Hopp til hovedinnhold

Målbeskrivelse for nevropsykologi

1. Innledning

Målbeskrivelsen for obligatorisk program i nevropsykologi inneholder: 

  • Beskrivelse av fagfeltet for spesialiteten, samt psykologspesialistens rolle, funksjon og virkeområde
  • Beskrivelse av den generelle og den spesifikke kompetansen til en psykologspesialist i nevropsykologi
  • Beskrivelse av utdanningsaktivitetene som skal bidra til utvikling av de ulike kompetansene
  • Grunnlaget for vurdering av psykologens faglige utvikling, både egenvurdering og veileders formative og summative vurdering 

 Spesialistutdanningen er forankret i Prinsipperklæring om evidensbasert psykologisk praksis  (EBPP)

Hensikten med Prinsipperklæringen er å fremme virksom effektiv psykologisk praksis og forbedre folkehelsen ved å bruke empirisk funderte prinsipper for psykologisk utredning, kasus formulering, behandlingsrelasjon og intervensjon. Psykologspesialister skal, i henhold til EBPP, gjennomføre evidensbaserte beslutningsprosesser.  Dette betyr å integrere den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise, sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål  

2. Beskrivelse av spesialiteten i nevropsykologi

2.1 Definisjon

Nevropsykologi omhandler spesielt psykologfaglig utredning, diagnostisering og behandling/rehabilitering av personer med antatt eller påvist hjerneorganisk sykdom, skade eller forstyrrelse. De vanligste brukere av klinisk nevropsykologiske tjenester har mistenkt eller påvist skade eller sykdom i sentralnervesystemet, men faget har også anvendelse utenfor denne kjernegruppen. Kunnskap om hjerneorganisk grunnlag for psykologiske funksjoner og hvordan disse funksjonene kan undersøkes gjennom ulike kognitive tester står sentralt. Nevropsykologer har også innsikt i tiltak som kan bidra til å behandle eller kompensere for funksjonstap og kunnskap om rehabilitering/habilitering og psykologisk behandling. Omfattende kunnskaper om hjernens utvikling og utviklingsforstyrrelser i hele livsløpet, og ervervet nevrologisk skade eller sykdom er sentralt i fagområdet. Likeledes kunnskap om nevropsykologisk funksjon ved psykopatologiske tilstander og ikke-nevrologiske somatiske sykdommer. Kunnskapsgrunnlaget for nevropsykologisk praksis er integrasjonen av den beste tilgjengelige forskning på nevropsykologiske problemstillinger.

2.2 Funksjon og virkeområde

Nevropsykologer jobber med barn, unge, voksne og eldre, oftest i spesialisthelsetjenesten. Nevropsykologens arbeid retter seg inn mot både pasienten, pårørende og henvisende instans. I helsevesenet utøves nevropsykologi som regel i en tverrfaglig sammenheng. Legespesialister i nevrologi, pediatri, fysikalsk medisin/rehabilitering, psykiatri og andre fordypninger er nære samarbeidspartnere. Andre sentrale samarbeidspartnere er psykologer, fysioterapeuter, ergoterapeuter, spesialpedagoger, logopeder, og andre helse- og pedagogiske fagpersoner. Nevropsykologi utøves også i skole, arbeidsliv- og trygdesammenheng. I rettsvesenet brukes nevropsykologi som sakkyndig grunnlag i psykologiske og hjerneorganiske spørsmål, både i sivile og strafferettslige saker. Som sakkyndig opptrer nevropsykologen som regel som utredende fagperson med et bestemt mandat.

2.3 Roller og oppgaver

Psykologspesialisten har ansvar for kvalitetssikring av psykologers og andre profesjonsutøveres faglige arbeid. Spesialistene har ansvar for veiledning av andre fagpersoner og gir konsultasjon til andre faggrupper. Spesialistene samhandler med andre tjenesteytere på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten for øvrig.

Psykologspesialistens ansvar er å sørge for at psykologfaglige perspektiver tas med ved utvikling av tjenestene. Psykologspesialistene har også etisk ansvar, juridisk ansvar og kan ha administrativt ansvar.

