Krav til praksis for rus- og avhengighetspsykologi

Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi. Gjelder fra 1. mars 2025.

(Vedtatt av Sentralstyret 13. februar 2025 med ikrafttredelse 1. mars 2025)

OBS: Om du startet på fellesprogrammet før 01.mars 2025, må du ha fullført alle krav og søkt om spesialistgodkjenning i tråd med bestemmelsene fra 2019 innen 28.02.2030.

Definisjon

Spesialistutdanningen i rus- og avhengighetspsykologi skal gi psykologene forutsetninger for å arbeide med forebygging, tidlig intervensjon, utredning, behandling og rehabilitering av rus- og avhengighetsproblemer i hele befolkningen. Kunnskapsgrunnlaget for rus- og avhengighetspsykologisk praksis er integrasjonen av den beste tilgjengelige forskning og psykologfaglig ekspertise sett i sammenheng med brukernes egenskaper, kulturelle bakgrunn og målsettinger. Kunnskap om rusens funksjon, ulike rusmidlers fysiologiske, psykologiske og sosiale virkning er sentralt for spesialiteten.

Videreutdanningen i rus- og avhengighetspsykologi skal bidra til å utvikle psykologenes holdninger, kunnskaper om og ferdigheter i selektivt (1) og indikativt (2) forebyggende arbeid, utredning og behandling av rus og avhengighetstilstander, samt psykiske lidelser. Utdanningen skal bidra til at spesialisten vurderer endringsmuligheter både i lys av individuell vurdering av rus- og avhengighetsproblemet, pasientens kontekst og samhandlingsmuligheter med andre aktører. Utdanningen skal fremme samarbeidsevne med brukere, pårørende, andre relevante fagpersoner og instanser.

Praksis

Av det totale praksiskravet på 5 år må 3 årsverk være innenfor arbeid med rus- og avhengighet og knyttet til det obligatoriske programmet.

I løpet av de 5 årsverkene skal psykologen arbeide på minst 2 tjenestesteder, der minimum to år må være innen TSB.

I løpet av det totale praksiskravet på 5 år skal minimum ett år være i døgnavdeling (akutt-/krisetjeneste, avrusing, stabilisering, behandling) og ett år i poliklinikk, ambulerende tjenester, dagbehandling eller lavterskeltiltak. Utover kravet om minimum to år i TSB, kan praksis utøves innen spesialisthelsetjeneste, kommunale tjenester og barnevern.

I løpet av de 3 årene med praksis med rus- og avhengighetspsykologi skal psykologen ha:

Omfattende erfaring med (tilsvarende minst en gang hver uke):

Utredning og behandling av ulike typer rusmiddelbruk og avhengighetstilstander
Brukermedvirkning på individnivå
Tverrfaglig samarbeid
Tverretatlig samarbeid

Hyppig erfaring med (tilsvarende en gang hver måned):

Familie-, pårørende- og nettverksinvolvering
Samarbeid med psykologspesialist med tilsvarende oppgaver
Forpliktende, langsiktig samarbeid mellom spesialist- og kommunetjenesten
Veiledning av andre yrkesgrupper

I løpet av praksisperioden skal psykologen ha erfaring med:

Andre problemtilstander preget av kontrolltap eller tvangspreget atferd
Brukermedvirkning på gruppe- og systemnivå
Samarbeid med brukerorganisasjoner på system-, gruppe- eller individnivå
Fag-/tjenesteutvikling

Veiledning

Minst 120 timer av veiledningen skal være veiledning i psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer i tilknytning til praksis i det obligatoriske programmet Veileder skal være spesialist i rus- og avhengighetspsykologi. Etter særskilt vurdering av fagutvalget for rus- og avhengighetspsykologi kan annen type psykologspesialist forhåndsgodkjennes som veileder hvis denne har tilsvarende kompetanse. I spesielle tilfeller, og etter individuell søknad, kan psykologen få forhåndsgodkjent veiledning i inntil 40 timer av erfaren psykolog som ikke er spesialist.

Veiledningen reguleres av egne utfyllende bestemmelser for veiledning. Veiledningen skal ta utgangspunkt i den kunnskap, verdier og erfaringer som utgjør grunnlaget for arbeid som psykologspesialist. Veiledningen skal gi en erfaren kollegas perspektiv på psykologens arbeid og skal bestå av faglig tilførsel, korrigeringer og råd, samt gi psykologen mulighet for kontinuerlig selvrefleksjon.

Det inngås en gjensidig standardkontrakt for veiledning før veiledningen starter og gjøres løpende i veiledningstimene og gjennom veiledningsattest etter endt veiledning.

Det er et mål at veiledningen skal bidra til å øke psykologens kompetanse (kunnskaper, ferdigheter og holdninger) gjennom utviklingsstøttende og korrigerende tilbakemeldinger på praksis. Veiledningen skal også fremme etisk forsvarlig praksis og høy kvalitet på tjenestene. Det er et mål at veiledningen skal føre til økt bevissthet om egne holdninger og holdningsendringer.

Veileder vurderer psykologens faglige progresjon samt læringsutbytte i tråd med målbeskrivelsen for utdanningen. Veileder skal se til at psykologen arbeider i overenstemmelse med gjeldende lover, prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og etiske prinsipper for nordiske psykologer.
Veileder har ansvar for både formativ og summativ vurdering av psykologens kompetanser. Den formative vurderingen har til formål å vurdere psykologens progresjon og utvikling underveis i veiledningen. Utviklingsmålene gjennomgås og det reflekteres over hva som er hensiktsmessige læringsaktiviteter og fremtidige mål.

Formativ vurdering skal gjøres så ofte som det er formålstjenlig med utgangspunkt i innlevert materiale/dokumentasjon/demonstrasjon av kompetansene og de kriteriene som er fastsatt av spesialistutvalg i målbeskrivelse. Veileder har ansvar for å vurdere psykologens kompetanser både underveis i veiledningsprosessen og ved avslutning. Det forutsettes at psykologen blir gjort kjent med veileders vurdering fortløpende i veiledningen.

Summativ vurdering av det faktiske læringsutbyttet skal gjøres ved avslutning av veiledningsforholdet og dokumenteres i attest. Veileder skal utstede veiledningsattest ved avsluttet veiledningsforhold etter Norsk psykologforening mal for veiledningsattest innen 4 uker etter at veiledningen er avsluttet.

Obligatoriske kurs

Målet med kurssekvensen på minimum 96 timer over 1,5-2 år er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise, pasientens ønskemål i tråd med prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og i lys av den konkrete yrkesutøvelsen. Kursene skal også gi økte forutsetninger for å beskrive, analysere og begrunne valg av tilnærminger i praksis.

Kursene skal også gi psykologene forutsetning for å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig.

Kurs holdt av andre enn Norsk psykologforening kan søkes ekvivalert. De vil bli vurdert etter individuell søknad med utfyllende dokumentasjon om faglig innhold, kursholders kompetanse, og antall deltakere og deres bakgrunn.

(1) Selektiv forebygging er strategier og tiltak som rettes mot risikogrupper og/eller risikosituasjoner. www.forebygging.no

(2) Indikativ forebygging er strategier og tiltak som rettes mot enkeltpersoner hvor risikofaktorer og/eller konkrete problemer er observert eller opplevd. www.forebygging.no