Retting og sletting av psykologens journalopplysninger

Det er helt grunnleggende for personvernet at opplysninger som står i pasientjournalene er korrekte. Opplysninger om pasienten som er journalført, vil alltid følge pasienten.  Last ned artikkelen Retting og sletting av psykologens journalopplysninger som pdf-fil.

Inneholder journalen feilaktige eller mangelfulle opplysninger eller utilbørlige utsagn, kan pasienten eller den opplysningene gjelder be om at journalopplysningene rettes eller slettes (1) . Pasienten har altså ikke krav på retting og sletting. Dette må vurderes av helsepersonellet etter bestemmelsene i helsepersonelloven §§ 42-44. Psykologer kan også av eget tiltak rette eller slette opplysninger i pasientens journal forutsatt av vilkårene er tilstede. I helseinstitusjoner er det den journalansvarlige som skal ta stilling til krav om retting og sletting i journalen (2).

Retting

Opplysninger eller utsagn som er feilaktige, mangelfulle eller utilbørlige kan kreves rettet (3). Eksempler på dette er åpenbare feil som ukorrekt fødselsdata eller navn eller manglende opplysinger om helsetilstand eller behandling.

Retting skal skje ved ny journalføring eller datert rettelse, ikke ved overstrykninger eller på annen måte slik at journalen blir uleselig.

Sletting

Retting ved ny journalføring innebærer at opplysningene fortsatt er tilgjengelig. Dette kan være en belasting for pasienten. Eksempler på dette er feilaktige psykiatriske diagnoser eller uriktige opplysninger i forbindelse med mistanke om overgrep fra foreldre. Slike opplysninger kan skape grunnlag for stigmatisering og uberettigede mistanker. Pasienten har derfor fått en mulighet til å få slettet uriktige opplysninger i sin journal. Sletting innebærer at journalnotater fjernes eller gjøres uleselige.

 For å kunne slette opplysninger i en journal stilles det strengere krav enn for å rette(4). For det første skal en sikre at det ikke er betenkeligheter med å slette opplysningene. Sletting av feil kan innebære at opplysninger om hva som faktisk har foregått under behandling og vurdering av pasientens helsetilstand går tapt. Eksempler på dette kan være opplysninger i forbindelse med tilsyn av helsetjenesten og søksmål fra pasienten. Også allmenne hensyn kan tale for at slike journalopplysningene ikke slettes når dette kan være med på å dokumentere samme feilbehandling av en rekke pasienter (5). Dette betyr at det skal mye til før sletting er lovlig.

Sletting skal ikke være i strid med arkivloven § 9 eller 18. Det er et forbud mot å slette offentlige arkiver uten etter samtykke fra Riksarkivaren. Dette gjelder pasientjournaler ved offentlige sykehus, kommunale legesentre, sykehjem osv. , dvs. statlig eller kommunalt arkiv. Når det gjelder private journalarkiv er det et forbud mot sletting av spesielt verneverdige journaler.

Opplysningene må enten være feilaktige eller misvisende og i tillegg føles belastende for den de gjelder. Eksempel på dette kan være der journalen inneholder opplysing om feil diagnose(på tidspunktet når diagnosen ble satt). Er opplysningene åpenbart unødvendige for å kunne gi pasienten helsehjelp kan de også slettes. Opplysinger som på en eller annen måte kan være nyttig for fremtidig helsehjelp kan ikke slettes.

Det kan kreves retting og sletting av journalopplysninger fra tiden før pasientrettighetsloven trådte i kraft, dvs. før 1. januar 2001.

Journaler opprettet på feil person skal slettes, hvis ikke allmenne hensyn tilsier at journalen bør bevares (6) . En grunn til å nekte sletting vil være om journalen er bevis for å kunne reagere overfor helsepersonell som oppretter slike journaler.

Klage

Avslag på krav om retting og sletting skal stå i journalen og pasienten skal orienteres om klageadgangen. Pasienten eller den opplysningen gjelder kan klage til Helsetilsynet i fylket. Det skal også innhentes en uttalelse fra Datatilsynet og i noen tilfeller fra Riksarkivaren. Helsetilsynet i fylket tar endelig avgjørelse. Dette betyr at han kan fatte vedtak i strid med deres uttalelser.

Litteratur

  1.  Lov om pasientrettigheter(pasientrettighetsloven) av 2.7.1999 nr. 63 § 5-2
  2. Lov om helsepersonell (helsepersonelloven) ) av 2.7.1999 nr. 64 §§ 42-44 og § 13 i 3) Forskrift om pasientjournal
  3. Helsepersonelloven § 42
  4. Helsepersonelloven § 43
  5. Rundskriv IS-8/2012 Lov om helsepersonell og merknad til § 43
  6. Helsepersonelloven § 44

Emneord: journal , klage

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.