Spesialister i nevropsykologi er med på å forvalte en stor del av samfunnets samlede ressurser til helsetjenester for befolkningen. Spesialistene må derfor være godt kjent med og ta tilbørlig hensyn til samfunnets økonomi og bidra til at helsetjenestene fordeles i henhold til allmenne prioriteringsnormer. Spesialister skal kjenne til hvordan unødige eller overflødige tiltak kan unngås og medvirke til at enkeltpasienter eller grupper ikke gis en uberettiget økonomisk eller prioriteringsmessig fordel. Samtidig er man som spesialist ansvarlig for å melde fra om ressursmangler i sitt spesialistområde.

Nevropsykologen opptrer både som utreder, behandler og sakkyndig med de ulike retningslinjer som følger disse yrkesrollene. En nevropsykologisk undersøkelse skal gi et svar på en eller flere problemstillinger m.h.t. diagnostikk, forståelse, behandling/rehabilitering og tilrettelegging. Typiske tiltak er å gi pasient, pårørende og henviser en bedre forståelse av både intakte nevropsykologiske funksjoner så vel som svikt og begrensninger. Dette danner grunnlaget for beslutninger i forbindelse med behandling, rehabilitering, habilitering, skolegang, arbeidsliv, førerkortvurdering, trygdespørsmål, erstatningsspørsmål etc.

Tiltak kan også rettes mot trening av kognitive funksjoner, slik som hukommelse, språk og tempo. Psykoterapi og aksept av sin tilstand kan inngå i behandling, men vil som regel inngå i en større og mer helhetlig rehabilitering. Spesialisten samarbeider med pasient, pårørende og offentlige tjenesteytere.

2.4 Målgruppe

Målgruppen for obligatorisk program i nevropsykologi er psykologer som har gjennomført fellesprogrammet og som jobber, eller ønsker å jobbe med nevropsykologiske oppgaver overfor barn, unge, voksne eller eldre.

3. Kompetanse

Dette avsnittet inneholder en beskrivelse av psykologspesialistens generelle kompetanse, på tvers av spesialiteter. Kunnskaper og ferdigheter som utgjør den spesifikke kompetansen som er tilknyttet hver enkelt spesialitet blir også beskrevet.

Definisjonene på kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse er hentet fra Nasjonalt Klassifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR)

De ulike kompetansene utvikles gjennom praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Disse utdanningsaktivitetene blir redegjort for under pkt. 4.

3.1 Generell kompetanse

«Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner i utdannings- og yrkessammenheng, gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning» (NKR)

Den generelle kompetansen som psykologspesialist innebærer å kunne:

  • Løse komplekse faglige problemstillinger og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet
  • Anvende fagetiske prinsipper i tråd med Etiske prinsipper for nordiske psykologer i komplekse problemstillinger og dilemmaer
  • Sørge for brukermedvirkning på ulike nivåer (individ-, tjeneste- og systemnivå)
  • Lede strategisk tjenesteutvikling
  • Reflektere over potensielle konsekvenser som sosial og kulturell bakgrunn, samt personlige erfaringer kan ha på egen profesjonalitet, og opptre respektfullt i møte med individer og grupper
  • Kritisk analysere og formidle egne faglige erfaringer og kompetanse
  • Ivareta digital sikkerhet og bistå i faglig kvalitetssikring i utviklingen av teknologiske løsninger, både på individ- og systemnivå
  • Anvende kunnskap om andre faggrupper for å kunne samhandle tverrfaglig og på tvers av virksomheter og nivåer

3.2 Spesifikk kompetanse

Den spesifikke kompetansen består av læringsutbytter som fremmer nødvendige kunnskaper og ferdigheter til en spesialist i nevropsykologi.

