Hopp til hovedinnhold

Multikulturell utredningsstandard

Tespolitisk utvalg dannet en arbeidsgruppe som skulle sette seg inn i problemstillinger knyttet til bruk av ulike tester, verktøy og utredningsmetoder (TVU) i møte med personer som har en annen kulturell og/eller språklig bakgrunn enn den som testen/metoden var utviklet i eller for.

Arbeidsgruppen vurderte å skrive en egen veileder på norsk, men fant etter hvert ut at det allerede fantes slike veiledere (på andre språk) og evaluerte så kvaliteten av disse. Gruppen konkluderte med at det mest relevante og fullstendige dokumentet var «Standards for Multicultural Assessment» utviklet av det som tidligere het Association for Assessment in Counselling and Education (AACE), og som nå heter Association for Assessement and Research in Counseling (AARC).

Gruppen kontaktet de ansvarlige i AACE og American Counseling Association (ACA, som AACE er tilknyttet), og fikk deres godkjenning til å oversette og publisere Standarden via Norsk psykologforening, på norsk. Oversettelsen ble gjort i første omgang som et samarbeid mellom to medlemmer i TPU som har henholdsvis norsk og engelsk som morsmål og som behersker det andre språket flyttende. Deretter gjennomgikk arbeidsgruppen oversettelsen på nytt og gjorde forbedringer som også ble kontrollert av utvalget (TPU).

Arbeidsgruppen har også utarbeidet noen kommentarer til Standarden som tenkes å være en nærmere utdypning av enkelte temaer innenfor en norsk kontekst. Disse finnes som eget avsnitt/vedlegg til standarden. 

Association for Assessment in Counselling and Education (AACE) er en organisasjon av rådgivere, pedagoger og andre fagpersoner som avanserer rådgivningsfaget ved å tilby ledelse, opplæring og forskning i opprettelse, utvikling, produksjon og bruk av vurderings- og diagnostiske teknikker. Oppdraget og visjonen til AACE driver den kontinuerlige innsatsen for å skape bevissthet om viktigheten av vurderings- og diagnostiske teknikker for en stadig mer mangfoldig befolkning, for å fremme bedre opplæring i bruk og utvikling av vurderinger og være et talerør for sosial rettferdighet i rådgivning og pedagogisk vurdering.

I 1992 opprettet Komiteen for mangfold i vurdering under ledelse av Association for Assessment in Counselling (nå AACE) Executive Council det første settet med standarder som tar for seg kulturelt mangfold og virkningen på utredninger innen rådgivning og utdanning. I 2003 utnevnte Executive Council of the Association for Assessment in Counselling (AAC) et utvalg som skulle utvide og oppdatere det opprinnelige settet med standarder.

I løpet av det siste tiåret la Rådet for akkreditering av rådgivning og beslektede utdanningsprogrammer (CACREP) vekt på sentraliteten i mangfoldet i vårt yrke ved å inkludere språk angående mangfold og fortalerskap i alle aspekter av 2009 CACREPstandardene. Council on Rehabilitation Education (CORE) har også i sine standarder for 2010 erkjent viktigheten av kulturelt og individuelt mangfold og har innarbeidet kulturell kompetanse i standarder for rehabiliteringsveiledningsprogrammer.

Denne revisjonen av multikulturelle utredningsstandarder adresserer mer spesifikt rollen som talsperson i vurderingen. Videre understreker de viktigheten av å effektivt velge, administrere og tolke utrednings- og diagnostiske metoder og de definerer opplæringsstandarder mht. flerkulturell utredning. Hensikten med revisjonen er å styrke fagfolks kunnskap om, så vel som publikums bevissthet og støtte for kulturelt passende utredning. Dette er spesielt viktig ettersom utredning er en individuell og systemisk intervensjon som er nyttige mht. myndiggjøring av personen og gruppen(e) hun/han tilhører, for å fremme perspektiver til underrepresenterte grupper, i samarbeidssituasjoner og for å endre systemer og informere opinion og politikk.


Vi definerer flerkulturelle populasjoner i bred betydning for å inkludere personer med ulike hudfarge, etnisitet, kultur, språk, alder, kjønn, seksuell orientering, religion og anlegg. Spesialpedagogiske rådgivere, psykologer og eventuelt andre som utfører testing (heretter «utredere») vurderer i dag virkningen av alder, hudfarge, kultur, evne, etnisk gruppe, kjønn, kjønnsidentitet, religion, seksuell orientering, språklig bakgrunn, sosioøkonomisk status eller andre personlige egenskaper i løpet av utredningsprosessen.

Utredere oppfordres også til å fremme perspektivet til kulturelt mangfoldige personer fra marginaliserte befolkningsgrupper. For å understøtte dette formålet gir denne revisjonen av de multikulturelle utredningsstandardene en innledende del om slik representasjon, samtidig hevder vi at dette også er gjennomgående i hele standarden.


Standarden

Kulturelt kompetente fagfolk anerkjenner viktigheten av å arbeide for sosial rettferdighet; de integrerer forståelse av alder, kjønn, evner, hudfarge, etnisk gruppe, nasjonal opprinnelse, religion, seksuell orientering, språklig bakgrunn og andre personlige egenskaper for å kunne tilby faglig forsvarlig evaluering og diagnostikk.

Profesjonelle utredere bør

  • anerkjenne, hos seg selv og andre, subtile fordommer og måten disse påvirker utredningen av marginaliserte befolkningsgrupper.
  • søke muligheter for læring gjennom tett kontakt med marginaliserte befolkningsgrupper for å få forståelse for klientens verdenssyn og virkningen denne kan ha på utredningprosessen.
  • støtte bruk av tester/vurderingsmetoder med psykometriske egenskaper som passer for enkeltpersoner og sårbare grupper, og skape bevissthet om vurdering av kulturelt mangfoldige klienter.
  • tilby kulturelt kompetent og effektiv praksis på alle områder av rådgivning og vurdering i individ-, familie-, skole- og samfunns-sammenheng.
  • samarbeide med lokale ledere for å forstå og imøtekomme behovene til kulturelt mangfoldige personer og gi muligheter for tilgang til tjenester om nødvendig.
  • adressere systemhindringer og vurdere hvordan disse påvirker tolkningen og bruken av utredningsresultater.
  • ha kunnskap om potensielle feilkilder i utredningsverktøy og følge prosedyrer i henhold til etiske retningslinjer når man utreder marginaliserte befolkningsgrupper.
  • er ansvarlig for forsvarlig anvendelse, skåring, tolkning og bruk av utredningsverktøy som er relevante for personens behov, både ved manuell skåring og tolkning eller bruk av teknologi eller andre tjenester.
  • iverksette fornuftige tiltak for å sikre at personer de veileder anvender psykologiske og vurderingsteknikker riktig, at resultatene holdes konfidensielle og at resultatene ikke misbrukes av andre.

Kulturelt kompetente profesjonelle utredere velger tester/vurderingsmetoder og diagnostiske teknikker som er egnet og effektive for kulturelt mangfoldige klientpopulasjoner.

Profesjonelle utredere bør

  • forstå og følge standard utviklingsprosedyrer basert på etablerte forskningsmetoder ved utvikling av instrumenter for å sikre god teknisk kvalitet.
  • ha kunnskap om de tekniske aspektene ved utredninger, inkludert betydningen av reliabilitet, validitet, målefeil og skårer og normering når de velger tester og metoder.
  • evaluere representative utvalg av testspørsmål eller øvelsestester, instruksjoner, svarark, manualer og resultatsammenstillinger før de velger en test eller metode.
  • forstå hvordan man vurderer informasjon om testresultater fra kulturelt mangfoldige undergrupper ved bruk av passende normeringsinformasjon for å sikre riktige undergruppeanalyser.
  • forstå hvordan man velger og bruker passende modifiserte testformater for testtakere med funksjonshemninger og behov for tilrettelegging.
  • velge instrumenter som hjelper til med å identifisere klientens behov, styrker og ressurser for å fremme myndiggjøring og selv-hevdelse. 
  • velge instrumenter som de er opplært i og har kompetanse til å bruke, overholde de etiske standardene for administrasjon, skåring, tolkning eller rapporteringsprosedyrer og sørge for at personer under deres veiledning er  innforstått med disse standardene.
  • anerkjenne påvirkningen kulturell identitet har på testadministrasjon og tolkning, og plassere testresultater i riktig perspektiv sammen med andre relevante faktorer.

Kulturelt kompetente fagpersoner anerkjenner utfordringer som er forbundet med vurdering av personer og forsøker å tilby administrasjon og vurdering av klienter med respekt for alder, kjønn, evne, hudfarge, etnisk gruppe, nasjonal opprinnelse, religion, seksuell orientering, språklig bakgrunn og andre personlige egenskaper.

Profesjonelle utredere bør

  • innhente, forstå og følge alle etablerte protokoller for administrering av standardiserte testinstrumenter til personer med ulik språklig bakgrunn ved bruk av en kompetent og tospråklig tolk for å ivareta kulturell identitet gjennom hele utredningsprosessen, inkludert informert samtykke eller andre prosedyrer.
  • gjøre seg kjent med testspørsmålenes format og prosedyrer for å svare på testspørsmål, samt forstå tilleggsmateriell eller nødvendig utstyr.
  • forstå betydningen og viktigheten av testsikkerhet, opphavsrett og følgene av juks og opprettholde resultatenes konfidensialitet ved å bruke tilstrekkelige sikkerhetsprosedyrer.
  • ha tilstrekkelig kunnskap mht.  prosedyrer, materiell og instruksjoner for skåring av tester og/eller overvåke skåringsprosessen for å sikre testresultatenes nøyaktighet, raskt rapportere feil og omgående formidle korrigerte resultater.
  • administrere vurderinger bare innenfor rammen av et definert profesjonelt forhold, og bruke tester kun for deres anbefalte formål.
  • innhente informert samtykke fra klienter vedrørende utredningsmetodens type og hensikt, og sikre at testtakeren har mulighet til å bli kjent med testspørsmålenes format.

Kulturelt kompetente fagpersoner anerkjenner viktigheten av å fremheve sosial rettferdighet i tolkning og kommunikasjon av vurderingsresultater med kulturelt mangfoldige befolkningsgrupper.

Profesjonelle utredere bør

  • forstå de normative gruppene, teknisk informasjon, fordeler og begrensninger ved metodene og potensialet for at ubevisste  holdninger påvirker skåring og tolkning av utredingsinstrumenter.
  • Gi en helhetlig vurdering av klienter ved å skape en velfundert evaluering som respekterer innflytelsen av kultur, bakgrunn og individuelle egenskaper.
  • forstå påvirkning av kultur, bakgrunn og individuelle egenskaper ved utforming og gjennomføring av tiltak for å oppnå effektive resultater/utfall.
  • anerkjenne hvordan effekten av stigma, undertrykkelse og diskriminering påvirker tolkningen og anvendelsen av utredingsresultater for kulturelt mangfoldige personer.
  • anerkjenne og samarbeide med andre for å eliminere slagsider, fordommer og diskriminerende kontekster ifm. gjennomføring av vurderinger, tolkninger og iverksettelse av tiltak.
  • forklare karakteren av og formålet med utredningen og spesifikk bruk av resultatene i et forståelig språk, tilpasset klientens utviklingsnivå, enten til personen selv eller til vedkommendes verge, og gi informasjon om påvirkning av kultur på utredningsresultater og tolkning.
  • vurdere andre faktorer som er til stede i personens situasjon (for eksempel funksjonshemming eller kulturelle faktorer eller systematisk eller internalisert undertrykking) før de gir anbefalinger, når det er relevant.
  • ikke bruke data eller resultater fra utredninger som er foreldet eller utdaterte, og gjøre alt for å forhindre at andre misbruker foreldede utredningsverktøy og -data.
  • frigi utredningsdata der personen er identifisert kun med samtykke fra personen selv, deres verge, eller ved rettskjennelse og da kun til fagfolk som er formelt kvalifisert til å tolke dataene.

Kulturelt kompetente profesjonelle utredere søker opplæring og veiledet erfaring for å sikre at de tilbyr passende vurdering og diagnostiske teknikker for kulturelt mangfoldige klientpopulasjoner.

Profesjonelle utredere bør

  • forstå testegenskapene og motta veiledning på de nivåer av ferdigheter, kunnskap og trening som kreves for å administrere.
  • forstå individuelle og gruppe-tilnærminger til tverrkulturell evaluering.
  • motta opplæring i hvordan utredningsdata kan brukes til å utvikle handlingsplaner for klienter som inkluderer systemiske endringer som gagner vanskeligstilte personer og sårbare grupper.
  • tilegne seg kunnskap om hvordan man samarbeider med allierte og politiske beslutningstakere for å utvikle utredningspraksis som myndiggjør klienter og informerer befolkningen om faglig forsvarlighet i vurderinger av kulturelt mangfoldige individer og grupper.
  • delta i videreutdanning for å øke kunnskapen om utredningsarbeid og forbedre jobbprestasjonen.
  • være opplært i og ha kompetanse på bruk av tradisjonelle utrednings- og testinstrumenter, inkludert tekniske aspekter av instrumentene, så vel som kulturelle begrensninger, for å ivareta kulturelt mangfoldige klienter.