Bekymret for innsattes rett til helsehjelp

Innsatte i fengsler har de samme rettighetene til helsehjelp for fysiske og psykiske lidelser som alle andre mennesker i Norge. Men rettigheten er langt fra å bli oppfylt.

Denne uka går høringsfristen ut både for endringer i straffegjennomføringsloven og helse- og omsorgstjenesteloven for innsatte i fengsel, samt nasjonale faglige råd for kommunale helse- og omsorgstjenester i fengsel. I svaret til Justis- og beredskapsdepartementet tar Psykologforeningen blant annet opp de uverdige forholdene for innsatte med psykiske problemer i norske fengsler.

– Vi ser at det i dag ikke er et likeverdig helsetilbud for innsatte i norske fengsler. Psykologforeningen er bekymret for mangelen på helsehjelp for innsatte, sier fungerende president Arnhild Lauveng.

---

De innsatte er i dag heller ikke skikkelig vernet mot umenneskelig og nedverdigende behandling.

---

Arnhild Lauveng

Nær halvparten av fengslene uten helsepersonell

Denne vinteren kom Riksrevisjonen med en rapport om innsattes helse-, opplærings- og velferdstjenester i fengslene etter søkelys på dårlige soningsforhold.

Den fant at 40% av norske fengsler ikke har ansatte fra spesialisthelsetjenesten til stede. Det til tross for at psykiske lidelser blant domfelte i norske fengsler er betydelig høyere enn i resten av befolkningen , og ikke sjelden kan innsatte ha flere psykiske lidelser samtidig. Lidelser som personlighetsforstyrrelse, angst, depresjon og ruslidelser opptrer ofte samtidig. Mange har traumer og en betydelig andel har kognitiv funksjonsnedsettelse.

– De innsatte er i dag heller ikke skikkelig vernet mot umenneskelig og nedverdigende behandling, som for eksempel langvarig isolering, sier Lauveng.

I forslaget fra regjeringen er det kun foreslått at innsatte skal ha tilsyn fra «helsepersonell», uten videre krav til utdanning og kompetanse. Psykologforeningen mener at retten til nødvendig helsehjelp bør speiles i regelverket og følge etter modell fra psykisk helsevern.

I høringssvaret skriver Psykologforeningen: «Forslaget [om å lovfeste helsepersonells innsats ved bruk av tvangsmidler] innebærer krav om tilsyn med den innsatte snarest mulig og deretter minimum en gang per døgn. Ingen av de nevnte lovforslagene spesifiserer krav til kompetanse hos helsepersonellet.»

Les også Vårt høringssvar til Straffegjennomføringsloven og helse- og omsorgstjenesteloven

Bør ligne behandling i psykisk helsevern

Sikkerhetscelle og sikkerhetsseng brukes overfor innsatte i alvorlig psykisk krise, og det er adgang til å bruke disse virkemidlene for å hindre selvskading og selvmord. I institusjon for døgnopphold i psykisk helsevern kan slik skjerming og belteseng bare benyttes etter vedtak av den faglige ansvarlige, altså en lege med spesialistgodkjenning eller klinisk psykolog med relevant praksis og videreutdanning.

---

For mange kan tiden i fengsel gi nødvendige rammer for å følge opp behandling det ikke har vært mulig å gjennomføre utenfor fengselet.

---

Arnhild Lauveng

I forslaget til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven er det kun foreslått at innsatte skal ha tilsyn fra «helsepersonell», uten videre krav til utdanning og kompetanse.

I høringssvaret skriver Psykologforeningen: «Vi mener retten til nødvendig helsehjelp langt bedre må speiles i dette regelverket og at man etter modell fra psykisk helsevern bør ha en faglig ansvarlig lege eller psykolog som bør avgjøre om det er forsvarlig at vedkommende innsatt kan være i isolasjon på sikkerhetscelle.»

Stort behov for helsehjelp blant kvinnelige innsatte

Den alvorlige situasjonen ved Bredtveit illustrerer det enorme behovet kvinnelige innsatte har i dag. Til tross for at kvinner kun utgjorde 2 prosent av alle innsatte i fjor, stod de for hele 54 prosent av alle alvorlige selvskadingsforsøk i norske fengsler.

I høringsutkastet om nasjonale faglige råd for kommunale helse- og omsorgstjenester i fengsel rådes det til at kvinner skal tilbys en grundig kartlegging av helseproblemer ved innleggelse. Psykologforeningen støtter dette, men utdyper:

– Vi vet at kvinner i norske fengsler er svært utsatt for psykiske lidelser, selvskading og selvmordsforsøk. Kartleggingen av innsattes helseproblemer er viktig, men må følges opp at kvalifisert og god helsehjelp, sier fungerende president Arnhild Lauveng.

– For mange kan tiden i fengsel gi nødvendige rammer for å følge opp behandling det ikke har vært mulig å gjennomføre utenfor fengselet, og det er derfor særlig viktig med gode tilbud i denne situasjonen.

Uforsvarlige forhold

Innsattes rettssikkerhet i norske fengsler er urovekkende, og Psykologforeningen er skeptiske til de foreslåtte juridiske endringene. 

– Endringene er ikke tilstrekkelige for å forhindre diskriminering av innsatte og ivareta den enkelte innsattes rett til å motta forsvarlig og likeverdig helsehjelp, sier Lauveng.

Psykologforeningen er bekymret for at det er klare forskjeller mellom lovregulert forsvarlig gjennomføring av tvangsmiddelbruk overfor pasienter i psykisk helsevern og den oppfølgingen som er foreslått innført overfor innsatte som er psykisk syke. Her er lovforslaget som er ute til høring utilstrekkelig.

Les også Høringssvaret til kommunale helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel.

Isolasjon skader

Nylig fortalte innsatte om å bli låst inne i 17 timer i strekk.

FN, Europarådets torturkomité og Sivilombudet har kritisert Norge for mye bruk av innlåsing. Da Sivilombudet undersøkte forholdene i norske fengsler i 2019, fant de ut at det var vanlig at innsatte kunne være i isolasjon i over 16 timer daglig.

– Vi vet at isolasjon er skadelig for alle mennesker. Isolasjon brukes i tortur og er ekstra skadelig for folk som er psykisk syke, har opplevd traumer eller har kognitive funksjonsnedsettelser, sier Psykologforeningens fungerende president Arnhild Lauveng.

Psykologforeningen mener det er nødvendig å lovfeste hvem som har ansvar og følger opp innsatte som er i isolasjon.

Når man isoleres over tid, vil mange få mindre forståelse og innsikt for sin egen psykiske helsetilstand. Innsatte under 18 år, mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser og kvinner har også særlig risiko for å utvikle isolasjonsskader.

– Mange innsatte har lite kontakt med omverdenen og sine pårørende. Noen er også for psykisk syke til å be om hjelp. De blir derfor avhengige av andre for å ivareta sine egne rettigheter, avslutter Lauveng.