«Kunnskap er å forstå teorier, fakta, begreper, prinsipper og prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker»

«Ferdigheter er evnen til å anvende kunnskapen til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative»(NKR)

3.2.1 Kunnskaper

Spesialister i nevropsykologi skal ha:

  • Gode grunnleggende kunnskaper om nervesystemets anatomiske oppbygging, hjerneanatomi og nevrofysiologi. De skal også kjenne til vanlige undersøkelsesmetoder innen nevrologi, nevroradiologi, elektrofysiologi og genetikk 
  • Grunnleggende kunnskap om bio-kjemiske prosesser i hjernen på cellenivå
  • Forstå hvordan kroppens selvregulerende mekanismer virker og hvordan svikt i slike mekanismer kan virke på nervesystemet, direkte som indirekte
  • Kunnskap om hvordan psykofarmaka og andre medikamenter påvirker nervesystemet, og om sentralnervøse effekter av rusmidler og nevrotoksiske kjemikalier
  • Inngående kjennskap til kognitive og andre høyere mentale funksjoner. Og har kunnskap om forholdet mellom kognisjon og andre forhold slik som skolegang, arbeidsliv, ferdigheter i hverdagen, sosiale relasjoner og psykisk helse
  • Kunnskap om og forståelse av hjernens fungering i et utviklingsperspektiv gjennom hele livsløpet. Dette gjelder både normalutvikling og ved ulike nevrologiske skader, sykdommer og nevropsykologiske/-psykiatriske tilstander 
  • Kjenner symptomene på de vanligste nevrologiske sykdommene, de vanligste utviklingsforstyrrelser og de mest kjente nevropsykologiske tilstander. De har inngående kunnskap om nevropsykologiske tester og andre relevante undersøkelsesmetoder. De kan ut fra dette tilpasse undersøkelsen ut fra problemstilling og pasientens/klientens/brukerens behov i hvert enkelt tilfelle
  • Bred kunnskap om psykometri, om testutvikling og om forhold som påvirker en test eller testbatteris sensitivitet og spesifisitet
  • Kunnskaper om i rehabilitering/tiltak ved kognitiv svikt, både mer spesifikke treningstiltak og mer holistiske rehabiliteringsmetoder
  • Kunnskap om behandling av angst, depresjon og andre psykiske lidelser som kan oppstå i tilknytning til hjerneorganisk sykdom og/eller skade
  • Kunnskap om instrumenter fra annen klinisk psykologi, slik som symptomsjekklister og intervjuer om psykisk helse, personlighet og adaptive spørreskjemaer. De må kjenne til utredning av psykiske lidelser og personlighet, slik dette utøves i psykisk helsevern

3.2.2 Ferdigheter

Etter endt spesialistutdanning skal psykologen kunne:

  • Ta anamnese der pasientens livshistorie, premorbid funksjonsnivå og kunnskap om den aktuelle sykdom og/eller skade fremkommer
  • Innhente informasjon om kognitive funksjoner og vansker slik disse arter seg i hverdagslivet for pasienten
  • Kartlegge pasientens ressurser og interesser før og nå
  • Beherske administrasjon, skåring og tolkning av de vanligste anerkjente nevropsykologiske tester, spørreskjemaer og andre kliniske verktøy
  • Kunne vurdere testresultatene med henblikk på spesifisitet, reliabilitet og økologisk validitet knyttet til pasientens kontekst. Særlig gjelder dette i utredning av pasienter med funksjonshemming og / eller annen kulturell og språklig bakgrunn enn norsk
  • Gjøre en faglig vurdering av undersøkelsen og trekke en konklusjon
  • Drøfte nevropsykologiske årsaker til de utfall man finner når det er mulig.
  • Kunne formidle resultatene av sine utredninger og vurderinger muntlig og skriftlig, på en slik måte at brukeren kan forstå
  • Kunne konkretisere hvilke tiltak/rehabilitering/behandling som er å anbefale, kunne utøve slik behandling selv, eller være behjelpelig med å skaffe tilveie
  • Kunne supplere sine utredninger med metoder fra andre psykologiske fagfelt
  • Kunne evaluere egen praksis, være våken for fagetiske dilemma, og holde seg faglig og fagetisk oppdatert
  • Vurdere om utredning og tiltak som iverksettes er realistiske og står i forhold til det formålet som skal ivaretas
  • Kunne vurdere når problemstillinger ikke kan belyses/besvares på en god måte gjennom nevropsykologisk undersøkelse.
  • Kunne kritisk vurdere utfall på tester i forhold til risiko for både overpatologisering (falske positive) og undervurdering (falske negative)
  • Kunne evaluere sin virksomhet både ut fra faglige og fagetiske perspektiv • Kunne vurdere sin egen rolle i tverrfaglig samarbeid med andre yrkesgrupper.
  • Kunne formidle hensikten med undersøkelsen til brukeren på en slik måte at han/hun forstår det og formidle og drøfte resultater fra undersøkelsen og konsekvensene av dem på en forståelig måte.
  • Kunne formidle skriftlig og muntlig i et forståelig språk tilpasset den enkelte bruker

