Hopp til hovedinnhold

2023

Psykologforeningen er positive til at det gjennomføres en grundig helsekartlegging av barn i barnevernet.

Vi har lenge pekt på at det er nødvendig med tverrfaglig samarbeid og kunnskap fra flere fagområder for å forvalte barnevernets komplekse mandat.

Retten til medvirkning og hensynet til barnets beste skal ligge til grunn for vurderingene og gjennomføringen av tverrfaglig helsekartlegging.

Les høringsinnspillet til Psykologforeningen, 4.12.2023


Tatt i betraktning kompleksiteten knyttet til fenomenet avhengighet, er det en forutsetning for å kunne stille denne diagnosen at dette utføres av helsepersonell som har de faglige kvalifikasjoner som er nødvendige. Profesjonsstudiet i psykologi og medisinstudiet kvalifiserer for diagnosesetting innen psykisk helsevern.

Psykologforeningen er svært kritisk til at personer uten denne kompetansen eventuelt skal bli satt til å avgjøre om et individ oppfyller juridiske kriterier for avhengighet. Vi stiller oss også kritiske til et tenkt scenario der myndighetspersoner skal kunne innhente opplysninger fra pasientjournal i forbindelse med en vurdering av avhengighetsgrad.

Les høringsinnspillet til Psykologforeningen, 1.12.2023


Et ekspertutvalg har utredet mulighetene for en sterkere tematisk organisering av psykisk helsevern. Målet er å forbedre kvaliteten i behandlingen og bidra til at pasientene kommer raskere til riktig behandling.

Psykologforeningen støtter mange av ekspertutvalgets anbefalinger, men vi er bekymret for at implementering av enkeltanbefalinger uten å se til helheten kan gi uheldige effekter i tjenestene.

Vi mener tverrfaglighet er et godt ideal for moderne utvikling av psykisk helsevern. Det er likevel nødvendig å gjøre et grundigere arbeid med å definere forsvarlige måter å fordele oppgaver og ansvar, før en gjør endringer i tjenestene som i praksis kan bidra til å senke dagens kvalitetskrav og svekke pasientsikkerheten.

Les høringsinnspillet til Psykologforeningen, 6.11.2023


Psykologforeningen støtter ekspertutvalgets forslag om å videreføre en kompetansebasert modell i psykisk helsevern. En slik modell gir etter vårt syn den beste muligheten til å sikre selvbestemmelse for mennesker med nedsatt funksjonsevne samtidig som rett til helsehjelp sikres.

Vi mener at hovedformålet fortsatt må være å forebygge og begrense bruk av tvang. Likevel, dersom man først er i en situasjon der man er nødt til å bruke tvang, kan et underordnet formål være å fremme riktig bruk av tvang. Vi mener det er særlig viktig å se dette i sammenheng med målet om god kvalitet i tjenestene.

Utvalget foreslår å styrke kvalitet og kapasitet til personer med alvorlig psykisk lidelse. Det pekes på økte ressurser for bedre kapasitet inkludert ulike typer døgnbehandling. Psykologforeningen vil understreke at forslaget er helt avgjørende for å lykkes i bedre samhandling og det å kunne gi frivillige behandlingsalternativer.

Psykologforeningen stiller seg også helt og fullt bak utvalgets sentrale punkt om behovet for å rekruttere fagfolk med tilstrekkelig kompetanse.

Les hele høringsinnspillet fra Psykologforeningen, 31.10.2023


Psykologforeningen er positiv til at det gjennomføres en grundig helsekartlegging av barn i barnevernet.

Den tverrfaglige helsekartleggingen fremstår imidlertid i liten grad koordinert opp mot nasjonalt forløp for barnevern. Det er viktig at de ulike tilbudene henger godt sammen slik at flest mulig barn i barnevernet får sin rett til helsehjelp og beskyttelse ivaretatt.

Les Psykologforeningens høringsinnspill, 30.10.23


Psykologforeningen støtter et helhetlig og tverrfaglig syn på behandling av psykiske lidelser der brukeren må stå i fokus. Vi mener det fremdeles er store mangler i tilbudet til pasienter med alvorlige psykiske lidelser mange steder, og at det gjenstår viktig arbeid for å sikre pasienter reell mulighet til samvalg.

