Hopp til hovedinnhold

Hvordan bruke hypnose på barn og unge?

Maren Østvold Lindheim, spesialist i barne- og ungdomspsykologi

Klinisk hypnose kan være et viktig del av behandlingen av barn med alvorlig sykdom.

Mange forbinder ordet «hypnose» med underholdningsprogrammer der hypnotisøren får en fra publikum til å synge Elvis eller filmer hvordan et uskyldig offer blir hypnotisert til å stjele juveler mot sin vilje.

Slik underholdning har ingenting å gjøre med hypnose som benyttes i terapeutisk sammenheng.

Terapeutisk hypnose

På Rikshospitalet, på Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus, har man lang erfaring med å benytte klinisk hypnose som del av behandlingen.

Her møtes kronisk syke og eller alvorlig somatisk syke barn og ungdommer som må gjennomgå krevende behandling som sliter med smerte, kvalme, tretthet eller psykiske reaksjoner knyttet til sykdom som for eksempel engstelse, tristhet og stress.

For disse pasientene, ser man at hypnose kan ha god effekt enten som behandlingsform alene eller som del av annen psykologisk behandling. 

Mot smerte og depresjon

Hypnose benyttes i behandling av en rekke ulike tilstandsbilder som behandling av smerte eller kvalme, sengevæting, angst, irritabel tarm, smerter, astma, depresjon, tvangslidelser, søvnvansker og fobier. Men også mot avhengighet, post- traumatisk stressforstyrrelse, tics, uvaner og i forbindelse med medisinske prosedyrer. 

Når vi foreslår hypnose for våre pasienter, bruker vi tid på å forklare hva klinisk hypnose er og hva det ikke er. 

Hva er klinisk hypnose?

  • Kan defineres som en endret bevissthetstilstand med fokusert oppmerksomhet som kalles transe
  • I transe er man er mer tilgjengelig for terapeutiske forslag, eller suggesjoner, som er i overensstemmelse med pasientens egne ønsker
  • Er endringsarbeidet som skjer i transe
  • Kan skape en forventning om mestring, kontroll og håp

Sette seg selv i transe

I terapi er det ikke slik at pasienten blir hypnotisert av terapeuten, men snarere slik at pasienten hjelpes til å sette seg selv i transe. 

Transe oppstår naturlig og i mange sammenhenger som i barns lek, når vi dagdrømmer eller når vi «forsvinner» inn i en god bok og glemmer det som skjer rundt oss for en stund. 

Gjennom terapeutens bruk av språk, intoning og ulike teknikker som avspenning, pust, telle ned og forestillingsbilder, kan pasienten oppleve å komme i en tilstand som kjennetegnes av dyp fokus.

I denne tilstanden kan vi få bedre kontakt med, og kontroll over kroppslige prosesser, tanker og følelser.

Vi kan forestille oss og erfare nye handlingsmåter i en problematisk situasjon, og øve på disse i fantasien for så å inkorporere disse handlingsmåtene i virkeligheten. 

Spor i hjernen

Et eksempel fra barnelege Laurence Sugarman kan forklare hva hypnose er:

Tenk deg at du står øverst i en akebakke full av snø og at du har laget et spor.

Etter hvert merker du at sporet ikke fungerer så bra. Det er humpete og stopper litt for brått. Du vurderer å lage en et nytt spor, men det er slitsomt og du velger heller det gamle humpete sporet.

Slik kan vi også si at hjernen vår fungerer. Erfaringene våre lager «spor» i hjernen som det er lett for oss å fortsette å følge. Det skal en del til før vi velger nye veier.

Tenkt deg derfor nå at du står i akebakken, men at det nå er skare slik at du kan ake akkurat hvor du vil. Du kan velge den veien som ser best ut, som er rett, passe bratt og morsom. Da er det bare å sette utfor.

Barn særlig egnet

Transe er for hjernen litt slik som skare er i akebakken. Det gjør det lettere å være åpen for nye løsningsforslag fra deg selv eller fra en terapeut.

Barn har lettere for å være åpne for nye forslag fordi sporene i hjernen ikke er like «opptråkket» som hos voksne. I tillegg har barn lett for å ta i bruk fantasi og forestillingsbilder som kan være nyttige i hypnose.

Barn mellom åtte og fjorten år nyttiggjør seg hypnose særlig godt.  En kan kanskje si at en i transe snakker litt til barnet i oss slik at vi blir mer fleksible igjen. 

Les også: Hvordan snakke med barn om følelser?

