uavhengig av hvor lang tid som er satt av til undersøkelsen.

Endringen vil bidra til å gjøre oppdrag for NAV mindre attraktive for privatpraktiserende psykologer. Vi oppfordrer derfor psykologene til å vurdere risikoen knyttet til oppdrag for NAV, eventuelt å inngå direkte avtale med oppdragsgivende NAV-kontor om godtgjøring dersom pasienten ikke møter til oppsatt avtale.