4. Utdanningsaktivitetene

Spesialistutdanningen for psykologer består av fire utdanningsaktiviteter: praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Utdanningsaktivitetene inngår i et gjensidig samspill, hvor det å bringe kunnskapen fra kursene ut i veiledet praksis totalt sett gir det beste læringsutbyttet. Dette er bakgrunnen for samtidighetskravet i spesialistutdanningen, som innebærer krav til overveiende grad av samtidighet mellom utdanningsaktivitetene på samtlige program i utdanningen. 

4.1 Praksis

Det er krav om totalt fire årsverk praksis tilknyttet obligatorisk program i nevropsykologi. Praksis anses som den viktigste læringsarenaen i spesialistutdanningen. Dette gjenspeiles både i det totale praksisomfanget, men også gjennom de spesifikke kravene til innhold og omfang for den enkelte spesialitet. Variasjon og bredde i praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse.

4.1.1 Praksis- obligatorisk program i nevropsykologi

Det totale praksiskravet er 5 årsverk med minst to tjenestesteder. Fire av årsverkene skal være klinisk nevropsykologisk praksis knyttet til det obligatoriske programmet i nevropsykologi.

Minst ett av de 4 årene skal være praksis med barn og unge, og minst ett år praksis med voksne. Minst 2 årsverk skal være i spesialinstitusjon.

Praksis skal legge til rette for å få bred erfaring med nevropsykologisk arbeid, fortrinnsvis utredning og behandling av relevante pasientgrupper.

I løpet av de 4 årsverkene må psykologen:

  • Ha utredet, behandlet og fulgt opp minst 100 pasienter med ulike nevropsykologiske problemstillinger
  • Ha utredet og behandlet minimum 30 pasienter også i den aldersgruppen man får minst erfaring med
  • Ha en arbeidssituasjon der man får anledning til utvikling og integrering av kunnskap, samt refleksjon over mulighet og begrensning i nevropsykologisk arbeid
  • I all hovedsak jobbe som nevropsykolog med utredning og behandling av pasienter med nevropsykologiske problemstillinger
  • Møte et bredt spekter av pasienter med hjerneorganisk sykdom, skade og forstyrrelser, både i type og alvorlighetsgrad

Praksis i spesialinstitusjon

Klinisk nevropsykologisk arbeid i spesialinstitusjon kan gjennomføres ved nevrologiske avdelinger, nevrokirurgiske avdelinger, fysikalsk medisin og rehabilitering, habilitering, rehabiliteringsinstitusjoner, spesialsykehus for epilepsi eller lignende. For spesialinstitusjonspraksis med barn er det en forutsetning at man regelmessig møter barn med kjent genetisk og/eller nevrologisk sykdom eller skade bak sine vansker.

Praksis fra spesialinstitusjon kan være enten med voksne eller med barn. Det er ønskelig at praksis dekker hele aldersspennet (både med voksne og barn), men det er ikke et krav at man har spesialinstitusjonspraksis fra begge felt.

Kombinasjoner av praksis

Det er vanlig at man må kombinere ulike typer praksis og arbeidssteder for å tilfredsstille kravene til spesialinstitusjon. Dette kan gjøres på mange måter. Det er avgjørende er at praksisen (pasientutvalg, arbeidsoppgaver og tverrfaglig samarbeid) svarer til det man finner i en spesialinstitusjon.

Klinisk nevropsykologisk arbeid utenfor spesialinstitusjon kan godkjennes som inntil to år obligatorisk praksis. Det kan for eksempel være praksis innen psykisk helsevern for voksne, barn og unge, NAV og institusjoner med avgrensede diagnosegrupper. Slik praksis alene kan sjelden godkjennes som spesialinstitusjon, men kan inngå i kombinasjon med annen praksis som beskrevet over.