Pasienter som ikke ønsker psykofarmaka som en del av sin behandlingstilnærming, eller som ønsker å trappe ned medikamenter, må tilbys gode og kunnskapsbaserte alternativer, med forsvarlighetsskravet som grunnleggende premiss.

Vi stiller vi oss bak innføringen av beslutningsstøtte og påpeker at det er et stort behov for bedre implementering og opplæring i tjenestene – og at pasienten involveres i aktive samvalgsprosesser.

Les Psykologforeningens høringsinnspill her, 23.10.2023


Det er positivt at psykisk helse og psykososiale konsekvenser av pandemien og smitteverntiltakene, er viet betydelig plass i evalueringen. Psykologforeningen støtter alle utvalgets forslag om å følge videre med på de psykiske helsekonsekvensene, særlig for sårbare grupper og for barn og unge.

Det er vesentlig å sikre mer robust beredskap i de psykiske helsetjenestene både i kommuner og spesialisthelsetjenesten. Det må også etableres tydeligere strukturer for å sikre at samfunnspsykologisk kompetanse inngår i folkehelsearbeid, inkludert planlegging av beredskap- og tiltaksplaner ved kriser.

Les hele høringsinnspillet her, 16.10.2023


Norsk psykologforening er glad for at psykososial oppfølging både i planleggingen for mulige kriser og i oppfølging i og etter kriser inkluderes i beredskapsforståelsen. Vi støtter forslaget om en nasjonal faglig retningslinje for psykososial oppfølging, samt andre tiltak som sikrer at slik oppfølging blir implementert og at det gis et likere psykisk helsetjenestetilbud over hele landet. Vi støtter også vektleggingen av å ivareta barn og unge.

Samtidig er det problematisk at NOUen legger feilaktige konklusjoner fra KRIPOS-rapporten «Vold begått av personer med alvorlig psykisk lidelse» til grunn i sin framstilling.

Les vårt innspill til høringen, 13.10.2023


Vi støtter den faglige innretningen i regjeringens opptrappingsplan, men vi mener tiltakene som beskrives er for uforpliktende, og at den økonomiske rammen er for svak.

Behovet for en offensiv opptrappingsplan for psykisk hese er stort, og i vårt høringsinnspill kommer vi med utdypende forslag om flere punkter. Noen av dem er om lavterskeltilbud, tverrfaglig allmennhelsetjeneste, botilbud for mennesker med alvorlige og sammensatte lidelser og om tiltak for å rekruttere og beholde helsepersonell.

Les høringsinnspillet her, 4.10.2023


Et ekspertutvalg har undersøkt allmennlegetjenesten, og foreslår en utvikling av tverrfaglige fastlegesenter som gir en større bredde i det faglige tilbudet til befolkningen. Tverrfaglige legesenter gir både bedre kvalitet i tjenesten gjennom merverdi av tverrfaglighet, mer effektiv utnyttelse av ressursene og økt samlet kapasitet i fastlegetjenestene.

Vi støtter en slik utvikling av bærekraftige tverrfaglige allmennhelsetjenester der både kropp, sinn og sosiale sammenhenger kan behandles mer helhetlig. Likevel har vi noen konkrete forslag til endringer som kan leses i vårt innspill.

Her er vårt innspill til høringen, 29.09.2023


Vi anbefaler at det tydeliggjøres at fysiske, psykiske og sosiale forhold uløselig henger sammen. Vi etterlyser også en inkludering av psykisk helse og bruk av psykologkompetanse, noe som innebærer at flere ulike faglige perspektiver bør inkluderes, koordineres, og i noen tilfeller, tilbys samtidig til pasientene.

Pasienter med artrose kan ha nytte av psykolog til blant annet å forebygge depresjon og bearbeide sorg som kan følge av diagnosen, få motivasjon for trening, hjelp ved vektreduksjon eller annen behandling, få ikke-medikamentelle tiltak for å mestre smerte, uten at smerten blir «psykologisert» som noen pasienter er bekymret for.

