Målbeskrivelse for eldrepsykologi

Psykologer som ønsker å tilby tjenester til eldre, bør ha kompetanse om eldre og psykisk helse. Det får du gjennom spesialiteten i eldrepsykologi.

1. Innledning

Målbeskrivelsen for obligatorisk program i eldrepsykologi inneholder:
Beskrivelse av fagfeltet og samfunnsoppdraget til spesialister i eldrepsykologi, arbeidsoppgaver, roller, funksjon og virkeområde
Beskrivelse av den generelle og den spesifikke kompetansen til spesialister i eldrepsykologi
Beskrivelse av utdanningsaktivitetene som skal bidra til utvikling av de ulike kompetansene
Grunnlaget for vurdering av psykologens faglige utvikling og egne prestasjoner
Grunnlaget for veiledernes tilbakemeldinger på psykologenes utvikling, både egenvurdering og veileders formative og summative vurdering

Spesialistutdanningen er forankret i Prinsipperklæring om evidensbasert praksis (EBPP).

Hensikten med prinsipperklæringen er å fremme virksom, effektiv psykologisk praksis og forbedre folkehelsen ved å bruke empirisk funderte prinsipper for psykologisk utredning, kasusformulering, behandlingsrelasjon og intervensjon. Psykologspesialister skal, i henhold til EBPP, gjennomføre evidensbaserte beslutningsprosesser.

Dette betyr å integrere den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise, sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.

2. Beskrivelse av spesialiteten i eldrepsykologi

2.1 Definisjon

Spesialiteten i eldrepsykologi skal gi psykologen forutsetninger for å arbeide med eldre personer og deres pårørende, samt systemene rundt. Eldrepsykologi omhandler både normal aldring og aldersrelaterte endringer, samt mer spesifikke plager og sykdommer som kan ramme personer i øvre del av livsløpet. Eldrepsykologi har som mål å fremme psykisk helse, livsutfoldelse og livskvalitet til den eldre delen av befolkningen. Arbeidet retter seg mot både individ-, system- og organisasjonsnivå.

Det obligatoriske programmet i eldrepsykologi skal gi oppdatert kunnskap på de sentrale områdene innen fagfeltet. Innholdet i spesialiteten skal utformes i tett kontakt med kliniske fagmiljø og i tråd med myndighetenes føringer.

2.2 Funksjon og virkeområde

Andelen eldre øker og bærekraftige helsetjenester til den aldrende delen av befolkningen er en samfunnsmessig nødvendighet. Det er stor individuell variasjon når det gjelder aldersrelaterte endringer og helse hos eldre. Mange lever uten alvorlige helseplager, og kan delta aktivt i lokal- og storsamfunnet.

Typiske pasientgrupper i kliniske sammenhenger er eldre som har opplevd ulike tap, som funksjonstap, tap av arbeidstilknytning og tap av nære relasjoner. Andre er de som har kroniske sykdommer, nevrodegenerative tilstander/demens, psykiske lidelser eller psykiske plager.

Ved økende alder øker sannsynligheten for komorbiditet, dvs. at flere lidelser, funksjonstap og psykiske helseplager opptrer samtidig. Kompleksiteten i sykdomsbildet stiller i mange tilfeller spesielle krav til eldrepsykologens kompetanse.

Psykologspesialisten skal ha kunnskap om:

utredning, behandling, oppfølging og veiledning i arbeidet med personer med demens og deres pårørende. Yngre personer med demens har særskilte utfordringer, og fanges ofte opp for sent. Psykologiske og miljøterapeutiske tiltak er grunnleggende for å bedre livskvalitet og funksjonsevne også for denne pasientgruppen.

2.3 Roller og oppgaver

Psykologkompetanse kan benyttes på ulike arenaer for å drive helsefremmende arbeid og forebygge psykisk uhelse. Psykologen kan jobbe i primærhelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten, og med individuell behandling, rådgivning, samt utforming av omsorgstjenester.