Les mer om BUP-praksis i spesialiteten her.

Nevropsykologisk forskningsarbeid kan godkjennes som inntil 1 år med obligatorisk praksis. I de tilfeller der en psykolog mener å tilfredsstille kravene til praksis gjennom sin forskningsvirksomhet utover ett år, kan det vurderes om innholdet i forskningen stemmer overens med kravene til nevropsykologisk praksis. Dersom innholdet i et forskningsprosjekt er ekvivalent eller jevngodt med kravene til praksis slik de er angitt i utfyllende bestemmelser, kan slik praksis godkjennes.

Bredde i praksis

Det er et krav at de fire årene med klinisk nevropsykologisk praksis til sammen har tilstrekkelig bredde og variasjon med hensyn til:

  • alder
  • etnisitet
  • diagnoser
  • problemstillinger
  • tverrfaglig samarbeid
  • minoritetsgrupper
  • arbeidsmetoder (for eksempel utredning, behandling, rehabilitering, kognitiv trening osv.).
  • test- og undersøkelsesmetoder

Forhåndsvurdering av nevropsykologisk praksis

Dersom det er tvil om planlagt nevropsykologisk praksis fyller kravene til spesialinstitusjons- eller obligatorisk praksis, kan fagutvalget i nevropsykologi vurdere praksis etter skriftlig søknad.

Fagutvalget kan også gi råd om samlet praksis har tilstrekkelig bredde som beskrevet ovenfor.

Standard skjema skal benyttes.

4.2 Veiledning

Veiledningen skal fremme etisk forsvarlig praksis og høy kvalitet på tjenestene, samt bidra til å øke psykologens generelle og spesifikke kompetanse gjennom utviklingsstøttende og korrigerende tilbakemeldinger på praksis. Det er også et mål at veiledning skal føre til økt bevissthet rundt egne holdninger og holdningsendringer, samt bidra til å knytte relevant teori til egen praksis.

Veiledningen inngår også i vurderingsgrunnlaget for spesialistgodkjenningen. Veileder vurderer psykologens faglige progresjon og læringsutbytte i tråd med målbeskrivelsen for programmet. Veileder skal vurdere at psykologen arbeider i overenstemmelse med gjeldende lover, prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og etiske prinsipper for nordiske psykologer. Veileder har ansvar for både formativ og summativ vurdering av psykologens kompetanse. Den formative vurdering har til hensikt å vurdere psykologens progresjon og utvikling underveis i veiledningen. Det forutsettes at psykologen blir gjort kjent med veileders vurdering fortløpende i veiledningen. Den summative vurderingen har som formål å vurdere psykologens læringsutbytte og progresjon ved avslutning av veiledningsforholdet og skal dokumenteres i en egen veiledningsattest.

Veiledningen reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning.

4.2.1 Veiledning- obligatorisk program i nevropsykologi

Det kreves minst 180 timer veiledning til det obligatoriske programmet i nevropsykologi. Veileder skal være spesialist i nevropsykologi. En del av veiledningen bør være knyttet til skriftlig formidling (epikriser/sluttrapporter/erklæringer).

4.3 Kurs

Kurskravet på obligatorisk program i nevropsykologi er 160 timer. Kursene skal strekke seg over en periode på minimum 2 år og ha en jevn spredning innenfor denne perioden.

Deltagerne følger kursene i kronologisk rekkefølge og det er en faglig og pedagogisk sammenheng mellom kursene på programmet. Kursinnholdet skal være praksisnært og gi deltagerne muligheter for faglig refleksjon i et profesjonsfellesskap. Det legges vekt på pedagogiske metoder som fremmer erfaringsbasert læring og at deltakerne skal få muligheten til å bidra aktivt på kursene.