Her er vårt høringsinnspill, 22.09.2023


Vi støtter forslaget om lovfestet rett til redusert betaling for nødvendig tannhelsehjelp for unge voksne i alderen 21- 24 år. Vi støtter også forslaget om utvidede rettigheter til vederlagsfri behandling for innsatte i fengsel og personer med rusmiddelavhengighet som får oppfølging i den kommunale helse- og omsorgstjenesten dersom oppholdet eller tjenesten varer lenger enn tre måneder.

Les høringsinnspillet her, 12.09.2023


Klage- og ankeutvalget har gått gjennom klage- og ankeprosessen på myndighetsområdet til NAV og Trygderetten. To av hovedproblemene her er lang saksbehandling og økende antall klage- og ankesaker.

Vi er enig i at både tydeligere rutiner og mer bruk av riktig kompetanse vil være med på å sikre brukerne gode utredninger og riktige vedtak. Vi at mener at forbedrede prosessene for både utredning, søknad og anker er veldig viktig, da lang saksbehandlingstid og utydelige avslag kan ha store negative konsekvenser for helsa til folk med psykiske lidelser, avhengighetsproblemer og/eller kognitiv funksjonsnedsettelse.

Vi legger merke til at utvalget har unnlatt å ta stilling til hvordan psykologfaglig kompetanse kan bidra til å heve kvaliteten på klage- og ankesystemet. Mangelfullt faktagrunnlag vil ofte føre til feil vedtak, og mer psykologkompetanse vil bidra til minske slike feil.

Vi mener at psykologtjenestene som finnes i NAV bør styrkes og organiseres mer hensiktsmessig for å øke tilgangen på psykologfaglig kompetanse og veiledning. Om folk skal få ytelser raskt og riktig, er det en forutsetning at faktaene i sakene blir forstått og at saksbehandlere søker veiledning der den riktige kompetansen finnes.

Les høringen her, 1.09.2023


Varselsutvalget har laget anbefalinger om ny meldeordning for helsepersonell for å legge til rette for en god meldekultur i helse- og omsorgstjenesten.

Vi støtter endringen som utvalget beskriver, hvor det å lære og forbedre seg vil være en tydeligere del av meldeordningen.

Samtidig anbefaler vi å opprettholde Undersøkelseskommisjonen og Helsetilsynet som to uavhengige organer.

Vårt innspill til høringen, 31.08.2023


Kvinnehelseutvalget ble oppnevnt 5. mars 2021 for å utarbeide en oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge og kjønnsforskjeller i helse. Kvinnehelseutvalgets utredning ble overlevert helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol 2. mars 2023.

Utvalget har sett på risiko og forekomst av sykdom hos kvinner og bruk av helse- og omsorgstjenester. Utvalget har også undersøkt hvordan kjønnsforskjeller og kjønns-perspektivet blir håndtert i arbeidet med folkehelse, i helse- og omsorgstjenestene og i forskning og utdanning.

Her er Psykologforeningens innspill til høringen, 6.07.2023


Foretakenes systematiske nedprioritering av psykisk helsevern, i strid med politiske oppdrag og signaler, er et illustrerende eksempel på behovet for en sterkere politisk og demokratisk innflytelse i styringen av sykehusene.

Overordnet mener vi at Sykehusutvalget har gjennomført en god utredning og stor grad har fanget opp relevante utfordringer og muligheter i dagens styring og finansiering av sykehus.

Psykologforeningen støtter derfor utvalgets forslag som omhandler oppnevning og sammensetning av sykehusstyrene. Vi støtter også at de tillitsvalgte skal få observatørstatus i de felleseide selskapene.

Her er Psykologforeningens innspill til høringen, 30.06.2023


Psykologforeningen støtter forslaget om at LAR-pasienter fritas for å betale egenandel for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenestene. Det er et viktig tiltak for å sikre god behandling for LAR-pasienter og et mer likt helsetilbud i Norge.

Norsk psykologforening mener samtidig dette ikke kun bør avgrenses til fritak for egenandeler ved polikliniske konsultasjoner i forbindelse med gjennomføring av LAR-behandling, men alle andre former for poliklinisk helsehjelp som ytes til LAR-pasienter.

