For å bli godkjent psykolog, må en ha profesjonsstudiet i psykologi. Utdanningen varer seks år, og opptakskriteriene varierer fra universitet til universitet.
Universitetene i Bergen , Oslo , Tromsø og Trondheim tilbyr både profesjons- og masterutdanning i psykologi. Begge programmene gir høyere akademisk kompetanse, men bare profesjonsstudiet gir rett til å bruke tittelen psykolog.
NB! Selv om psykologifaget er felles for de to, er masterstudiet og profesjonsstudiet to helt ulike utdannelser, med tilsvarende ulike karrieremuligheter. Det er viktig å sette seg inn disse viktige forskjellene før du begynner din utdannelse. Profesjonsstudiet i psykologi er det eneste som gir grunnlag for autorisasjon som psykolog, med rett til å ta mennesker i behandling.
Fra høsten 2020 skjer opptak til profesjonsstudiet gjennom direkte opptak fra videregående skole til 6 - årig profesjonsstudium, for alle studiesteder i Norge. Krav for opptak er generell studiekompetanse.
Hensikten med profesjonsstudiet i psykologi er først og fremst å gi en forståelse av såvel normal utvikling og fungering som av psykiske lidelser og avvikende atferd. Studiet skal gi forståelse og trening som gjør psykologer i stand til å drive med klinisk virksomhet. Det vil si å drive profesjonelt psykologisk arbeid for mennesker med psykiske problemer.
I løpet av studiet skal man levere inn en hovedoppgave, som er et større vitenskapelig arbeid. Arbeidet med hovedoppgaven skal gjøre en i stand til å utføre selvstendig vitenskapelig arbeid som tilfredsstiller forskningsmessige krav til dokumentasjon og rapportering.
Profesjonsstudiet fører frem til den beskyttede tittelen psykolog. Som autorisert psykolog har man ervervet nødvendig klinisk kompetanse, og får altså tillatelse til ”å ta syke i kur”, ved behandling.
Psykologers arbeidsmuligheter er svært varierte. Ved siden av helsevesenet er forskning, undervisning, skolevesen, organisasjoner, sosialsektor og private virksomheter arbeidsplasser som etterspør psykologkompetanse. Arbeidet omfatter kartlegging, vurderinger, behandling, forebyggende arbeid, veiledning av andre fagfolk og annen konsulentvirksomhet. Psykologer har også mulighet til å etablere egen praksis.
Profesjonsstudiet gir grunnlag for å ta doktorgrad i psykologi (Ph.D.). Psykologer kan i tillegg spesialisere seg innenfor ett eller flere fagområder, og blir da psykologspesialist.
Norsk psykologforening forvalter spesialistutdanning innenfor voksenpsykologi, nevropsykologi, psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer, samfunnspsykologi, eldrepsykologi, familiepsykologi, habilitering, barne- og ungdomspsykologi, psykologi med psykoterapi, arbeidspsykologi og organisasjonspsykologi. Spesialistutdanningen tar fem år.
I tillegg til profesjonsstudiet på 6 år (eller årsenhet + 5 år) som fører frem til den beskyttede tittelen psykolog, tilbyr det norske utdanningssystemet utdanning i psykologi på følgende nivåer:
Masterutdanningen forutsetter en treårig bachelorgrad (BA). En BA–grad kan være tverrfaglig sammensatt, men det stilles minimumskrav til andelen psykologiske emner for å søke seg til Masterprogrammet (MA), dvs. 80 av 180 studiepoeng totalt. Det er mulig å fortsette på en BA–grad ut fra årsenhet i psykologi.
Avhengig av fagkombinasjoner og valg av studieprogram, vil masterstudiet gi deg kompetanse til stillinger i både offentlig og privat sektor. Arbeidsoppgaver omfatter utredningsarbeid, konsulent- og rådgivningsvirksomhet, administrativt arbeid, planarbeid, forebyggende helsearbeid, leder- og organisasjonsutvikling. Du vil også ha kvalifikasjoner for å drive forskning, formidling eller undervisning.
Man blir ikke psykolog ved denne utdannelsen. Masterutdanningen gir grunnlag for å ta doktorgrad i psykologi (Ph.D.).
Emneord: utdanning
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.