4.3.1 Kurs- obligatorisk program i nevropsykologi

For deler av undervisningen, særlig workshops, vil aktiviteten kunne foregå i mindre grupper. Deltakerne utfordres til å stå frem med sine faglige innspill i diskusjon. Dette krever evne til å ta ansvar, at en er tydelig i sin kommunikasjon og våger å vise åpenhet. Det påhviler kursleder å fremme gode læringsprosesser i et trygt klima som inviterer til åpenhet. Likeledes forventes det at kursdeltakerne bidrar konstruktivt i undervisningen slik at læringsutbyttet fremmes. Kursleder skal løfte frem relevante spørsmål og problemstillinger, bidra med erfarings- og forskningsbasert kunnskap og fremstå som god rollemodell.

Det er en bærende pedagogisk idé for kursene er at læring og utvikling også bør skje i relasjonell sammenheng. Kursene vil derfor gi den enkelte anledning til å reflektere med andre deltakere om erfaringer tilknyttet de ulike tema. Det legges opp til at deltakerne presenterer fagstoff, diskuterer problemstillinger fra egen jobbsammenheng (for eksempel i form av fremlagt kasusmateriale), deler tanker om egen profesjonell utvikling og felles utfordringer knyttet til aktuelt tema. Hver deltaker skal i løpet av kurssekvensen presentere minst ett forberedt innlegg som grunnlag for diskusjon i plenum eller i mindre gruppe. Det er kursleders ansvar å bidra til en god balanse og veksling mellom teoriundervisning, diskusjon, praktisk ferdighetstrening, og andre prosessorienterte læringsformer.

Teori og metoder innen nevropsykologi og beslektede fagfelt blir presentert. Den teoretiske og metodiske kunnskapsoverføringen følges opp og aktualiseres gjennom kasusillustrasjoner og gruppearbeid. De fagetiske problemstillingene som drøftes ved fordypningskursene er knyttet til både system- og individrettet arbeid. Deltagerne utfordres til å identifisere og drøfte fagetiske problemstillinger som dukker opp underveis. Slike diskuteres avslutningsvis på hvert kurs. Rolle- og profesjonsspørsmål knyttes også til undervisningen og gruppeoppgavene, men særlig siste kurssekvens. 

Kurs 1 og 2 (3 dager pr kurs) Grunnkurs. Introduksjon I og II

Forventet læringsutbytte:

  • Økt kunnskap om nervesystemets oppbygning, utvikling og funksjon og aktuelle nevrofaglige undersøkelsesmetoder for barn og voksne
  • Nevropsykologiske testmetoder i livsløpsperspektiv og i forhold kultur, kjønn og sammenheng
  • Økt rolleforståelse
  • Økt innsikt i fagetiske problemstillinger

Mål: gjøre psykologene kjent med hverandre og kullkoordinatorene. Temaer for kursene:

  • Historikk vedrørende nevropsykologiens rolle innen klinisk psykologi/psykiatri og somatisk medisin
  • Funksjonell nevroanatomi, nervesystemets utvikling og plastisitet, genetikk
  • Nevrokjemi/nevrofarmakologi
  • Nevropsykologiske undersøkelsesmetoder av små og større barn, unge, voksne og eldre, praktisk og teoretisk
  • Strukturelle og funksjonelle hjerneavbildingsmetoder
  • Nevrofysiologi (EEG, evokedpotentials) Psykofysiologi (event-relatedpotentials)
  • Anamnese, metoder og prinsipper
  • Funksjonsdiagnostikk, differensialdiagnostikk og forløpsdiagnostikk
  • Behandling, særlig m.h.t. kognitiv svikt
  • Rolle og profesjon, etikk

Kurs 3 – nevropsykologisk kjernekompetanse (3 dager- hvorav totalt 1 dag workshop/egenaktivitet)

Forventet læringsutbytte:

  • Kjenne til hovedgrupper av ervervede nevrologiske sykdommer og skader, samt følger av disse for høyere mentale funksjoner •
  • Bedre forutsetninger for å utrede og behandle nevrologiske sykdommer og skader
  • Å kunne kjenne igjen og behandle følgetilstander av nevrologisk sykdom eller skade

Temaer for kurset:

  • Sentrale ervervede nevrologiske tilstander gjennom livsløpet med hovedvekt på funksjonsutredning og rehabilitering
  • Klassisk nevropsykologiske symptomer/syndromer (afasi, apraksi, agnosi, neglekt, amnestiske tilstander, frontale utfall e.t.c.)
  • Fokale hjerneskader (cerebrovaskulære tilstander, tumores)
  • Multifokale hjerneskader (traumatiske hodeskader). Diffuse hjerneskader (encephalitter, anoksisk hjerneskade)
  • Forløpsdiagnostikk og prognose
  • Rehabilitering/habilitering/nevropsykologisk behandling og yrkesmessig attføring etter skade og sykdom i hjernen

Kurs 4 (3 dager- hvorav totalt 1 dag workshop/egenaktivitet) Barnenevropsykologi

Forventet læringsutbytte:

  • Bred kunnskap om nevropsykologiske tilstander hos barn og unge og nevropsykologiske metoder for utredning og behandling av barn og unge

Temaer for kurset:

  • Hjernens utvikling og plastisitet i fosterliv og barneårene
  • Lære om teratologi, toksisk påvirkning av sentralnervesystemet i utvikling.
  • Sentrale metodiske tilnærminger for nevropsykologiskutredning av barn, metodeproblemer og tolkning av testresultater for barn og unge
  • Epidemiologi
  • Forløpsdiagnostikk og prognose
  • Habilitering og tiltak i hverdagen.
  • Nevropsykologisk behandling etter skade og sykdom i hjernen
  • Nevropsykologisk utredning og behandling ved sentrale nevrologiske og nevropsykologiske tilstander hos barn som: cerebral parese, hodeskader, tumor, hydrocephalus, prematuritet og peri-natale hjerneskader, rusrelaterte skader, cerebrovaskulære skader og epilepsi
  • Genetiske syndromer hos barn og unge 
    ο Utviklingsforstyrrelser: Psykisk utviklingshemming, lærevansker, autismespekter, språkvansker, non-verbale lærevansker, ADHD e.t.c.  ο Differensialdiagnose, utredning og behandling for barnegruppen sett i lys av alder, kultur, kjønn og andre relevante faktorer
    ο Tiltak/ habilitering for barn - spesifikke og bredere kognitive treningsprogrammer, læring- og mestringsgrupper, foreldrekurs og - opplæring, samarbeid med kommunen for tiltak i skole, hjem og fritid
    ο Spesifikke psykologiske behandlingstiltak for barn med nevropsykologiske forstyrrelser

Kurs 5 (3 dager- hvorav totalt 1 dag workshop/egenaktivitet) Differensialdiagnose, krysskulturell og eldrepsykologi

Forventet læringsutbytte:

  • Økt kunnskap om nevropsykologiske tilstander hos unge voksne, voksne og eldre, og nevropsykologiske metoder for differensialdiagnostisk utredning og behandling av disse gruppene
  • Kunnskap om fenomen som simulering og aggravering av symptomer og hvordan man kan vurdere om testresultater er valide. Man vil også drøfte utfordringer ved utredning av pasienter fra annen kultur

Temaer for kurset:

  • Nevropsykologiske tilstander hos unge voksne, utredning og behandling
  • Nevropsykologiske tilstander hos voksne, utredning og behandling
  • Nevropsykologiske tilstander hos eldre, utredning og behandling
  • Alzheimer og annen demens, Parkinson, Huntingtons og MS, definisjon og utredning av Mild Cognitiv Impairment (MCI)
  • Immunologiske og demyelinisierende sykdommer (MS), infeksjoner (meningitt, encephalitt, HIV/Aids), toksiske tilstander (løsemidler, alkohol, rus)
  • Aggravering av symptomer og ikke – valide testresultater
  • Krysskulturell nevropsykologi, utfordringer i forståelse, utredning, metode og formidling
  • Kognitive treningsprogrammer, læring- og mestringsgrupper, samarbeid med NAV og kommunen for iverksetting av tiltak

Kurs 6 (3 dager- hvorav totalt 1 dag workshop/ egenaktivitet) "Nevropsykologi i psykisk helsevern"

Forventet læringsutbytte:

