Skal du skrive en konsulentsyklus som del av spesialiseringen i organisasjonspsykologi eller for å få det europeiske spesialistsertifikatet? Her får du hjelpen du trenger.
Kompetansene som inngår i konsulentsyklusbeskrivelsene bygger på det som kalles «EuroPsy-modellen», og klassifiseres som profesjonskompetanser (professional competences) og generelle spesialistkompetanser (enabling competences).
Det blir lagt vekt på at du som kvalifiserer deg for sertifikatet, skal kunne vise i konsulentsyklusbeskrivelsene dine at du har en rekke profesjonskompetanser og generelle spesialistkompetanser.
Konsulentsyklus er den fullstendige prosessen som et organisasjonspsykologisk oppdrag medfører. Konsulentsyklusen omfatter hele prosessen, fra en innledende målspesifisering, via kartlegging, eventuelt utvikling av metoder, intervensjoner på ulike nivåer, til avsluttende evaluering og kommunikasjon som tilbakemelding eller rapportskriving.
Profesjonskompetanser i EuroPsy-modellen organisert i seks faser:
Profesjonskompetanser
Målspesifisering
Behovsanalyse
Målsetting
Kartlegging
Individuell kartlegging
Gruppekartlegging
Kartlegging av organisasjoner
Situasjonell kartlegging
Utvikling
Tjeneste- eller produktdefinisjon og kravanalyse
Tjeneste- eller produktdesign
Tjeneste - eller produkttesting
Tjeneste- eller produktevaluering
Intervensjon
Planlegging av intervensjon
Intervensjon rettet mot enkeltperson
Situasjonsspesifikk intervensjon
Indirekte intervensjon
Tjeneste- eller produktimplementering
Evaluering
Planlegging av evaluering
Måling
Analyse
Kommunikasjon
Gi tilbakemelding
Rapportskriving
Prosessen kan gjennomføres som internt ansatt i en organisasjon, eller som ekstern konsulent.
Hensikten med å beskrive en konsulentsyklus, er å bli bevisst på viktigheten av sentrale kompetanser og gi veileder en mulighet til å rette fokus mot dine spesifikke utviklingsbehov. Innleveringen har også som mål å vise hvor langt du har kommet i egen utvikling mot å bli spesialist i organisasjonspsykologi. Dette skal vises gjennom å reflektere over prosjekt hvor du har hatt betydelig ansvar for gjennomføringen.
Hvordan skriver du det?
Psykologen under spesialisering skal i løpet av sin veiledningsperiode i spesialistprogrammet levere inn beskrivelser av to konsulentsykluser til sin(e) veileder(e). Den ene ca. midtveis i spesialiseringsperioden, den andre mot slutten av spesialiseringsperioden.
Omfanget skal være inntil 3000 ord per syklus (4–5 sider, inklusiv eventuell litteraturliste og dokumentmal) De to konsulentsyklene inngår som en del av den totale mappen som dokumenterer psykologens utdanningsaktiviteter i spesialistutdanningen; veiledning spesialistoppgave og praksis.
I innleveringene skal du beskrive hvordan du benytter både profesjonskompetanser og generelle spesialistkompetanser. Du skal beskrive hvilke oppgaver du har utført, hvordan du utførte dem og ikke minst hvilke kompetanser du måtte anvende/utvikle for å gjennomføre.
Bruk fasene i konsulentsyklusen som en mal for hvordan du organiserer beskrivelsen. Begynn med målspesifisering, deretter kartlegging, eventuelt utvikling, intervensjon, evaluering og kommunikasjon. Velg innen hver av disse fasene den eller de profesjonskompetansen(e) som er aktuelle for det du beskriver.
Beskriv også minimum tre generelle spesialistkompetanser som du finner relevant for denne konsulentsyklusen. Ta utgangspunkt i de utviklingsmålene du har satt sammen med veileder, og diskuter de utfordringer du har hatt og i hvilken grad disse målene er nådd.