Les vårt innspill til Helse- og omsorgsdepartementet, 27.06.2023


Bakgrunnen for opprettelsen av Pasientovergrepsutvalget var kritikken mot helsemyndighetens håndtering av saker hvor helsepersonell, særlig psykiatere og psykologer, begikk overgrep mot pasienter.

Helsetilsynets hovedoppgave er å sikre at vi har forsvarlige helse- og omsorgstjenester, mens domstolens oppgave er å ivareta borgernes rettssikkerhet og å ilegge straff. Psykologforeningen mener at dette skillet bør opprettholdes i lovgivningen.

Les vårt innspill til Helse- og omsorgsdepartementet, 27.06.2023


Rapporten til Barnevernutvalget ser på utfordringene i barnevernet og foreslår endringer som skal styrke barnets stilling i barnevernssaker, foreldes rettssikkerhet og forutsigbarhet for barna som bor lenge utenfor hjemmet sitt.

Vi mener at rapporten er grundig og foreslår viktige tiltak. I tillegg mener vi at barnevernet trenger flere ressurser ved oppvekstsadopsjon, bør bruke to sakkyndige i saker med omsorgsovertakelse, og at det bør sikres psykologisk kompetanse i et mer flerfaglig barnevern.

Psykologforeningens innspill til høringen, 26.06.2023


Utvalget beskriver faglige utgangspunkt for videre utvikling av psykisk helsevern. Dette er et viktig arbeid som vil ha stor betydning for kvaliteten i behandlingen og rekruttering i tjenestene. 

I vårt høringsinnspill fraråder vi blant annet en organisering med utgangspunkt i spesifikke behandlingsmetoder da vi mener dette gir høy risiko for ensretting uten tilstrekkelig forskningsgrunnlag, reduserer mulighet for nødvendig individuell tilpasning og i tillegg ikke ivaretar den stadige utviklingen i feltet.

Les Psykologforeningens innspill til høringen, 20.06.2023


Det er særlig fire problemstillinger som er utfordrende for profesjonsutdanningen i psykologi: konkurrerende utdanninger, økende etterspørsel av psykologer, for lite teori og praksis i utdanningen og en veldig sterk kjønnsubalanse blant studenter og nyutdannede.

Den norske psykologrollen er unik sammenlignet med andre europeiske land. Her får nyutdannede selvstendig pasientansvar fra dag én, uten noen støttefunksjon. Utdanninger fra andre land kan ikke uten videre erstatte den norske.

Psykologforeningens innspill til Profesjonsmeldingen, 14.06.2023


Vi synes revideringen av retningslinjen er tydelig forbedret og god, og vil være støttende til tjenestene. Blant annet er det bra med en tydelig presisering av leder og virksomhetenes ansvar for gode tjenester, oppfølgning av ansatte og etterlatte etter selvmord.

I innspillet har vi noen kommentarer til de ulike hovedområdene i retningslinjen. Vi understreker i tillegg at Helsedirektoratet bør vurdere om retningslinjen skal brukes også på somatiske avdelinger.

Les Psykologforeningens innspill her, 5.06.2023


Våre foreløpige innspill er basert på kunnskap vi har hentet fra våre medlemmer som både jobber med fødselspermisjon og forsker på dette.

Ved å sikre tilgang til psykologkompetanse i førstelinjetjenesten vil vi øke sannsynligheten for at vi oppdager folk som trenger behandling tidlig og kan ivaretas bedre. Vi mener at behandling av fødselsdepresjon bør ha et familieperspektiv med seg, både barnets, morens og partnerens del. Vi synes også at «Orkdalsmetoden» ved behandling av fødselsdepresjon er god.

Psykologforeningens innspill til Helsedirektoratet, 1.06.2023


Voldtektsutvalgets utredning skal bidra til å forebygge og bekjempe voldtekt, og bidra til at utsatte får et tilpasset og helhetlig tilbud om bistand og oppfølging.

I tilfeller der barn begår overgrep må det tas hensyn i tjenesten til at disse barna også ofte er i en sårbar situasjon. Her det viktig å ivareta rehabiliteringsperspektivet, og sørge for at disse også får tilstrekkelig oppfølging og støtte. Vi trenger flere undersøkelser om økningen av seksualisert vold blant unge par, og spesialisthelsetjenesten må styrkes for å skape bedre og mer helhetlige tjenester for voldtektsutsatte.

