Har du opplevd grensekrenkelser fra psykologen din?

Aldri din feil

Grensekrenkende handlinger skjer i alle deler av helsetjenesten. Alvorlighetsgraden kan variere, fra de ubetydelige grenseoverskridelsene som sjelden medfører skade, til de alvorlige som ofte eller alltid medfører skade.

Det kan oppstå følelser mellom en pasient og en behandler. Når dette skjer, er det alltid og uansett behandlerens ansvar ikke å handle på disse. Det kan i seg selv være et stort steg å begynne i samtaleterapi, og det kan kreve både mot og håp: Ikke bare skal du åpne deg for en ukjent person, men det er ofte også helt nødvendig at du kan stole på behandleren. Denne prosessen kan være vanskelig, og du som pasient kan kjenne på mange ulike følelser og behov.

Hva er grensekrenkelser?

Grensekrenkelser brukes her som en samlebetegnelse for ulike former for situasjoner der helsepersonell overskrider faglige, etiske eller juridiske rammer i møtet med en pasient. Begrepet er vidt og kan inkludere alt fra mindre overskridelser, som å dele upassende personlig informasjon eller å overinvolvere seg i en pasients liv, til alvorlige og skadelige grenseoverskridelser, som vold, trusler, seksualiserte handlinger og overgrep. 

I denne teksten er vi særlig opptatt de alvorlige grensekrenkelsene som skader pasientens helse og sikkerhet, og påvirker behandlingen negativt.

For å sikre en felles forståelse og for å forebygge eller forhindre slike hendelser, trenger vi en nyansert forståelse av grensekrenkelser. Dette innebærer også noen avgrensninger.  

Psykologisk behandling innebærer i mange tilfeller å konfronteres med ubehagelige tanker, følelser og minner og å bli utfordret på sine egne grenser, uten at dette innebærer en grensekrenkelse. Moderne behandling kan eksempelvis foregå på steder utenfor det vanlige terapirommet, og psykologen kan bruke sine egne erfaringer aktivt som støtte for pasientens endringsprosess.

Det viktige er at psykologen og deg som pasient legger opp en behandling slik at den er tilpasset akkurat deg.

Det er ikke uvanlig at du på nytt kommer i kontakt med vonde følelser gjennom terapien, som savn, ensomhet eller følelsen av ikke å høre til. Slike vanskelige følelser kan også være å føle deg avhengig av, være tiltrukket av eller bli forelsket i behandleren din. Du kan også merke et behov for at psykologen din bør like deg ekstra godt, at du bør være mer interessant, ikke ville skuffe eller være takknemlig overfor psykologen din.

Som pasient må du vite at du kan ha alle slags følelser for behandleren din uten at det er feil. Samme hva som skulle oppstå skal psykologen være profesjonelt trent til å kunne snakke om dette med deg slik at det ikke kommer i veien for hjelp eller behandling. Det beste er om du klarer si noe om slike følelser når du blir oppmerksom på dem. 

Flere pasienter som har vært utsatt for overgrep forteller i etterkant at de har følt at de bare har måttet finne seg i det og har vært redde for at det skulle bli oppdaget, både for at de skulle bli sett ned på av andre, og for at de ikke lenger skulle få hjelp.

Det er alltid en sterk maktubalanse mellom helsepersonell og pasient, og din behandler har mange strenge regler å forholde seg til. Behandleren vil alltid og uansett ha ansvar for å ha kontroll på sine følelser og behov, og ikke handle på disse. Dette gjelder også når behandleren har blitt tiltrukket av eller har utviklet sterke følelser for en pasient. Terapeuter kan da stå i fare for å blande sin profesjonelle rolle sammen med behov som hører til i sitt privatliv.

Dette vil alltid være i strid med kravene til psykologens yrkesutøvelse som følger av lovgivningen. Psykologer er godt kjent med at dette kan skje og skal være trent i å håndtere denne rollesammenblandingen på en profesjonell måte. De skal søke råd og veiledning og det som ellers trengs – slik at det ikke går utover pasienten. Det følger av helsepersonelloven § 57 at en psykolog kan miste retten til å utøve yrket psykolog dersom vedkommende er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av vesentlig mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, vesentlige pliktbrudd eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.

Medlemmer av Psykologforeningen har også, uansett hvor de arbeider som psykolog, forpliktet seg gjennom etiske prinsipper for nordiske psykologer som fastslår :

«Psykologen tilstreber bevissthet om sine egne behov, holdninger og vurderinger og om sin rolle i relasjonen. Han/hun misbruker ikke sin makt og stilling gjennom å utnytte klientens avhengighet og tillit. Psykologen unngår utenom profesjonelle relasjoner til en klient, som kan redusere den profesjonelle distanse og føre til interessekonflikter eller utnyttelse.

Psykologen er oppmerksom på hvordan intimitet og seksualitet direkte og indirekte kan påvirke relasjonen mellom psykolog og klient. Psykologen unngår privatisering og seksualisering av klientrelasjoner. Seksuell omgang mellom psykolog og klient skal ikke forekomme».

Konsekvenser

Følger av grensekrenkelser varierer både ut fra hvor ofte og hvor lenge krenkelsene har pågått og alvoret i hendelsene.

De aller fleste som oppsøker psykolog er i en sårbar periode i sitt liv.

Om du har opplevd svært vonde hendelser fra før kan krenkelsene være desto mer gjennomgripende. Å bli utsatt for overgrep fra din terapeut kan oppleves som det endelige «beviset» på at verden ikke er ett trygt sted. Å ta imot hjelp videre kan kjennes helt umulig.

---

Alvorlige grenseoverskridelser går i seg selv utover din helse, og det er stor risiko for betydelige pasientskader.

---

Å føle skyld og skam er vanlig. Flere som oppsøker hjelp har tidligere følt seg fanget i usunne relasjoner og opplever så det samme igjen. Flere følelser kan oppstå: frykt for å forlate eller bli forlatt, frykt for ikke å få videre hjelp, maktesløshet eller et ønske om å gjøre behandleren tilfreds. Du kan også være urolig for å miste kontakten med terapeuten din fordi du kjenner på tilknytning. I tillegg kan det oppstå en forverring av plagene som du søkte hjelp for. Nye plager og symptomer som angst, sinne og depresjon kan gjøre belastningen enda større. Det er dessverre ikke uvanlig å utvikle symptomer på posttraumatisk stresslidelse som følge av slike grenseoverskridelser.

Alvorlige grenseoverskridelser går i seg selv utover din helse, og det er stor risiko for betydelige pasientskader. Det kan også gå utover din evne til å kunne fungere i hverdagen, gi (forlenget) sykefravær, skape avstand og problemer til både partner, barn, øvrig familie og venner. 

Slike handlinger vil kunne få konsekvenser for psykologen i form av tap av retten til å utøve yrket og i noen tilfeller også strafferettslige sanksjoner.

Hvor vanlig er grensekrenkelser?

Helse- og omsorgsdepartementet oppnevnte 4. juni 2021 et utvalg  for å undersøke saker om overgrep begått av helsepersonell mot pasienter i perioden 2010 til 2020. Utvalget ble opprettet i kjølvannet av den såkalte Varhaugsaken, hvor tidligere psykolog Sverre Varhaug hadde forgrepet seg på flere pasienter og påført dem store skader. 

Utvalget gjennomgikk og vurderte statsforvalternes, Statens helsetilsyns og Statens helsepersonellnemnds behandling av saker hvor helsepersonell hadde begått overgrep mot pasienter mellom 2010 og 2020. Av 116 saker i perioden som omhandlet tilbakekall av autorisasjon på grunn av seksuelle relasjoner med pasienter, var 11 psykologer. 

Det er sannsynlig at det forekommer grenseoverskridelser som ikke fanges opp, men omfanget er vanskelig å slå fast. Selv i anonyme spørreundersøkelser er det en risiko for at saker ikke rapporteres, og at det derfor finnes betydelige mørketall. 

I Norge finnes en egen lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten som skal bidra til å styrke sikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten og befolkningens tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten. Gjennom denne loven har Helsetilsynet blitt gitt myndighet til å frata helsepersonell retten til å utøve yrket ved alvorlige tilfeller av grenseoverskridelser.

Slike handlinger er ikke bare i strid med helselovgivningen, men de er også straffbare etter straffeloven. Helsetilsynet kan i slike alvorlige saker også kreve påtale mot det aktuelle helsepersonellet.  

Hva kan du gjøre?

Det aller viktigste du kan gjøre er at du ikke utsetter deg for flere mulige situasjoner som kan skade deg, og at du tenker sikkerhet overfor deg selv. I praksis betyr det at du avbryter behandlingen og søker hjelp fra en du stoler på. Dette kan for eksempel være en nær venn eller familiemedlem, fastlegen din, eller annet helsepersonell du har tillit til.

Hvis du er henvist til, og har fått tilbud om, terapi, er jo det fordi du har psykiske vansker som krever behandling. Noen vil også være sykemeldt, motta arbeidsavklaringspenger, ha behov for å søke om uføretrygd, eller være i andre situasjoner hvor det er viktig med rask avklaring og behandling. Når du ikke har fått den behandlingen du trenger, samtidig som du er blitt utsatt for nye, belastende hendelser, er det viktig å passe på at du får den behandlingen og oppfølgingen du trenger.

---

Som pasient skal du vite at det ikke finnes en rett eller gal måte å håndtere slike hendelser på.

---

Det er helt naturlig og vanlig å tro at ingen kan hjelpe, eller at det ikke er mulig å stole på noen igjen. Men nettopp i slike situasjoner er det viktig å sørge for at du får god behandling. Fastlegen din, annet helsepersonell du stoler på, eller også ledelsen ved behandlingsstedet du har opplevd grensekrenkelsene kan hjelpe deg i slike situasjoner..   

Noen ønsker også å melde fra om det de har opplevd, enten for å få rettferdighet for egen del, fordi de opplever et ansvar for å forhindre at andre skal oppleve noe lignende, eller begge deler. Andre trenger å få være i fred og ro, og vil ikke å gå lenger med saken. De aller fleste trenger tid før de bestemmer seg for om de vil varsle eller melde.

Som pasient skal du vite at det ikke finnes en rett eller gal måte å håndtere slike hendelser på. Det viktigste er at du gir deg selv mulighet til å finne ut hva som er best og mest riktig for deg. 

De aller fleste har behov for å drøfte med andre for komme frem til ett svar. 

Hvem kan du kontakte?

Hvis du har blitt utsatt for upassende oppførsel og grenseoverskridelser eller overgrep fra din psykolog eller behandler, eller lurer på om du kan ha blitt utsatt for dette, kan du kontakte Pasient- og brukerombudet og rådgivningstelefonen til Fagetisk råd i Psykologforeningen. Her kan du få svar på det du lurer på.

De er enkle å kontakte anonymt, gir gratis råd og veiledning og hjelper deg slik at dine rettigheter blir ivaretatt. 

De kan også lose deg videre til andre tjenester dersom du trenger det.

Kontakter du Helsetilsynet kan de vurdere om det har skjedd et lovbrudd og hjelpe deg videre. Da kan du også kontakte politiet .

I tillegg har vi i Psykologforeningen en egen telefon hvor du kan få råd og veiledning.