Sentrale arbeidsoppgaver for en spesialist i eldrepsykologi kan være:

Helsefremming og forebygging
Utredning, behandling og oppfølging av psykiske lidelser
Utredning, behandling og oppfølging ved demenstilstander
Planlegging av tjenestetilbud og utforming av praktiske tiltak for å fremme livskvalitet, mestring og autonomi
Samarbeid med pårørende
Tverrfaglig samarbeid med helsepersonell og andre tjenesteytere
Veiledning av yrkesgrupper som jobber med eldre og av frivillige
Utvikling av tjenestetilbud for eldre gjennom kompetanseutvikling for helsepersonell og andre tjenesteytere
Systemrettet arbeid og tjenesteinnovasjon/-utvikling

2.4 Målgruppe

Målgruppen for dette obligatoriske programmet er psykologer som har fullført fellesprogrammet og som:

Ønsker å arbeide direkte eller indirekte med eldre, innen primær-/kommune- eller spesialisthelsetjeneste
Ønsker et fagansvar innenfor virksomheter på eldrefeltet
Ønsker å bruke sin psykologiske kompetanse til å understøtte pasientens ressurser med tanke på livskvalitet, deltakelse og mestring på viktige livsarenaer
Ønsker å jobbe i et fagfelt der man forholder seg til menneskers psykiske helse i sammenheng med aldersrelaterte endringer
Ønsker å videreutvikle sin kompetanse for å inngå i tverrfaglig samarbeid om forebygging, behandling og utvikling av tjenester for eldre

3. Kompetanse

Dette avsnittet inneholder en beskrivelse av psykologspesialistens generelle kompetanse, på tvers av spesialiteter. Kunnskaper og ferdigheter som utgjør den spesifikke kompetansen som er tilknyttet hver enkelt spesialitet blir også beskrevet. Definisjonene på kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse er hentet fra Nasjonalt Klassifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).

De ulike kompetansene utvikles gjennom praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid. Disse utdanningsaktivitetene blir redegjort for under pkt. 4.

3.1 Generell kompetanse

«Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner i utdannings- og yrkessammenheng, gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning» (Nasjonalt klassifikasjonsrammeverk for livslang læring)

Den generelle kompetansen som psykologspesialist innebærer å kunne:

Løse komplekse faglige problemstillinger og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet
Anvende fagetiske prinsipper i tråd med Etiske prinsipper for nordiske psykologer i komplekse problemstillinger og dilemmaer
Sørge for brukermedvirkning på ulike nivåer (individ-, tjeneste- og systemnivå)
Lede strategisk tjenesteutvikling
Reflektere over potensielle konsekvenser som sosial og kulturell bakgrunn, samt personlige erfaringer kan ha på egen profesjonalitet, og opptre respektfullt i møte med individer og grupper
Kritisk analysere og formidle egne faglige erfaringer og kompetanse
Ivareta digital sikkerhet og bistå i faglig kvalitetssikring i utviklingen av teknologiske løsninger, både på individ- og systemnivå
Anvende kunnskap om andre faggrupper for å kunne samhandle tverrfaglig og på tvers av virksomheter og nivåer

3.2 Spesifikk kompetanse

Den spesifikke kompetansen består av læringsutbytter som fremmer nødvendige kunnskaper og ferdigheter til en spesialist i eldrepsykologi.

«Kunnskap er å forstå teorier, fakta, begreper, prinsipper og prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker»

«Ferdigheter er evnen til å anvende kunnskapen til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter-kognitive, praktiske, kreative og kommunikative (NKR)»

Utøvelse av yrket som spesialist i eldrepsykologi krever både høy profesjonskompetanse, spesifikk metodekompetanse og samarbeidskompetanse. Spesialisten skal kunne innhente og nyttiggjøre seg relevant kompetanse og kunnskap.

Psykologspesialister i eldrepsykologi har særlig kompetanse på normal aldring, forebyggende og helsefremmende tiltak, samt på psykiske lidelser hos eldre, inklusive demenstilstander.