Psykologforeningens innspill til Voldtektsutvalget, 1.06.2023


Formålet med fengselsstraff er å beskytte samfunnet og motvirke lovbrudd. Dette innebærer også å hindre videreutvikling av psykiske plager og lidelser for innsatte. Psykisk lidelser blant domfelte er mye vanligere enn i resten av befolkningen, og ikke sjelden har innsatte flere psykiske lidelser samtidig. Mange innsatte har derfor behov for psykologisk behandling. 

Tilgang på nødvendig helsehjelp er en grunnleggende rettighet, også for innsatte. Likevel er det store forskjeller mellom hva som er lovregulert som forsvarlig bruk av tvang i psykisk helsevern og hva som er foreslått for innsatte som er psykisk syke.

Vi mener at anbefalingene ikke er tilstrekkelig med tanke på helsehjelp som innebærer forebygging av selvmord, bruk av tvangsmidler og isolasjon. De nasjonale faglige rådene bør inneholde klare føringer hva gjelder kompetansekrav til helsepersonell som yter helsehjelp til alvorlig psykisk syke innsatte.

Psykologforeningens innspill til høringen, 1.06.2023


Vi er veldig bekymret for at de foreslåtte endringene ikke vil forhindre diskriminering av innsatte og ivareta den enkelte innsattes rett til å motta forsvarlig og likeverdig helsehjelp. Endringene mener vi ikke ivaretar innsattes vern mot umenneskelig og nedverdigende behandling.

Det er et stort behov for en lovfesting av helsepersonellets ansvar for gjennomføring av isolasjon og tvangsmidler og tilhørende kompetansekrav. Vi kommenterer de konkrete forslagene i høringssvaret.

Les høringssvaret til Justis- og beredskapsdepartementet, 1.06.2023


Rundskrivet bidrar til viktige og nødvendige presiseringer av helsepersonellets og politiets ulike roller, ansvar og grenser. Vi tror dette kan bidra til økt forutsigbarhet og trygghet om mulighetene som ligger innenfor dagens lovverk til å samarbeide tettere i flere saker.

Høringsinnspill til rundskriv om helsetjenesten og politiets ansvar for psykisk syke, 31.05.2023


Vi mener det må være et mål å få slutt på den strukturelle skjevheten når det gjelder lov og økonomi knyttet til det kommunale ansvaret for å sikre hele befolkningen tilgang til nødvendig psykisk helse- og rushjelp og hindre utvikling av mer alvorlige lidelser som krever behandling i spesialisthelsetjenesten.

En mer bærekraftig helsetjeneste med fokus på forebygging og tilgjengelig tverrfaglig hjelp er viktig og riktig for både pasienter, de ulike yrkesgruppene og for samfunnet. Dette viser pilotprosjekter fra hele landet.

Psykologforeningens innspill til høringen, 16.05.2023


Helsepersonellkommisjonens rapport skal undersøke og foreslå hvilke tiltak som bør innføres i årene framover for å utdanne, rekruttere og beholde flere ansatte i helse- og omsorgstjenesten, både på kort og lengre sikt.

Vi mener at flere av kommisjonens konklusjoner om hvordan behovet for helsepersonell vil være i framtida er problematiske. Flere av tiltakene som Helsepersonellkommisjonen foreslår tror vi vil ha motsatt effekt. Å styrke befolkningens tilgang til psykiske helsetjenester er god kvalitet, mener vi er viktig for framtida.

Psykologforeningens innspill til Helse- og omsorgsdepartementet, 2.05.2023


Det er for de under 16 år at den formelle tvangsbruken er mest utfordrende. Her kommer ikke samtykkevilkåret til sin rett. Samlet sett ser det ikke ut til at innføringen av samtykkevilkåret ikke har ført til noen særlige endringer for verken pasienter, pårørende eller helsetjenesten.

Les Psykologforeningen innspill til høringen, 28.03.2023


Vi er positiv til forslaget om å avvikle ordningen med poeng for valg av fag og andre tilleggspoeng, og vi er enig i at å avvikle alderspoeng helt er bra. 

