– Jeg bruker hypnose i alt jeg gjør som behandler

Av: Ida Kvittingen

– Bare len dere tilbake og slapp av litt, sa Lindheim til en fullsatt sal på Felix konferansesenter i Oslo.

Hun startet foredraget sitt med å fortelle en historie som fikk deltakerne til å forestille seg at de var på en strand sammen med et dansende tusenbein.

– Jeg ville illustrere hvor lett det egentlig er å komme i transe. Dere er litt et annet sted et øyeblikk. Så har dere det godt og er tilgjengelige for de gode beskjedene, sa Lindheim etterpå.

Dette er et grep hun ofte tar når hun hjelper barn på Rikshospitalet ved Oslo universitetssykehus med å håndtere stress og smerte.

– I alle menneskemøter som behandler, bruker jeg hypnose.

Naturlig kommunikasjon

Hypnose var et av temaene på Helsepsykologikonferansen som Psykologforeningen arrangerte 24.–25. mars. På konferansen fikk deltakerne innblikk i metoder for å jobbe med både kropp og sinn.

Lindheim fortalte om hvordan psykologer kan forberede barna på det som skal skje på sykehuset.

– Jeg jobber veldig mye med barn som skal gjennom krevende prosedyrer på sykehus og som gruer seg til det som vi voksne tenker kan være små jobber, som å ta en vaksine – men som er en veldig stor jobb for et barn, sa hun.

– På sykehus eller BUP er det ofte stress i kroppen knyttet til en sånn ny, rar situasjon. Alt vi gjør for å få ned det stresset, har enorm betydning for det vi skal få til inne på et sykehus.

Lindheim synes hypnose er en naturlig del av kommunikasjonen med barn. Hun hjelper dem med å hjelpe seg selv og skaper en forventning om at det kommer til å gå bra.

– Jeg tenker det som en boble som jeg lager rundt meg, barnet og kanskje foreldre. Det handler om intensitet, kropp, hva du kommuniserer med hele deg og det du sier: «Nå skal du og jeg snakke sammen. Jeg vet at du skal gjøre en stor jobb, det skal vi få til sammen du og jeg».

Se video: Hvordan bruke hypnose med barn og unge?

– Vi kan ikke få deg til å gjøre hva som helst

Også psykologiprofessor Silje Reme ved Universitetet i Oslo avmystifiserte klinisk hypnose. Den er noe helt annet enn hypnosen du ser i show på en scene.

– Du mister ikke totalt kontrollen, og vi kan ikke få deg til å gjøre hva som helst, sa Reme i foredraget sitt.

– Hypnose er en ekstremt fokusert oppmerksomhet. Når du kommer i en veldig fokusert tilstand, blir du mer mottakelig og åpen for de beskjedene som gis. Det blir et fint handlingsrom for å påvirke hjernen.

Forventninger er med på å styre hvordan vi opplever verden, forklarte Reme. Det er nettopp forventningene dine psykologene prøver å endre gjennom hypnosen. De gir beskjeder til hjernen mens du er i transe.

Å være i transe er en opplevelse av å miste tid og sted. Som når du leser en bok eller ser en film og knapt får med deg det som skjer rundt deg.

– Barn går ofte i spontan transe. Når datteren min leker og blir oppslukt av noe, får jeg nesten ikke kontakt med henne, sa Reme.

Hypnose kan hjelpe mot smerter

Hjernen spiller en viktig rolle i å tolke det som skjer i kroppen og hvordan vi reagerer på det, ifølge Reme. Hun forsker på hvordan hypnose kan forebygge smerte.

Psykologene hypnotiserer pasienter før en brystkreftoperasjon og følger dem opp etter operasjonen.

Vi kan rett og slett lure hjernen gjennom å skape forventninger om at det ikke kommer til å gjøre så vondt.

Men effekten avhenger blant annet av hvor lett du er å hypnotisere.

– Noen er mer mottakelige enn andre, sa Reme.

Hun fortalte at det er godt dokumentert gjennom forskning at hypnose før en operasjon kan minske smerter rett etter operasjonen. Pasientene trenger også færre medisiner og døgn på sykehuset for å komme seg.

Viktig å oppleve kontroll

På Rikshospitalet bruker Maren Lindheim både naturopplevelser og fortellinger for å få barna til å slappe av.

Hun ber barnet om å forestille seg at det er et sted der det har det bra, for eksempel på tur med familien, og får barnet til å beskrive opplevelsen.

Barna lærer å kunne hente fram den gode følelsen for å hjelpe kroppen med å ha det bra i møte med det skumle på sykehuset.

– Når de har hatt et lite øyeblikk av noe som handler om noe godt, vil mange barn være der at det går an å snakke om hvordan man skal gjøre ting. Betydningen av å få noen valg for å oppleve kontroll er så viktig for oss. «Hvilken farge vil du ha på plasteret?» Det er små valg som har stor betydning. Språket er viktig, sa Lindheim på konferansen.

– Det å ta inn over seg hva som gir positive forventninger, må vi øve på igjen og igjen.