3.2.1 Kunnskaper

Gjennom det obligatoriske programmet i eldrepsykologi skal psykologen få økt kunnskap om:

Eldrepsykologiens egenart
Normal aldring
Forebyggende og helsefremmende tiltak i et folkehelseperspektiv
Psykiske lidelser hos eldre: Utredning/diagnostikk, symptomer, behandling og oppfølging
Vanlige differensialdiagnostiske problemstillinger i møte med eldre
Demens: Utredning/diagnostikk, symptomer, behandling og oppfølging
Hvordan ivareta forsvarlig praksis med utgangspunkt i lover, forskrifter, retningslinjer og veiledere som regulerer psykologarbeid med eldre
Aldersrelaterte somatiske tilstander og farmakologiske problemstillinger som har betydning for utredning og behandling
Brukermedvirkning: Utfordringer og dilemmaer
Ivaretagelse av og samarbeid med pårørende
Tverrfaglig samarbeid, rådgivning og veiledning av helsepersonell og andre tjenesteytere
Spesifikke problemstillinger i arbeid med eldre pasienter
Faktorer som kan påvirke psykisk helse og livskvalitet hos eldre
Spesifikke forhold i alderdommen av betydning for terapeutisk arbeid
Samhandling mellom det kommunale systemet/primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten

3.2.2 Ferdigheter

Det obligatoriske programmet i eldrepsykologi skal bidra til at psykologen utvikler ferdigheter i å:

Tilpasse aktuelle psykologiske utrednings- og behandlingsmetoder
Utrede, diagnostisere, behandle og følge opp psykiske lidelser hos eldre
Utrede og diagnostisere demens
Utvikle tjenester
Vurdere helsekrav for førerkort
Veilede og undervise pasienter, pårørende og relevante samarbeidspartnere
Gjennomføre differensialdiagnostiske vurderinger

4. Utdanningsaktivitetene

Spesialistutdanningen for psykologer består av fire utdanningsaktiviteter: praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid.

Utdanningsaktivitetene inngår i et gjensidig samspill, hvor det å bringe kunnskapen fra kursene ut i veiledet praksis totalt sett gir det beste læringsutbyttet. Dette er bakgrunnen for samtidighetskravet i spesialistutdanningen, som innebærer krav til overveiende grad av samtidighet mellom utdanningsaktivitetene på samtlige program i utdanningen.

4.1 Praksis

Det er krav om totalt tre årsverk praksis tilknyttet obligatorisk program i eldrepsykologi. Praksis anses som den viktigste læringsarenaen i spesialistutdanningen. Dette gjenspeiles i det totale praksisomfanget og gjennom de spesifikke kravene til innhold og omfang for den enkelte spesialitet. Variasjon og bredde i praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse.

4.1.2 Praksis-obligatorisk program i eldrepsykolog

Av det totale praksiskravet på fem år skal minst tre årsverk være praksis med personer over 65 år og knyttet til det obligatoriske programmet. Minimum ett år av den totale praksisen på fem år må være i psykisk helsevern for voksne.

Praksis skal omfatte utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging av eldre personer med psykiske lidelser, inklusiv demens. I tillegg skal psykologen ha erfaring med veiledning og konsultasjon overfor pårørende og andre hjelpeinstanser.

Av den totale praksistiden på fem år skal minimum ett årsverk være praksis med oppgaver innenfor andre fagområder enn eldrepsykologi.

Det er psykologens ansvar å se til at praksis er i overensstemmelse med myndighetenes føringer, etiske prinsipper for nordiske psykologer og erklæring om evidensbasert praksis. Psykologen må også selv sørge for at praksisen er i tråd med reglementet, utfyllende bestemmelser og målbeskrivelsen for det obligatoriske programmet.

4.2 Veiledning

Veiledningen skal fremme etisk forsvarlig praksis og høy kvalitet på tjenestene, samt bidra til å øke psykologens generelle og spesifikke kompetanse gjennom utviklingsstøttende og korrigerende tilbakemeldinger på praksis. Det er et mål at veiledning skal føre til økt bevissthet rundt egne holdninger og holdningsendringer, samt bidra til å knytte relevant teori til egen praksis.