I terapirommet

Terapeuten: «Vet du hva hypnose er?»

Barnet: ”Nei, er det sånn som de gjør på sirkus?”

Terapeuten; « Du kan kanskje lære deg noen triks du kan bruke på sirkus, men det vi skal gjøre sammen her er litt annerledes. Det handler om å konsentrere seg veldig om noe – litt sånn som hvis du spiller dataspill eller ser en film eller dagdrømmer og er så inni det du gjør at du glemmer alt rundt for en liten stund - har du gjort det noen gang?”

Barnet; ”Ja, sånn gjør jeg hele tiden”.

Terapeuten; ”Så bra, da vet du hvordan det er å bruke fantasien og å være helt inni noe - og da vet jeg at dette er noe du får til og som du kan bruke”.

Barnet: Hva er det vi skal gjøre da?»

Terapeuten: «Det vi skal gjøre er å øve på ting i fantasien slik at du kan få til det som er viktig for deg».

Barnet: «I fantasien?»

Terapeuten; Ja. Vet du hvordan karateeksperter klarer å slå igjennom en tykk planke?»

Barnet: «nei».

Terapeuten: «De ser for seg at det ikke er noen planke der - og sånn får de armen til å slå tvers igjennom! Det er ganske fantastisk alt det en kan få til med fantasien?» 

Hva vi forteller oss selv

Noe av det som kjennetegner klinisk hypnose, er bevissthet om at det vi sier til oss selv, hva vi ser for oss og hva vi forventer har stor betydning for utfallet, også kalt suggesjoner.

Et eksempel er alle de gangene vi gir oss selv negative selv-suggesjoner av typen «Dette får jeg ikke til» og det viser seg at dette stemmer.

På samme måte vet vi at hvis vi ser for oss at vi får til noe, er sjansen for å lykkes mye større. Denne kunnskapen brukes av toppidrettsutøvere når de benytter visualiseringsteknikker for å se for seg at de går først over målstreken.

En kan forsterke effekten av denne formen for forestillingsbilder gjennom hypnose fordi fantasibildene i transe oppleves enda mer virkelige og dermed kan virke enda sterkere inn på opplevelse og kropp: 

«Og nå når du kjenner at du har det godt kan det være fint å vite at dette er noe du kan bruke når du trenger det, og du kan bli nysgjerrig på hvordan du først vil merke at det stemmer – at du har kontroll på akkurat denne måten og kan få til dette akkurat når du trenger det». 

Ord som brenner seg fast

I tillegg til å benytte hypnose som behandlingsform, er kunnskap om hypnose nyttig i mange sammenhenger.

Denne formen for fokusert oppmerksomhet forekommer ofte i nye situasjoner og når vi opplever noe som spesielt viktig for oss. Et eksempel på en slik situasjon er når vi er hos legen eller i det første møte med psykologen.

Vi kobler ut det som ikke er viktig i omgivelsene og fokuserer oppmerksomheten vår mot det legen eller psykologen sier. Det som blir sagt har en tendens til å feste seg i hukommelsen.

Enkelte ganger, og særlig de gangene vi får en dårlig beskjed, kan det kjennes som om ordene «brenner seg fast» og vi kan huske dem mange år senere.

Positive suggesjoner

På samme måte som med negative beskjeder, kan vi i denne tilstanden av fokusert oppmerksomhet gi positive beskjeder, positive forventninger og tro på nye løsninger.

Derfor er det viktig at helsepersonell er bevisst god klinisk kommunikasjon og at det en sier, og måten en sier det på, kan ha stor betydning for opplevelsen av å bli møtt på en god måte, forventninger og utfall.

På legekontoret

«Jeg har sett på prøvesvarene og jeg finner ikke noe galt. Men en kan selvsagt aldri være 100 prosent sikker…».

står i stor kontrast til:

«Vi har nå gått igjennom alle prøvesvarene og sett grundig igjennom journalen og med bakgrunn i all den erfaringen vi har på dette området er konklusjonen vår at alt er i orden med deg og at du er frisk».  

Barn som har vondt og er redde

Et annet eksempel er en legeundersøkelse med en 3 år gammel engstelig gutt.

Gutten har opplevd mye på sykehus og blir urolig i det samme han kommer inn i undersøkelsesrommet. Han begynner å skrike høyt og gråter når legen skal lytte på hjertet og kjenne på magen.

Legen forsøker å berolige gutten og sier «det gjør ikke vondt» og «det er ikke farlig».