Konsulentsyklusen skal være inntil 3 000 ord per syklus. Det tilsvarer fire til fem sider, inkludert en eventuell litteraturliste og dokumentmal.
De to konsulentsyklene inngår som en del av den totale mappen som dokumenterer psykologens utdanningsaktiviteter i spesialistutdanningen, både veiledning av spesialistoppgave og praksis.
Kompetansene beskrevet i oversiktsdokumentene er generisk utformet. Den konkrete kompetansen som er nødvendig for å kunne utføre et organisasjonspsykologisk prosjekt må beskrives i henhold til det aktuelle fagområdet prosjektet kan tematiseres innen.
Dersom konsulentsyklusen beskriver et lederutviklingsoppdrag, må målspesifisering, kartlegging, etc. beskrives det på en måte som synliggjør en spesialistkompetanse innen lederutvikling. Det samme vil gjelde for de andre læringsområdene som er sentrale i spesialiteten. For eksempel: Organisasjonskultur eller arbeidsmiljø, teamutvikling, organisasjonsutvikling, konflikthåndtering, rekruttering og seleksjon.
Det er enkelt å beskrive hva en har gjort, men vanskeligere å beskrive hvilken kompetanse som en måtte anvende eller utvikle for å få jobben gjort. Spesielt vanskelig kan det være å beskrive den merverdien organisasjonspsykologen har tilført organisasjonen på en slik måte at leseren forstår at dette er utført av en spesialist i organisasjonspsykologi, ikke av en annen fagprofesjon.
Det som skiller en spesialist i organisasjonspsykologi fra andre aktører i det samme markedet, er at praksis er en bevisst anvendelse av det kunnskapsgrunnlaget (se målbeskrivelse for spesialiteten) som definerer organisasjonspsykologien. Dette grunnlaget blir formidlet via kursdelen av spesialistutdanningen og gjennom litteratur spesifikt for organisasjonspsykologi. Refleksjoner over hvordan kunnskap og kompetanse har blitt anvendt skal være sentralt i beskrivelsen av konsulentsyklusen.
Psykolog og veileder skal i starten av veiledningsforholdet sammen sette opp utviklingsmål for disse kompetansene.
Hvilke teorier og modeller ligger til grunn for hvordan du har jobbet med målspesifisering, kartlegging, utvikling, intervensjoner og evaluering?
Kunne du ha valgt andre teorier eller modeller?
Hvilke adekvate litteraturreferanser viser at du gjør dine vurderinger på oppdatert forskning?
Hva er styrkene, svakhetene eller begrensingene for den tilnærmingen, metoden eller de verktøyene du har valgt?
Hvilke etiske utfordringer var relevante i prosjektet og hvordan håndterte du disse utfordringene?
Hva har vært merverdien du som psykolog og organisasjonspsykolog har tilført dette prosjektet?
Eventuelt: Hva måtte du lære mer om, hvilke kompetanser måtte du utvikle i løpet av prosjektet du beskriver, og hvordan gjorde du det?
20 profesjonskompetanser er direkte knyttet til konsulentsyklusen og er organisert i seks faser:
Målspesifisering: Identifisere utfordringer og behov for organisasjonspsykologisk intervensjon, anbefale metode og samarbeide med oppdragsgiver for å klargjøre behov, avklare og fordele ansvar mellom psykologen som bidragsyter og klienten som oppdragsgiver – definere mål og utvikle kriterier for måloppnåelse.
Kartlegging: Kunne velge og anvende passende og evidensbaserte instrumenter, teknikker og metoder for kartlegging på ulike nivåer i ulike organisasjoner.
Utvikling: Bidra til å utvikle eller tilpasse instrumenter, intervensjoner, tjenester eller produkter med utgangspunkt i psykologisk teori og metoder, som kan benyttes av klienter eller psykologer.
Intervensjon: Kunne lede eller bidra til intervensjoner og implementeringsprosesser overfor individer, grupper og organisasjonen som helhet.
