Hopp til hovedinnhold

Habiliteringspsykologi

Habiliteringspsykologi handler om å hjelpe mennesker som har spesielle behov for å utvikle seg og leve bedre liv. Målet er å hjelpe dem til å være så selvstendige som mulig og ha et godt liv på sine egne betingelser. Dette gjelder spesielt for personer som kan ha funksjonsnedsettelser på grunn av sykdom, skade eller medfødte forhold.

En habiliteringspsykologisk tilnærming tar hensyn til personen selv, miljøet de er i, og systemene som omgir dem. Det innebærer å ha tydelige mål og måter å oppnå dem på. Det er viktig å samarbeide tett med pasienten, deres familie og offentlige tjenesteleverandører. Målet er å hjelpe pasienten til å oppnå økt livskvalitet, funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og økt deltagelse i sosiale fellesskap.

Habiliteringspsykologene kan møte komplekse problemstillinger hvor spisskompetanse fra flere ulike fagfelt er nødvendig. Typiske pasientgrupper er personer med utviklingshemning, autismespekterforstyrrelser, multifunksjonshemning, kroniske sykdommer, tidlig ervervede hjerneskader, genetiske syndromer, nevrodegenerative tilstander og medfødte misdannelser.

Habiliteringspsykologen skal:

  • Ha kunnskap om vanlige etiske og juridiske dilemmaer som habiliteringspsykologer stilles overfor i yrkesutøvelsen. Eksempler på slike dilemmaer er bruk av tvang og makt, interessekonflikter mellom pasient og pårørende for pasienter uten samtykkekompetanse, betydelige mangler ved kommunale tjenestetilbud, taushetsplikt/meldeplikt og prioritering av helsehjelp
  • Ha inngående kunnskap om normative utviklingsforløp og modeller for utvikling
  • Kunne redegjøre for ulike perspektiver på funksjonshemming
  • Kunne redegjøre for de vanligste syndromer og funksjonsnedsettelser
  • Ha kunnskap om hvordan psykiske, somatiske og sosiale faktorer samvirker hos personer med funksjonshemming
  • Ha kjennskap til de vanligste kartleggingsinstrumentene for målgruppen
  • Kunne vurdere behov for bistand og behandling
  • Ha kunnskap om forebygging av tilleggsvansker hos personer i målgruppen
  • Kunne redegjøre for og analysere konsekvensen av uvanlig og utfordrende atferd som kan skape betydelige problemer for pasient og/eller omgivelser.
  • Ha kunnskap om fremmende og hemmende samfunnsfaktorer for pasienter med funksjonsnedsettelser.
  • Ha kunnskap om tjenesteorganisering og tjenestetilbud i kommune- og spesialisthelsetjeneste
  • Ha kunnskap om hvordan funksjonshemming påvirker forhold i familien
  • Ha kunnskap om sorgreaksjoner i forbindelse med alvorlig sykdom, død, samt ved tap av ferdigheter og utviklingsmuligheter
  • Ha kunnskap om pasienten/brukeren sine rettigheter og relevant lovverk
  • Kunne vurdere konsekvenser av utviklingshemming og store kognitive vansker i et livsløpsperspektiv, eksempelvis utdanningsmuligheter, begrensninger i yrkesvalg, parforhold og deltakelse i samfunnet.
  • Ha kunnskap om typisk, atypisk og avvikende språk- og kommunikasjonsutvikling, ulike metoder for kartlegging av språkferdigheter/kommunikasjonsferdigheter, samt valg og utforming av tiltak..

Gjennom veiledning og praksis utvikler psykologene ferdigheter i å:

  • Diagnostisere og utrede personer med medfødte eller (tidlig) ervervede hjerneskader, utviklingsforstyrrelser eller sammensatte funksjonsvansker, samt tilleggsvansker som utfordrende atferd og/eller psykiske lidelser
  • Tilpasse aktuelle psykologiske utrednings- og behandlingsmetoder
  • Omsette utredninger i praktiske og realistiske tiltak med sikte på å oppnå bedre mestring og livskvalitet for den enkelte pasient
  • Initiere og veilede planlagte endringsprosesser på pasientenes ulike livsarenaer
  • Gi ambulant behandling i tett samarbeid med pasient, pårørende, tjenesteytere og det kommunale tjenesteapparatet
  • Veilede og undervise pasienter, pårørende og personalgrupper, eksempelvis i barnehage, skole, arbeid og bolig
  • Tilpasse informasjon og kunnskap til mottakers forutsetninger og kompetanse, herunder diagnoseformidling
  • Kommunisere effektivt med samarbeidspartnere på tvers av kompetanse og roller som bygger ned motsetninger og fremmer pasientens interesser (samhandlingskompetanse).
  • Utvikle skadeavvergende tiltak, arbeide med vedtak, rapportere og vurdere faglig og etisk forsvarlighet ved psykologiske, pedagogiske og miljøterapeutiske intervensjoner

For å kunne starte på de obligatoriske kursene til spesialiteten må du ha fullført fellesprogrammet.

Du må også være i godkjent praksis som psykolog og motta veiledning samtidig som du går på kurs.

Obligatoriske kurs og valgfritt program kan ikke gjennomføres samtidig.


  • Minimum tre årsverk godkjent praksis i et arbeidsforhold som psykolog
  • Minimum 120 timer veiledning av spesialist i habiliteringspsykologi
  • Minimum 96 timer kurs
  • Skriftlig arbeid

Psykologer som følger kursene på det obligatoriske programmet skal også være i praksis og motta veiledning som er relevant for den valgte spesialiteten.


Til spesialiteten i habiliteringspsykologi godkjennes følgende valgfrie program i:

  • Allmennpsykologi
  • Arbeidspsykologi
  • Eldrepsykologi
  • Gruppeterapi
  • Klinisk helsepsykologi
  • Organisasjon og ledelse
  • Psykologfaglig arbeid med barn, unge og familier
  • Psykologer som skal veilede andre yrkesutøvere
  • Rus- og avhengighetspsykologi
  • Systembasert arbeid med familier
  • Forståelse, utredning og behandling av nevrokognitive vansker hos voksne
  • Habiliteringspsykologi
  • Forståelse, utredning og tiltak ved kognitive vansker hos barn og unge (krever gjennomført obligatorisk program)

Kurskalender (meld deg på her)