Men gutten skriker bare høyere og moren sier «nei, du trenger ikke å gråte» og jo mer gutten skriker under undersøkelsen jo flere ganger gjentar legen; «det er ikke farlig, det er ikke vondt».

Det er godt ment, men det er ikke til hjelp i situasjonen.

Vi vet at smerteopplevelse er subjektivt og at smerte henger sammen med redsel.

Det er derfor slik at det er den enkelte som vet om noe gjør vondt.

Les også: Når barn er på sykehus

Anerkjenne følelsen

Det samme gjelder for følelsen av å være redd.

Ved å anerkjenne følelsen, som for eksempel «jeg ser du er redd» og måtene man takler redselen på «det er helt greit å gråte», vil en kunne hjelpe barnet til å oppleve at følelsene er adekvate og at barnet får til noe i situasjonen.

I situasjoner der vi er redde er vi opptatt av å få informasjon som kan hjelpe oss.

"Jeg ser deg"

Ordet «ikke» er uten informasjon om hva som skal skje eller hva en skal gjøre og en forholder seg derfor til det ordet i setningen som har informasjon: vondt», «farlig».

Jo flere ganger barnet hører «ikke vondt» og «ikke farlig»,  jo mer oppfattes «vondt» og «farlig».

I slike situasjoner vil det være bedre å si ting som «Jeg ser at du synes dette er vanskelig og jeg skal hjelpe deg slik at det blir bedre, nå skal jeg lytte på hjertet ditt og det kan kjennes litt kaldt og så er du ferdig, du er trygg, vi passer på deg, mamma er her, det er helt greit å gråte, bare gjør det som kjennes best og som hjelper deg, du gjør en kjempejobb for kroppen din – og nå er du ferdig».  

Hvis man i tillegg er bevisst hvordan man gjennom kroppsspråk, pust og stemme kan gi barn en opplevelse av å bli sett, av ro, trygghet og varme, kan man i mange tilfeller, ved å benytte denne formen for uformell hypnose, hjelpe barn igjennom krevende situasjoner på en god måte. 

Barns superkrefter 

Noe av det som er fint med klinisk hypnose er at det hjelper barn og ungdom til å hjelpe seg selv.

Det gir dem en erfaring av å ha kontroll og en opplevelse av at de har ferdigheter de kan bruke når de trenger det.

Et eksempel kan være et barn som er redd for sprøytestikk. Når barnet forteller om redselen sin vil barnet gjerne kjenne et sterkt ubehag og kanskje kvie seg for å utforske ubehaget.

Ved å benytte forestillingsbilder og hjelpe barnet til å tenke på alt det liker: Steder det forbinder med gode ting, hva det liker best å gjøre, yndlingsfarger, yndlingsmat og så videre.

Les også: Hvordan mestre smerte?

Tenke på gode ting

Og ved å hente frem lukter, lyder, farger, kan vi hjelpe barnet til å erfare at det kan roe seg og få det godt i kroppen ”bare” ved å bruke fantasien å tenke på gode ting.

Deretter kan en veksle mellom det å se for seg eller jobbe med det vanskelige, for eksempel stikket i armen, og det å gå tilbake til de gode opplevelsene og kjenne på kontrollen, for så å utforske det vanskelige igjen.

Videre kan en hjelpe barnet til en mer fokusert tilstand ved å se for seg et godt sted eller gode ting, jobbe med pust, avslapning eller telle ned en trapp og deretter jobbe med løsninger på problemet. 

Bruke fantasien

Barnet kan for eksempel eksperimentere med å se for seg at det får til sprøytesituasjonen ved å sette på seg en rustning i fantasien eller se for seg en smertebryter som en kan skru på slik at en får mer kontroll over fornemmelsen. 

Bakgrunnen for disse teknikkene er kunnskap om at psykologiske faktorer kan bidra til å regulere nervetrafikk og avgjøre hvilke impulser som når hjernen.

En kan se for seg veier mellom hjernen og ulike kroppsdeler og organer, og hvordan en kan være med å påvirke «trafikken» eller gi følelser en form og farge som en kan endre slik at det kjennes bedre.

På denne måten kan vi hjelpe barn og ungdom til å erfare at de ved å bruke fantasien og ved å se for seg gode ting, kan endre hvordan de har det i kroppen, hva de føler, tenker og gjør. 

Terapeuten: «Hvilken del av kroppen din er det som er sjefen i kroppen?»

Barnet:«Hjernen»

Terapeuten: «Ja, nemlig! Og hvem er sjefen over hjernen din?»

Barnet: «.....jeg?!»

Les også: Psykiske lidelser