Veiledningen inngår i vurderingsgrunnlaget for spesialistgodkjenningen. Veileder vurderer psykologens faglige progresjon og læringsutbytte i tråd med målbeskrivelsen for programmet. Veileder skal vurdere at psykologen arbeider i overensstemmelse med gjeldende lover, prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og etiske prinsipper for nordiske psykologer. Veileder har ansvar for både formativ og summativ vurdering av psykologens kompetanse. Den formative vurderingen har til hensikt å vurdere psykologens progresjon og utvikling underveis i veiledningen. Det forutsettes at psykologen blir gjort kjent med veileders vurdering fortløpende i veiledningen. Den summative vurderingen har som formål å vurdere psykologens læringsutbytte og progresjon ved avslutning av veiledningsforholdet og skal dokumenteres i en egen veiledningsattest.

Veiledningen reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning.

4.2.1 Veiledning-obligatorisk program i eldrepsykologi

Minst 120 timer av veiledningen skal være veiledning tilknyttet praksis til det obligatoriske programmet. Veileder skal være spesialist i eldrepsykologi. Etter særskilt vurdering av fagutvalget for eldrepsykologi kan annen type psykologspesialist forhåndsgodkjennes som veileder hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan psykologen få forhåndsgodkjenning av inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist.

4.3 Kurs

Kurskravet på obligatorisk program i eldrepsykologi er 96 timer. Kursene skal strekke seg over en periode på minimum 1,5 år og ha en jevn spredning innenfor denne perioden.

Deltakerne følger kursene i kronologisk rekkefølge og det er en faglig og pedagogisk sammenheng mellom kursene på programmet. Kursinnholdet skal være praksisnært og gi deltakerne muligheter for faglig refleksjon i et profesjonsfellesskap. Det legges vekt på pedagogiske metoder som fremmer erfaringsbasert læring og at deltakerne skal få muligheten til å bidra aktivt på kursene.

4.3.1 Kurs-obligatorisk program i eldrepsykologi

Målet med de obligatoriske kursene i eldrepsykologi er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise og pasientens og pårørendes ønskemål (jfr. prinsipperklæringen om evidensbasert praksis). Kursene er inndelt i ulike temaer, og belyser ulike problemstillinger og tilnærminger knyttet til eldrepsykologi som fagfelt.

Kurs 1: Eldrepsykologiens egenart og normal aldring (2 dager)

Dette kurset skal gi en forståelse av eldrepsykologiens egenart og utfordringer knyttet til øvre del av livsløpet innenfor en biopsykososial ramme.

Forventet læringsutbytte:

Kunnskap om betydningen av kultursensitivt arbeid med eldre, herunder den eldre generasjonens oppvekst og levekår, samfunnsmessige og kulturelle endringer
Kunnskap om normale aldersrelaterte endringer: Fysiologisk, kognitivt og psykososialt
Kunnskap om kjennetegn på god aldring og et aldersvennlig samfunn
Kunnskap om endringer av identitet, roller og funksjon
Kunnskap om betydningen av funksjonstap og komorbiditet
Kunnskap om alderisme som begrep

Kurs 2: Psykologens ulike roller i arbeid med eldre (2 dager)

Dette kurset omhandler ulike roller og oppgaver man kan ha som psykolog, i arbeid med eldre.

Forventet læringsutbytte:

Kunnskap om faktorer som virker forebyggende og helsefremmende
Kunnskap om og ferdigheter i miljøterapi og systemarbeid
Kunnskap om juridiske og etiske problemstillinger i møte med eldre, eksempelvis førerkortvurdering, framtidsfullmakt, vergemål, samtykkekompetanse og forvaltning av lov om tvungent psykisk helsevern
Ferdigheter i tverrfaglig samarbeid, rådgivning og veiledning av helse- og omsorgspersonell og andre tjenesteytere
Kunnskap om samhandling mellom det kommunale systemet og spesialisthelsetjenesten

Kurs 3: Psykiske lidelser hos eldre (2 dager)

Dette kurset omhandler de vanligste psykiske lidelsene hos eldre og hvordan disse kan utredes, diagnostiseres og behandles.

