Valgfritt program i habiliteringspsykologi
Oversikt over hvilke spesialiteter det valgfrie programmet er godkjent til finner du her.
1. Innledning
Målbeskrivelsen tydeliggjør målet med det valgfrie programmet og hvilke utdanningsaktiviteter som bidrar til at psykologene utvikler forventet kompetanse.
Dokumentet skal beskrive:
- Arbeidsoppgaver, roller, funksjoner og virkeområde
- Forventet læringsutbytte/kompetanse til psykologer som har gjennomført valgfritt program i habiliteringspsykologi
- Læringsaktivitetene
Dokumentet gir grunnlaget for psykologenes vurdering av egen utvikling og egne prestasjoner samt grunnlag for veiledernes tilbakemeldinger på psykologenes kompetanseutvikling underveis i utdanningen, og bedømming av faktisk læringsutbytte til slutt. Spesialistutdanningen skal bidra til at spesialister utøver sitt yrke i overensstemmelse med de fagetiske og samfunnsmessige krav. Gjennom kurs, praksis og veiledning er målet å gi psykologene en særskilt metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse i sitt arbeide til det beste for brukerne. Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert praksis. Det vil si prinsippet om at all psykologvirksomhet skal baseres på en integrering av beste tilgjengelige forskning med klinisk ekspertise sett i sammenheng med brukerens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål. Målbeskrivelsen skal tydeliggjøre forventet læringsutbytte og hvilke krav som stilles til deltagerne.
2. Beskrivelse
Det valgfrie programmet i habiliteringspsykologi er hovedsakelig rettet mot utredning og tiltaksarbeid overfor mennesker med utviklingshemming/autisme og ulike tilleggsvansker og andre som har habiliteringsbehov. Samlingene vil legge vekt på bruk av evidensbaserte, psykologiske intervensjoner, tilpasset mennesker med en annerledes eller redusert kognitiv fungering. Videre vil det være fokus på nettverks- og systemarbeid på dette programmet.
2.1 Målgruppe og krav til forkunnskaper
Valgfritt program i habiliteringspsykologi fokuserer på temaer som er relevante for psykologer som arbeider med barn, ungdom og voksne som har sammensatte vansker, herunder utviklingshemming/autisme og ulike tilleggsvansker (atferdsproblemer, psykisk lidelse, nevropsykiatriske tilstander). Programmet vil være relevant for alle psykologer som kommer i kontakt med pasienter med habiliteringsbehov, for eksempel som ansatt i habiliteringstjenestene, BUP, DPS, PPT, NAV, Statped og i kommunene.
Programmet er aktuelt for psykologer som har gjennomført fellesprogrammet og er særlig relevant for psykologer som skal bli spesialister i enten habiliteringspsykologi, barne- og ungdomspsykologi, familiepsykologi, arbeidspsykologi eller samfunns- og allmennpsykologi. Programmet er også aktuelt for spesialister som ønsker vedlikeholdsaktivitet. Det vil ikke stilles krav til praksis og veiledning for psykologspesialister som søker opptak på kursene som vedlikeholdsaktivitet.
3. Læringsutbytte
Gjennom praksis, kurs og veiledning er det forventet at det valgfrie programmet skal gi psykologen kunnskaper og ferdigheter innenfor sentrale habiliteringspsykologiske temaer.
3.1 Kunnskaper
Psykologen vil få økte kunnskaper om:
- Bredden i spise- og ernæringsvansker
- Diagnostisering og utredningsprosessen
- Ulike modeller for veilednings- og endringsarbeid
- Konkrete verktøy som hjelpemidler i psykologisk veiledning/terapi/psykoedukasjon
3.2 Ferdigheter
Psykologen vil få økte ferdigheter i å:
- Kartlegge og forstå spise- og ernæringsvansker og utforme tiltak tilpasset den enkeltes behov
- Tilrettelegge for god kommunikasjon og diagnoseformidling til både pasienter og nettverk
- Kunne iverksette kunnskapsbaserte tiltak for å bedre fungering i dagliglivet hos personer med utviklingsforstyrrelser/utviklingshemming, samt forebygge og behandle sekundærvansker og psykiske lidelser. Tiltak rettet mot system og nettverk er i fokus, men psykologiske intervensjoner rettet mot individet vil også bli gjennomgått
4. Utdanningsaktivitetene
Det valgfrie programmet består av praksis, veiledning og kurs. Utvikling av ferdigheter skjer primært i praksis, men utdanningsaktivitetene gir psykologene oppdatert kunnskap som understøtter praksislæringen. Det er ønskelig at utdanningsaktivitetene fungerer som en arena for integrasjon av kunnskap og ferdigheter.
