Foreningens lover om valg til verv

Publisert 2. mai 2025

Foreningens lover regulerer hvordan valg til presidentskapet skal skje

Sekretariatet ønsker å opplyse medlemmene om hvordan Psykologforeningens lover regulerer valg til verv i foreningen. Videre ønsker vi å belyse hva som kan bli konsekvensen hvis man velges til president eller visepresident, men så trekker seg fordi man for eksempel ikke fikk med seg dem man ønsket i presidentskapet.

Det er ikke i strid med foreningens lover å stille som en «trio» til presidentskapet, men man kan ikke lovlig velges på denne måten. Slik Lover for Norsk psykologforening nå lyder, skal det foretas individuelle valg av henholdsvis president og to visepresidenter. I motsetning til resten av SST som velges ved såkalt listevalg.

Presidentskapet i Norsk psykologforening består av president og to visepresidenter med ansvar for henholdsvis fag- og profesjonspolitikk og for lønns- og arbeidslivspolitikk.

Frem til landsmøtet i 2022 var valgreglementet for valg til landsmøteoppnevnte verv kun fastsatt i forretningsordenen. Denne forretningsordenen ble vedtatt på hvert landsmøte, og kunne derfor endres ved oppstart av hvert landsmøte med virkning for inneværende landsmøte.

Studentdelegasjonen fremmet under landsmøtet 2019 følgende forslag:

Sentralstyret bes fremme et forslag for neste landsmøte som krever at valgordning gjøres kjent for delegatene i god tid. Forslaget skal utformes slik at det kan innarbeides i Lover for Norsk psykologforening. Dette ble vedtatt med overveldende flertall. Landsmøtet i 2022 vedtok å legge inn valgreglene i § 4 i foreningens lover. 

Hvordan valg skal foregå til blant annet Sentralstyret (SST) er nå regulert i Lovenes § 4 punkt 8. Det følger av punkt 8 bokstav b) «Stemmeregler» at det først stemmes over hvem som blir Psykologforeningens president. Når dette valget er foretatt, velger Landsmøtets delegater de to visepresidentene hver for seg. Formuleringen i lovene er «Valg til enkeltverv» og her står henholdsvis president og visepresidenter opplistet. Dette er i motsetning til den samme bestemmelsens punkt c) hvor det er regulert at resten av sentralstyret med vararepresentanter skal gjøres med såkalt listevalg. Disse listene skal «være komplette, altså inneholde det antallet kandidater som skal velges, og angi hvem som skal være medlemmer og varaer. Varaer skal være i rangert rekkefølge».

Her har Landsmøtet i 2022 tatt et bevisst valg og bestemt at president og to visepresidenter skal velges hver for seg, mens resten av sentralstyret skal velges samlet.

Landsmøtet 2025 kan endre valgreglene i lovene § 8, men da gjelder det først fra landsmøtet i 2028 eller i et ekstraordinært landsmøte tidligst tre måneder senere. Dette følger av lovene § 19 hvor det står at «en lovendring trer i kraft 3 måneder etter at den er vedtatt av landsmøtet». Dette var annerledes da valgreglene kun var inntatt i forretningsordenen. Da kunne de endres med virkning for inneværende landsmøte.

Hvis en kandidat som blir valgt som president eller visepresident trekker seg etter at valget er gjennomført, står foreningen uten lovlig valgt kandidat i aktuell posisjon. Motkandidaten(e) er i det tilfellet ikke valgt og kan derfor ikke tre inn som valgt kandidat.  For å kunne gjennomføre et nytt valg i tråd med valgreglene i lovene § 4 punkt 8, må det da innkalles til ekstraordinært landsmøte i tråd med lovens § 4 punkt 4. Ettersom det følger av lovene § 9 at kandidater til valg må bekjentgjøres senest seks uker før valget skal skje, er det ikke mulig med benkeforslag på kandidater. Denne reglen skal sikre medlemsdemokratiet ved at lokalavdelingene får anledning til å diskutere kandidatene før man sender delegater til Landsmøte. Dagens lover åpner dermed ikke for å gjennomføre nytt valg på innværende landsmøte hvis en av kandidatene som er valgt til presidentskapet trekker seg.