- 2005: Sissel Gran
- 2006: Torkil Berge
- 2007: Arnhild Lauveng
- 2008: Frode Thuen
- 2010: Arnstein Mykletun
- 2011: Willy-Tore Mørch
- 2012: Bjarne Hansen
- 2013: Solfrid Raknes
- 2014: Guro Øiestad
- 2015: Ane Bjøru Fjeldsæter
- 2016: Peder Kjøs
- 2017: Svein Øverland
- 2018: Joakim Ebeltoft og Vilde Vollestad
- 2019: Dag Øystein Nordanger
- 2020: Pia von Hirsch, Johanne Refseth og Maria Abrahamsen Østhassel
- 2021: Hedvig Montgomery
- 2022: Vidar Kristiansen
- 2023: Usman Chaudhry
Åse Gruda Skard-prisen
Prisen er en anerkjennelse til én eller flere psykologer som bidrar til å gjøre psykologisk kunnskap tilgjengelig og til nytte for folk flest.
I 2005, hundre år etter at Åse Gruda Skard ble født, opprettet Psykologforeningen en pris i hennes navn. Foreningen deler ut prisen årlig for arbeid som er i Åse Gruda Skards ånd, til psykologer som bruker nye måter og virkemidler for å spre psykologisk kunnskap og innsikt.
Prisen skal oppmuntre og inspirere psykologer til å anstrenge seg for å nå ut til alle grupper i folket med psykologisk kunnskap, godt forankret i fagkunnskapen og fagetikken.
Utdelingen av prisen foregår på Psykologikongressen, som arrangeres hver høst.
Juryen
- Magne Raundalen, psykologspesialist
- Guro Øiestad, psykologspesialist og førstelektor ved Psykologisk institutt
- Aina Fraas-Johansen, spesialrådgiver i Psykologforeningen
- Felicia Rolf, kommunikasjonsrådgiver i Psykologforeningen
Nominér en kandidat
Alle kan nominere kandidater til prisen. Husk å begrunne forslaget ditt. Nominasjonsfristen er 10. juni.
Nominasjoner sendes på e-post til kommunikasjonsrådgiver Felicia Rolf: felicia@psykologforeningen.no
Send e-postHvem var Åse Gruda Skard?
Åse Gruda Skard ble født 2. desember 1905 i Kristiania (død 13. august 1985 i Bærum), og var en banebrytende norsk barnepsykolog og kvinnesakskvinne. I 1933 giftet hun seg med litteraturforskeren Sigmund Skard. De fikk fem barn.
Hun var den første kvinnen i Norge som tok magistergraden i psykologi i 1931 ved Universitetet i Oslo, der hun i over 30 år jobbet som dosent i barnepsykologi (fra 1945). I 1934 etablerte hun Norsk psykologforening, og hun satt som formann 1945 til 1949.
Under andre verdenskrig oppholdt hun seg ved Wilson College i USA, der hun talte Norges sak. Gjennom utallige foredrag, over to tusen artikler og 24 fagbøker ble Åse Gruda Skard en viktig meningssetter i den norske etterkrigstida. I boken «Ungene våre» (1948) skriver hun om hvordan den moderne familien skal la barns meninger komme frem i større grad.
Hun talte til Norsk Kvinnesaksforening om betydningen av at kvinnene i større grad utnytter de muligheter samfunnet nå gir dem (1953). På 1940- og 1950-tallet var hun med i redaksjonsrådet til tidsskriftet «Kvinnen og Tiden». Som forkjemper for barns rettigheter bidro hun til opprettelsen av et nasjonalt barneombud.
Hun kan også sies å være den første norske mediepsykologen. Hun satt i en årrekke i Kringkastingsrådet for NRK, der hun var en sterk pådriver for program som «Foreldrenes Kvarter», «Barnetimen for de minste» og «Lørdagsbarnetimen», samt rådgiver for barneserien «Mattis».
Skard gjorde også internasjonalt arbeid, blant annet i UNESCO. Hun fikk Forskningsrådets pris for popularisering av psykologisk vitenskap i 1976. I 2005 opprettet Norsk psykologforening en pris i hennes minne: Åse Gruda Skards pris.