4.1 Praksis
Det er knyttet ett årsverks praksis til det valgfrie programmet i habiliteringspsykologi. Habiliteringspsykologisk arbeid forutsetter ikke nødvendigvis praksis i habiliteringstjenesten, men psykologen skal være i en praksis hvor problemstillinger knyttet til hovedtemaene i programmet utgjør en del av arbeidsoppgavene. Eksempler på praksissteder er habiliteringstjenestene for barn og voksne, BUP, DPS, PPT, NAV, TSB (tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser), Statped og kommunale tjenester.
4.2 Veiledning
Det er knyttet 60 timer veiledning til det valgfrie programmet. Veiledning skal gis av spesialist i habiliteringspsykologi. Annen psykologspesialist med tilsvarende kompetanse kan søkes godkjent av fagutvalget.
Veiledningen reguleres for øvrig av egne utfyllende bestemmelser for veiledning.
4.3 Kurs
Målet med samlingene (fire samlinger på til sammen 64 timer over ett år) er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap med klinisk ekspertise til brukerens beste i tråd med prinsipperklæringen om evidensbasert praksis. Kursene skal gi økte forutsetninger for å beskrive, analysere og begrunne valg av tilnærminger i klinisk praksis. Kursene skal også gi psykologene bedre forutsetninger for å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig. Praktiske øvelser og konkrete verktøy vil vektlegges på alle samlingene.
Kurs 1: Spiseutvikling og spise- og ernæringsvansker hos personer med utviklingsforstyrrelser, syndromer og somatiske tilstander
Etter samlingen skal psykologen ha økt kompetanse om:
- Skillet mellom normale utfordringer med mat/måltider og spisevansker
- Spisevansker med vekt på følgende grupper:
- Personer som spiser for lite grunnet reguleringsvansker, vegring og/eller forsinket utvikling, og personer med spisevansker sekundært til somatiske tilstander med smerteproblematikk
- Personer som ikke mestrer å spise den maten som forventes ut fra alder, grunnet sensoriske eller motoriske vansker, eller misdannelser i munn og kjeve
- Personer med et ekstremt snevert kosthold over tid
- Personer med overvekt/overspising relatert til syndrom/diagnose, slik som ved Prader-Willi og Down-syndrom, og ved hormonell ubalanse etter malign sykdom
- Hvilke forståelsesmodeller som kan være utgangspunkt for psykologisk intervensjon når slike vansker foreligger
- Psykologens rolle i et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid rundt disse pasientgruppene
Kurs 2: Psykologiske intervensjoner ovenfor personer med utviklingsforstyrrelser og utviklingshemming
Etter samlingen skal psykologen ha økt kompetanse om:
- Utviklingspsykologisk perspektiv på emosjonsregulering
- Tilrettelegging av psykoterapi
- Individuelle og gruppebaserte tiltak
- Tilpasset kommunikasjon (evnenivå og kommunikasjonsmodalitet)
- Bruk av ulike type hjelpemidler i terapi
- Samarbeid med nettverk i implementering av psykologiske intervensjoner
Kurs 3: Praktisk endringsarbeid på habiliteringsfeltet
Etter samlingen skal psykologen ha økt kompetanse om:
- Modeller for endringsarbeid
- Modeller for veiledningsarbeid
- Nødvendige forutsetninger for endringsarbeid
- Arbeid med tverrfaglige personalgrupper
- Samarbeid med familier
- Systemarbeid (bla. implementering av tiltak og systematisk planarbeid)
- Tilpasning av miljøterapi ved tilleggsvansker
Kurs 4: Diagnoseformidling og psykoedukasjon
Etter samlingen skal psykologen ha økt kompetanse om:
- Formidling av resultater av utredning til pasient, pårørende og øvrig nettverk, inkludert både utredning av grunnvansker og evt. tilleggsvansker
- Tilpasning av kommunikasjon og psykoedukasjon ut ifra pasientens og nettverkets behov
- Brukerperspektiv- hvordan oppleves det å få en diagnose? Og hvordan er det for familien?
- Etisk refleksjon rundt prosessen med å utrede og diagnostisere