Evaluering: Evaluere program og intervensjoner i organisasjonen. Dette omfatter mellom annet å kunne planlegge evalueringer av intervensjoner, vurdere målkriterier og gjennomføre evalueringer av intervensjoner.
Kommunikasjon: Gi informasjon på en adekvat måte som møter klientenes behov og forventninger. Kommunisere effektivt om resultatene av vurderinger og intervensjoner via tilbakemelding og skriftlige rapporter.
Disse kompetansene er ikke fagspesifikke, men knyttet til utøvelsen av rollen som organisasjonspsykolog. De handler om kompetanse til:
Profesjonell tilnærming: Valg av hensiktsmessig strategi for problemhåndtering, basert på kontekst og egne profesjonskompetanser (eks. mht. grenser for egen kompetanse, habilitet)
Kontinuerlig faglig egenutvikling: Oppdatere og utvikle egne Profesjons- og generelle-spesialistkompetanser, kunnskap og ferdigheter i tråd med endringer innen fagfeltet og standarder og psykologfaglige krav
Profesjonelle relasjoner: Etablere og vedlikeholde relasjoner til andre fagpersoner og relevante organisasjoner
Forskning/utvikling: Utvikle nye intervensjoner, tjenester og produkter som kan hjelpe nåværende og fremtidige klienter, og som kan bidra til å generere nye faglige tjenester eller forretningsmuligheter
Markedsføring og innsalg: Presentere eksisterende og nye produkter og tjenester for (potensielle) klienter, kontakte klienter, sette opp forretningstilbud, selge inn tjenester og følge opp etter gjennomført salg
Klientadministrasjon: Etablere og vedlikeholde relasjon til (potensielle) klienter, holde oversikt over klienters behov og tilfredshet, identifisere muligheter for utvikling av egen virksomhet, faglig eller kommersielt
Praksishåndtering: Utvikle og administrere egen praksis, det være seg et lite selskap eller en avdeling i en større organisasjon, inkludert økonomiske, personalmessige og operasjonelle forhold, samt å lede ansatte
Kvalitetssikring: Etablere og opprettholde et helhetlig system for kvalitetskontroll av egen praksis
Selvrefleksjon: Vise evne til kritisk egenrefleksjon rundt egen praksis og kompetanse
For veiledere
Veileder skal vurdere hvorvidt kompetanse knyttet til forskjellige deler av konsulentsyklusen er tilstrekkelig utviklet, eller hva som er nødvendig å utvikle videre. Her vil evalueringen av de to innleveringene være av forskjellig karakter: Den første evalueringen (midtveis) skal primært være formativ; hensikten er, sammen med psykologen, å finne fram til hva som må utvikles videre, og gjennom felles refleksjon utarbeide en plan for hvordan kompetansene kan utvikles. Den andre evalueringen (mot slutten) skal i større grad være summativ; den skal angi hvorvidt psykologen under utdanning har nådd læringsmålene for spesialiteten.
Hvordan veilede?
Veiledningen tar utgangspunkt i psykologens egne praksiserfaringer. Den skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for praksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold, og fagetiske problemstillinger. Veiledningsrommet brukes til refleksjon over praktiske oppgaver og utfordringer, disse belyses ved hjelp av organisasjonspsykologiske teorier og modeller.
Veiledning er spesielt viktig i spesialistutdanningen for å utvikle de kompetansene som kjennetegner en spesialist i organisasjonspsykologi. Veilederen er sentral når det gjelder å bidra til denne utviklingen og til å vurdere om læringsmålene for spesialiteten er nådd.
Et viktig element i læringsaktivitetene vil være de to innleverte konsulentsykler som veileder skal vurdere.
EuroPsy-modellen har en firepunktskala for vurdering av kompetanse. Skalaen som benyttes her er en tilpasning til en organisasjonspsykologisk kontekst og en presisering av hvordan kompetanse vurderes.