  • Økte kunnskaper om utredning og behandling av alvorlige psykiatriske tilstander
  • Kunnskap til å kunne gjøre vurderinger ved somatiske tilstander
  • Kunnskap om nevropsykologens rolle i somatiske avdelinger
  • Kunnskap om farmakologisk- og psykologisk behandling ved sammensatte psykiske og kognitive lidelser
  • Økt forståelse for nevropsykologens oppgaver innen psykisk helsevern
  • Innblikk i adferdsgenetikk, og utredningsmetoder innen psykisk helsevern
  • Utredning og behandling i psykisk helsevern med basis i nevropsykologisk forståelse og medikamentell behandling og dets innvirkning på kognisjon
  • Kunnskaper om nevropsykologisk svikt ved noen psykiske lidelser

Temaer for kurset er:

  • Nevropsykologi ved Psykiske lidelser som Schizofreni. Affektive lidelser (depresjon, bipolare lidelser)
  • Personlighetsforstyrrelser og nevropsykologi. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, Dyssosial personlighetsforstyrrelse – farlighet/impulsivitet.
  • PTSD – dissosiative lidelser
  • Bruk av personlighetstester i nevropsykologisk utredning, muligheter og begrensninger
  • Nevropsykologiske effekter av ulike somatiske sykdommer
  • Hjerte, lunge, lever, ernæring, stoffskiftesykdommer, diabetes, søvnforstyrrelser, kronisk tretthetssyndrom, somatiserings- og smertelidelser
  • Psykofarmakologi, effekter og bieffekter på psykisk og kognitiv funksjon
  • Psykologisk behandling ved sammensatte psykiske og kognitive lidelser

Kurs 7 (2 dager) Avsluttende. Sakkyndighet, skriftlig arbeid og veiledning.

Forventet læringsutbytte:

  • Forståelse av forskjellige former for nevropsykologisk sakkyndigarbeid
  • Kunnskap om de juridiske termene for sakkyndighetsarbeid i retten og andre oppdragsgivere, og hva som skiller dette fra behandlerrollen
  • Kjennskap til retningslinjer for og utfordringer ved sakkyndige utredninger og spesialisterklæring, opptreden i nemnder og rett

Kunnskapen vil illustreres med eksempler på ulike sakstyper som trygdesaker (attføring og uførevurderinger), førerkortvurderinger og sakkyndige for strafferett og sivil rett.

Kurset vil også inneholde et dagsseminar om det skriftlige arbeidet til spesialiteten og om å gi nevropsykologisk veiledning når man er blitt ferdig spesialist.

Temaer:

  • Rolle- og profesjonsavklaring knyttet til ulike typer sakkyndighetsarbeid, forskjellen på behandler og sakkyndighetsrollen. Juridisk metode og sakkyndiges oppgave for retten
  • Trygdeerklæringer og andre erklæringer til NAV
  • Førerkortvurderinger, teori og metode, rapporteringsplikt
  • Erklæringer for tiltak i skole / studier og andre erklæringer for barn og unge
  • Rettspsykologi i straffesaker og sivile saker. Sakstype, rolle, habilitet, metode, mandat, undersøkelser, innhenting av opplysninger, rapportskriving, vurdering og tvil, deltakelse i rett, opplæring, kommisjoner for kvalitetssikring e.t.c.
  • Seminar der deltakerne legger fram planer / disposisjon for sitt skriftlige arbeid og får tilbakemelding fra andre på kurset og kurslederne
  • Nevropsykologisk veiledning, prinsipper og metoder

4.4 Skriftlig arbeid

Det er krav om innlevering av et skriftlig arbeid til spesialistutdanningen. Temaet skal være relevant for den aktuelle spesialiteten, og kan leveres inn når som helst ila. utdanningen.

Arbeidet skal vise psykologens evne til å formidle psykologfaglig kunnskap innen fagfeltet. Den skriftlige fremstillingen må reflektere teoretisk og empirisk kunnskap om det valgte temaet, og arbeidet må inneholde en selvstendig drøfting av betydningen for praktisk psykologarbeid. Arbeidet skal støtte opp om psykologers forutsetninger for evidensbasert yrkesutøvelse.

Retningslinjer for det skriftlige arbeidet er beskrevet i utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid.