Hopp til hovedinnhold

– Hvor er regjeringens opptrapping på psykisk helse?

– Denne regjeringen begynner å få dårlig tid til å innfri sine egne ambisjoner om å «rette opp uverdige forhold innen psykisk helse» fra Hurdalsplattformen, sier Håkon Kongsrud Skard, president i Psykologforeningen. Foto: Felicia Rolf / Psykologforeningen

Opptrappingsplanen for psykisk helse er ikke tydelig nok i dagens statsbudsjett, mener Norsk psykologforening.

Verken helse eller psykisk helse er noen budsjettvinner i årets budsjett. 

–  Det meste av de 360 millionene regjeringen gir ekstra til psykisk helse i dette budsjettet, er ikke garanterte, og det gjør neste års statsbudsjett uforpliktende og retningsløst, sier president Håkon Kongsrud Skard.

Fortsatt er ikke psykisk og fysisk helse likestilt i statsbudsjettet, kommunene mangler ordninger som spesifikt sikrer nødvendig psykisk helsehjelp og psykologkompetanse i hele landet, og det er fremdeles uklart hvordan sykehusene skal prioritere de mange oppgavene de har.

– Regjeringen har dårlig tid til å innfri egne ambisjoner

Satsingen på psykisk helse i årets budsjett ligger langt unna regjeringens egne ambisjoner i Hurdalsplattformen.  

– Denne regjeringen begynner å få dårlig tid til å innfri sine egne ambisjoner om å «rette opp uverdige forhold innen psykisk helse» fra Hurdalsplattformen, sier Skard.   

– Opptrappingsplanen legger opp til en rekke tiltak i kommunene, men midlene fra dette statsbudsjettet monner ikke til å finansiere de mange og gode tiltakene. Det er på tide å trappe opp, sier presidenten i Psykologforeningen.

– Stortinget må sørge for økte rammer og mer midler til psykisk helse.

Lavterskeltilbud i kommunene 

Regjeringen styrker kommunene med 250 millioner kroner for å bidra til at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet. I budsjettet vil regjeringen bruke 150 millioner kroner på å bygge opp flere lavterskeltilbud innenfor kommunerammen. 190 av 250 millioner går over kommunerammen.   

– Regjeringen har en utfordring i å sikre at pengene i kommunene faktisk blir brukt på lavterskeltilbud til barn og unge innen psykisk helse. Vi har ingen garanti for at kommunene prioriterer psykisk helsehjelp over rammen, sier Håkon Kongsrud Skard.

– Vi savner konkretisering av tiltak som faktisk gir befolkningen nødvendig psykisk helsehjelp i kommunene, fortsetter Skard.

Sykehusene er presset

Sykehusene er en presset sektor, og regjeringen tar ikke dette på tilstrekkelig alvor i forslaget til neste års budsjett, mener Psykologforeningen. Regjeringen foreslår å styrke psykisk helsevern for unge med 110 millioner kroner.  

– Dette møter ikke behovene ute i sykehusene. 110 millioner kroner avhjelper ikke situasjonen i psykisk helsevern, og kompenserer heller ikke for de allerede planlagte kuttene mange steder i år, sier Skard.

Klar for budsjettforhandlinger

Den sosiale ulikheten innen psykisk helse er omfattende. 

– Regjeringens svake prioritering av feltet gir ytterligere risiko for et mer todelt helsevesen. Stortinget må sørge for økte rammer og mer øremerkede midler til psykisk helse om de ønsker å rette på dette, sier Skard.

Tverrfaglighet lover godt

Psykologforeningen gir regjeringen ros for at budsjettet legger opp til 18,7 millioner til forsøk med psykolog og jobbspesialist på fastlegekontorer. I tillegg videreføres ordningen med primærhelseteam inn i 2024. 

– En tverrfaglig allmennhelsetjeneste er fremtiden, og gir bærekraftig bruk av kompetanse fremover, sier Skard.