Psykologen har grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, men har ikke demonstrert praktisk kompetanse
Psykologen har vist kompetanse nødvendig for å utøve enkle oppgaver, men kan ikke utøve disse oppgavene uten veiledning
Psykologen demonstrerer kompetanse for selvstendig å arbeide med organisasjonspsykologiske oppgaver gjennom refleksjon over sin anvendelse av organisasjonspsykologiske teorier og modeller
Psykologen demonstrerer kompetanse for selvstendig å arbeide med komplekse organisasjonspsykologiske oppgaver, gjennom avansert refleksjon over sin anvendelse av organisasjonspsykologiske teori og modeller. Evne til etisk refleksjon er en forutsetning.
Nivå 3 definerer den kompetansen psykologer bør ha når de begynner å arbeide i en organisasjonspsykologisk praksis. Det er nivå 4 på skalaen som definerer spesialistkompetanse. Psykologen må, i løpet av utdanningen, nå nivå 4 for minimum én profesjonskompetanse innen hver av de seks fasene. For hver kompetansesyklus vil det være et utvalg av profesjonskompetanser som blir adressert.
Fasene kan inneholde flere profesjonskompetanser (se 20 profesjonskompetanser organisert i seks faser). For eksempel vil fasen målspesifisering bestå både av behovsanalyse og målsetting. Kompetanse til kartlegging eller intervensjon kan demonstreres for flere nivåer i en virksomhet (individ, gruppe og organisasjon).
De generelle spesialistkompetansene er ikke spesifikke for en organisasjonspsykologisk praksis, eller basert på organisasjonspsykologiske teorier eller modeller, men er nødvendige for å kunne drive og utvikle egen praksis på en forsvarlig måte. Den skalaen som er angitt for Profesjonskompetansene vil dermed ikke passe til de Generelle spesialistkompetansene. Utviklingsbehov og utviklingsmål for disse kompetansene defineres av psykolog og veileder.
For hver konsulentsyklus skal psykologen adressere minimum tre av de generelle kompetansene som er angitt ovenfor. I sluttevalueringen skal psykologen demonstrere spesialistnivå på minimum tre kompetanser.
Veileder skal gi en skriftlig begrunnelse på skåringene (det tas for gitt at en muntlig tilbakemelding blir gitt av veileder).
Dette informerer psykologen om den kompetansen denne har og gir mulighet for å angi utviklingsbehovene (spesielt midtveisevalueringen)
En skriftlig midtveisevaluering vil gi nødvendig informasjon til eventuelle nye veiledere i spesialistutdanningen.
En skriftlig begrunnelse av skåringen vil være et viktig grunnlag for den veiledningsattest som veileder skal skrive.
Mappe: Konsulentsyklus, sammen med veileders vurdering og veilederattest, inngår i psykologens mappe for spesialistutdanningen og sendes inn til Psykologforeningen.
Identifisere utfordringer og behov for organisasjonspsykologisk intervensjon, anbefale metode og samarbeide med oppdragsgiver for å klargjøre behov, avklare og fordele ansvar mellom psykologens som bidragsyter og klienten som oppdragsgiver – definere mål og utvikle kriterier for måloppnåelse.
Behovsanalyse: Benytte hensiktsmessige metoder for å samle inn informasjon om klientens behov, legge til rette for videre oppfølging gjennom å klargjøre og analysere behovene.
Målsetting: Foreslå og forhandle om målsetninger overfor klienten, etablere akseptable og realistiske mål, og spesifisere kriterier for senere evaluering av måloppnåelse.
Kartlegging
Kunne velge og anvende passende og evidensbaserte instrumenter, teknikker og metoder for kartlegging på ulike nivåer i ulike organisasjoner.
Individuell kartlegging: Gjennomføre hensiktsmessig kartlegging av enkeltindivider ved hjelp av intervjuer, tester og observasjoner.
Gruppekartlegging: Gjennomføre hensiktsmessig kartlegging av grupper ved hjelp av intervjuer, tester og observasjoner.