Forventet læringsutbytte:

Kunnskap om forekomst av psykiske lidelser hos eldre, viktige risikofaktorer og beskyttende faktorer
Kunnskap om likheter og forskjeller i symptomuttrykk hos yngre og eldre
Kunnskap om det kliniske intervjuet i møte med eldre
Ferdigheter i bruk av ulike verktøy og tester som benyttes i utredning og diagnostikk
Kunnskap om aldersrelaterte somatiske tilstander og farmakologiske problemstillinger som har betydning for utredning og behandling. Delirium
Kjennskap til anbefalinger for samtaleterapi med eldre

Kurs 4: Aldring, kognitiv funksjon og demens: Utredning/diagnostikk symptomer, behandling og oppfølging (2 dager)

Kurset gir en innføring i normale kognitive endringer gjennom livsløpet, de vanligste demenssykdommene og hvordan disse kan utredes, diagnostiseres, behandles og følges opp.

Forventet læringsutbytte:

Kunnskap om kognisjon gjennom livsløpet
Kunnskap om forebygging av kognitiv svikt
Kunnskap om og ferdigheter i tilknytning til kognitiv svikt og demens: Symptomer, utredning/diagnostikk, behandling og oppfølging. Likheter og forskjeller mellom yngre og eldre med demens
Kunnskap om vanlige differensialdiagnostiske problemstillinger
Ferdigheter i bruk av ulike verktøy og tester som benyttes i utredning og diagnostikk
Kunnskap om forhold som kan komplisere utredning av kognitiv funksjon, behandling og oppfølging
Ferdigheter i formidling av og oppfølging etter diagnose
Kunnskap om tilleggssymptomer ved demens
Ferdigheter i ivaretagelse av og samarbeid med pårørende

Kurs 5: Samspillet mellom psykisk og somatisk helse (2 dager)

Dette kurset omhandler den gjensidige påvirkningen mellom fysisk og psykisk helse hos eldre, og forebygging, utredning, behandling og oppfølging av plager knyttet til dette.

Forventet læringsutbytte:

Kunnskap om psykosomatikk og nevroplastisitet
Kunnskap om somatiske lidelser, somatisering og farmakologiske problemstillinger
Kunnskap om søvn, smerte, rus, ernæring og fysisk aktivitet og ferdigheter i å anvende kunnskapen i behandling
Kunnskap om seksuell helse
Kunnskap om vanlige differensialdiagnostiske problemstillinger

Kurs 6: Eksistensielle problemstillinger (2 dager)

Dette kurset omhandler livsfasespesifikke temaer.

Forventet læringsutbytte:

Kunnskap om sentrale faktorer som påvirker mening og livsinnhold
Kunnskap om faktorer som kan bidra til å opprettholde og bedre livskvaliteten for eldre (forebygging og helsefremming)
Ferdigheter i samtale om livet og døden
Kunnskap om suicidalitet og vold hos eldre

4.4 Skriftlig arbeid

Det er krav om innlevering av et skriftlig arbeid til spesialistutdanningen. Arbeidet skal bidra til å systematisere psykologens erfaringer og kunnskap innenfor et valgt tema, og dokumentere integrasjon av forskning og anvendt psykologi. Temaet skal være relevant for spesialiteten, og kan leveres inn når som helst i løpet av utdanningen.

Arbeidet skal vise psykologens evne til å formidle psykologfaglig kunnskap innen fagfeltet. Den skriftlige fremstillingen må reflektere teoretisk og empirisk kunnskap om det valgte temaet, og arbeidet må inneholde en selvstendig drøfting av betydningen for praktisk psykologarbeid. Arbeidet skal støtte opp om psykologers forutsetninger for evidensbasert yrkesutøvelse.

Retningslinjer for det skriftlige arbeidet er beskrevet i utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid.