Kari Bøckmann, psykolog, spesialist i voksenpsykologi
25. august 2016 (endret 12. april 2021)
Pårørende er de viktigste støttespillerne for den som er syk, men å stå i krevende pårørenderoller over tid, kan være belastende. Barn er ekstra utsatt.
Et fellestrekk er at mange pårørende sliter med dårlig samvittighet fordi de ikke opplever å strekke til. Faren er mye større for at pårørende forstrekker seg.
Vanlige reaksjoner og belastninger kan være:
Men det går an å forebygge trykket fra slike belastninger: Å snakke åpent sammen med den som er syk, er et godt utgangspunkt for felles mestring. Det gir dere mulighet for å ha en lik forståelse av hva som har skjedd og hva som er klokt å gjøre videre. Å få kjennskap til hverandres ønsker, forventninger og behov kan hjelpe dere å ta hverandres perspektiv og bidra til opplevelsen av fellesskap og tilhørighet.
Kanskje skal dere gjøre avtaler om hvilken informasjon du skal ha og hvilken kontakt du som pårørende kan ha med helsetjenesten? Kanskje kan dere snakke sammen om hvordan sykdommen påvirker fellesskapet i familien og hva dere skal gjøre i perioder som er ekstra vanskelige?
Det er ikke uvanlig at pårørende og den som sliter med psykiske helseplager har ulik oppfatning av hvordan situasjonen kan forstås og hva som er rette tiltak på ulike tidspunkt.
Husk at du som pårørende ikke bør overta oppgaver som den som er syk er i stand til å gjøre selv. Du bør heller ikke ta avgjørelser på vegne av han eller henne når det ikke er tvingende nødvendig. Husk også at den som er syk har rett til å ta valg som du og andre kan være uenige i.
Tenk over hvordan dere kan snakke sammen slik at forholdet deres ikke handler om sykdom og behandling i større grad enn nødvendig.
"Tenk over hvordan dere kan snakke sammen slik at forholdet deres ikke handler om sykdom og behandling i større grad enn nødvendig
"
Det er ikke lett å forholde seg til at den du er glad i tenker, føler og oppfører seg annerledes enn før. Å se den du er glad i plages av forvirring, manglende energi til å stå opp av sengen eller følge opp personlig hygiene, kan være smertefullt. Det er heller ikke enkelt å håndtere raske endringer i humøret, at den som er syk avviser deg, ikke spiser, er sint eller ikke er mulig å få tak i på lang tid.
Derfor er det viktig å skaffe seg kunnskap som kan bidra til at:
Å dele tanker, følelser, bekymringer, frustrasjoner og suksesshistorier med dine nærmeste motvirker ensomhet og bidrar til fellesskap. Det hjelper å ha et felles språk for og en felles forståelse av det som skjer. Det er lettere å håndtere motgang og feire fremgang når man står sammen.
Mange har også erfart at det å snakke med utvidet nettverk om situasjonen gjør at de blir møtt med en annen forståelse. Andre har erfart at det å fortelle for mange detaljer har gjort dem mer sårbare. Hva som kjennes rett kan forandre seg over tid. Tenk over hva det betyr for deg, den som er syk og andre nære at du deler din historie.
Dersom du er i arbeid, er det som regel klokt å informere arbeidsgiveren om situasjonen din. Å snakke med sjefen i fortrolighet gjør at han/hun får mulighet til å støtte deg og legge til rette slik at du kan fortsette å være i arbeid, enten ved å tilpasse oppgaver eller gjennom å redusere krav til effektivitet eller tilstedeværelse.
Det er store individuelle forskjeller på hvordan barn som er pårørende reagerer. Noen barn reagerer med tristhet, noen blir stille, andre gir uttrykk for at de er glade for at den de er glad i får hjelp, mens noen ikke ser ut til å reagere i det hele tatt. Mindre barn kan reagere med sinne og avvisning mens større barn kan bli i overkant forståelsesfulle og hjelpsomme. Barns reaksjoner vil blant annet avhenge av alder, modenhet, kjønn, personlighet og tidligere erfaringer.
Barn som pårørende trenger informasjon om sykdommen og hvordan denne kan påvirke deres liv. Barn trenger å vite at det går an å snakke om det som er vanskelig og at det er lov å stille spørsmål. Det skaper trygghet. Barn trenger også hjelp til å finne ut hva de skal si til andre om det som skjer.
Informer sentrale personer i barnas nettverk (fritidsledere, skole/barnehage, venners foreldre) om familiens situasjon, slik at barna kan få nødvendig forståelse og støtte. Be helsepersonell om hjelp til å snakke med barna om du selv syns det er vanskelig. Helsepersonell har plikt til å bidra til at barn og unge som pårørende får nødvendig informasjon og tilstrekkelig oppfølging (helsepersonelloven §10a).
"Barn som pårørende trenger informasjon om sykdommen og hvordan denne kan påvirke deres liv
"
Du kan ha sentral informasjon som helse- og omsorgstjenesten trenger, og helse- og omsorgstjenesten har informasjon som du har behov for. God dialog og godt samarbeid mellom helsepersonell og pårørende bør være et klart mål når tilstanden til den som er syk er alvorlig eller langvarig.
Noen pårørende kontaktes tidlig av helse- og omsorgstjenesten. Andre erfarer at det er de selv som må være aktive pådrivere for å oppnå kontakt.
Du kan ta kontakt med helsetjenesten og etterspør hvilke rutiner de har for involvering av og informasjon til deg som pårørende (egne regler for nærmeste pårørende). Be om et møte raskt når du tenker at dette er hensiktsmessig, i samråd med den som er syk.
Det er nyttig å forberede seg før du er i kontakt med helsepersonell, for eksempel før du ringer til avdelinger, drar på besøk eller skal til en samtale. Skriv gjerne spørsmål ned på forhånd og noter underveis.
Dette kan du spørre om:
Som pårørende har du alltid rett til å få generell informasjon. Helsepersonell har plikt til å gi deg denne. Generell informasjon kan være informasjon om behandlingstilbudet ved enheten, tjenester og rettigheter i kommunehelsetjenesten, generell informasjon om ulike lidelser og generelle råd til deg som pårørende. Fortell helsepersonell hva du vet om tilstanden til den som er syk. Dersom du kjenner diagnosen til den som er syk, vil det ikke være et brudd på taushetsplikten at helsepersonell informerer generelt om denne tilstanden.
Helsepersonell bryter aldri taushetsplikten ved å lytte til deg. Vær imidlertid oppmerksom på at dersom du formidler informasjon som er av betydning for helsehjelpen til den som er syk, så har helsepersonell plikt til å journalføre denne og den som er syk får innsikt i at du har gitt denne informasjonen (Dersom det ikke foreligger unntaksbestemmelser)
Dersom den som er syk samtykker til at du skal få spesifikk informasjon om sykdommen og behandlingen, har helsepersonell en plikt til å gi deg denne informasjonen. Spesifikk informasjon vil være informasjon om diagnose, symptomer, medisiner og andre behandlingstiltak. Det kan være hensiktsmessig om den som er syk skriver en fullmakt eller samtykkeerklæring der han /hun klargjør hvilken informasjon du som pårørende kan få dersom tilstanden forverres.
For deg som er nærmeste pårørende til mennesker i den psykiske helsetjenesten og rustiltak, er der særlige rettigheter som gjelder. Pårørendes rett til å samtykke, medvirke, klage og det å motta informasjon beskrives i brosjyre fra helsedirektoratet (2014, IS-2145) .
Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse
Nasjonalt kompetansesenter for barn som pårørende
Synet på hva psykologer kan bidra med på skolene er litt snevert, mener PPT-leder Andrea Kanavin Grythe. I en ny rapport forklarer hun hvordan de kan hjelpe elever gjennom klassekameratene og lærerne deres.
Her finner du eksempler på hvordan PPT følger opp elever og ansatte i grunnskolen. Historiene er hentet fra virkeligheten, men personene er anonymiserte.
Bare 16 prosent vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, viser tall fra Helsepolitisk barometer for 2019.
Jeg er et vandrende genetisk eksperiment: Jeg er enegget tvilling. Det er ingen tvil om at genene er viktige, men genene kan ikke oppdra barna våre. Det er det bare vi foreldre som kan gjøre.
Hvordan bidrar samfunnspsykologer til å skape et bedre samfunn? Om Book of Mormon, «generasjon prestasjon» og Guds død.
Vi er glade for tilleggsbevilgningen til psykologer i kommunene, men statsbudsjettet for 2019 er først og fremst nøytralt og viderefører etablerte satsinger. Vi ser få tydelige prioriteringer.
Emneord: barn og unge , pårørende
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.