Hvis kjønnspoeng skal fjernes, må det veies opp for med en kjønnskvote for menn på profesjonsstudiet i psykologi. Vi anbefaler også at det bør jobbes videre med hvordan opptaksordningen for psykologistudiet bør se ut for at den kan bidra til et bredere kulturelt og etnisk mangfold blant psykologer.

Les Psykologforeningens høringsinnspill til Kunnskapsdepartementet, 9.03.2023


Derfor er det både bra og viktig at veilederen peker tydelig på det kommunale ansvaret for både systematisk arbeid med å fremme psykisk helse og livskvalitet, å forebygge psykiske lidelser, å kartlegge, utrede og behandle psykiske plager, samt jobbe tverrfaglig og på tvers av tjenester med dette.

Samtidig mener vi blant annet at familievernkontorene bør trekkes med i veilederen. Dette er en lavterskeltjeneste som i stor grad er involvert når familier med barn strever. Begrepet «lavterskeltilbud» brukes flere ganger i veilederen, men på ulike ting. Begrepet bør defineres.

Høringsinnspill til veilederen «Sammen om barn og unges psykiske helse», 20.02.2023


Vi støtter målet om at Helse Nord RHF skal være en stabil, helsefremmende og attraktiv arbeidsplass som tiltrekker, utvikler og beholder kompetanse. Høy arbeidsbelastning er et problem for mange, og tiltak for bedre trivsel på arbeidsplassen bør prioriteres høyt.

For å lykkes med strategien mener vi at det blir viktig med god dialog om hvordan måling og rapportering av aktivitet virker inn på helsepersonells opplevelse av egne muligheter til å yte en god arbeidsinnsats.

Les Psykologforeningens innspill til høringen, 15.02.2023


En tillitsreform i offentlig sektor er både ønskelig og nødvendig. Da kan fagkompetansen utnyttes bedre, kvaliteten i tjenestene kan styrkes, og samarbeid mellom ulike sektorer kan bedres.

Vi peker også på konkrete endringer i rammebetingelsene for styringen av de offentlige tjenestene som vi mener er nødvendige for å kunne realisere en tillitsreform. Disse handler om blant annet finansieringsordninger, målstyringspraksis, ledelse og tilsyn.

Innspill til ny tillitsreform, 9.02.2023


Vi mener at det er klokt å gå bort fra tanken om å utvikle ett nytt felles journalsystem som skal kunne dekke alle behov i tjenestene. Som alternativ mener vi at en form for plattformløsning vil være bedre, mer fleksibel og framtidsretta.

Innspill til styringsdokument for felles kommunal journal, 30.01.2023


I likhet med andre grupper med høyere utdannede, har psykologer i kommunale tjenester rekrutteringsutfordringer. Mulige løsninger kan være andre måter å organisere gruppene på, og da knytte psykologer til fastlegekontoret. Dette viser erfaring fra prosjektene med Primærhelseteam.

Erfaringer fra ulike modeller for samhandling og samtidighet i hjelp til befolkningen viser tydelig gevinster i livskvalitet og helse. Prosjektet med Primærhelseteam viser at folk med psykiske lidelser for raskere hjelp og mer riktig utredning.

Tverrfaglige drøftinger og samarbeid gir mer helhetlige og effektive tjenester til personer med sammensatte tilstander, bedrer kvaliteten i ved henvisninger til spesialisthelsetjenesten og øker trivselen for helsepersonellet.

Innspill til ekspertutvalg for gjennomgang av allmennlegetjenesten, 27.01.2023


Finansdepartementet ønsker innspill til sitt program for offisiell statistikk. Blant annet mener vi at gjennomsnittstallet på lønn for psykologer og -spesialister som presenteres ikke bidrar til god folkeopplysning, forskning eller beslutningstaking. Offisiell statistikk om utbredelsen av digital behandling bør prioriteres både med tanke på folkeopplysning, men også som grunnlag for forskning, beslutningstaking og samfunnsdebatt. Flere av våre meninger finnes i høringsinnspillet.

Psykologforeningens innspill til Finansdepartementet, 27.01.2023