Kartlegging av organisasjoner: Gjennomføre hensiktsmessig kartlegging av organisasjoner ved hjelp av intervjuer, spørreundersøkelser og andre metoder og teknikker.
Situasjonell kartlegging: Gjennomføre hensiktsmessig kartlegging av situasjoner ved hjelp av intervjuer, spørreundersøkelser og andre metoder og teknikker.
Utvikling
Bidra til å utvikle eller tilpasse instrumenter, intervensjoner, tjenester eller produkter med utgangspunkt i psykologisk teori og metoder, som kan benyttes av klienter eller psykologer.
Tjeneste- eller produktdefinisjon og kravanalyse: Definere hensikten med et en tjeneste eller et produkt, identifisere relevante interessenter/nøkkelpersoner, analysere krav og begrensninger, og definere hensiktsmessige spesifikasjoner for tjenesten eller produktet, tilpasset den aktuelle konteksten tjenesten eller produktet skal inngå i.
Tjeneste- eller produktdesign: Designe eller tilpasse tjenester eller produkter i samsvar med de definerte kravene og begrensningene, tilpasset den aktuelle konteksten tjenesten eller produktet skal inngå i.
Tjeneste- eller produkttesting: Teste tjenesten eller produktet og vurdere hensiktsmessighet, reliabilitet, validitet og andre karakteristika, tilpasset den aktuelle konteksten tjenesten eller produktet skal inngå i.
Tjeneste- eller produktevaluering: Evaluere en tjeneste eller et produkt med utgangspunkt i nytteverdi, hvor fornøyd klienten er, brukervennlighet, kostnader og andre aspekter relevante for den aktuelle konteksten tjenesten eller produktet skal inngå i.
Intervensjon
Kunne lede eller bidra til intervensjoner og implementeringsprosesser overfor individer, grupper og organisasjonen som helhet.
Planlegging av intervensjon: Utvikle en hensiktsmessig plan for en intervensjon, med utgangspunkt i definerte mål.
Intervensjon rettet mot enkeltperson: Anvende hensiktsmessige intervensjonsmetoder som har direkte effekt på ett eller flere individer, og som er i tråd med planen for intervensjonen.
Situasjonsspesifikk intervensjon: Anvende hensiktsmessige intervensjonsmetoder som har direkte effekt på bestemte sider ved en situasjon, i tråd med planen for intervensjonen.
Indirekte intervensjon: Anvende hensiktsmessige intervensjonsmetoder som setter individer, grupper eller organisasjoner i stand til å lære og til å ta beslutninger som gjelder dem.
Tjeneste- eller produktimplementering: Introdusere tjenester eller produkter og promotere korrekt bruk av dem overfor klienter eller andre psykologer.
Evaluering
Evaluere program og intervensjoner i organisasjonen. Dette omfatter å kunne planlegge evalueringer av intervensjoner, vurdere målkriterier og gjennomføre evalueringer av intervensjoner.
Planlegging av evaluering: Lage en hensiktsmessig plan for evalueringen av en intervensjon, som inkluderer kriteriene og de definerte målene fra intervensjonsplanen.
Måling: Velge og anvende adekvate kartleggingsmetoder i tråd med evalueringsplanen.
Analyse: Gjennomføre analyser i tråd med evalueringsplanen, og vurdere effektiviteten til intervensjoner tilpasset den aktuelle settingen.
Kommunikasjon
Gi informasjon på en adekvat måte som møter klientenes behov og forventninger. Kommunisere effektivt om resultatene av vurderinger og intervensjoner via tilbakemelding og skriftlige rapporter.
Gi tilbakemelding: Gi muntlig og/eller audiovisuell tilbakemelding til klienter på en adekvat måte.
Rapportskriving: Skrive hensiktsmessige rapporter til klienter som formidler resultater fra kartlegginger, tjeneste- eller produktutvikling, intervensjoner, og/eller evalueringer.
