10. september 2015 (endret 09. juni 2023)
Målbeskrivelsen for spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi skal tydeliggjøre målet med videreutdanningsprogrammet og hvilke utdanningsaktiviteter som skal bidra til at psykologene utvikler forventet kompetanse.
Dokumentet skal beskrive:
Spesialistutdanningen skal bidra til at spesialister i rus- og avhengighetspsykologi utøver sitt yrke i overensstemmelse med de fagetiske og samfunnsmessige krav. Gjennom kurs, praksis, veiledning og skriftlig arbeid er målet å gi psykologene en særskilt metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse i sitt arbeide til det beste for brukerne.
Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert praksis. All psykologvirksomhet skal baseres på en integrering av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.
Spesialistutdanningen i rus- og avhengighetspsykologi skal gi psykologene forutsetninger for å arbeide med forebygging, tidlig intervensjon, utredning, behandling og rehabilitering av rus- og avhengighetsproblemer i hele befolkningen. Kunnskapsgrunnlaget for rus- og avhengighetspsykologisk praksis er integrering av den beste tilgjengelige forskning og psykologfaglig ekspertise i sammenheng med brukernes egenskaper, kulturelle bakgrunn og målsettinger. Kunnskap om rusens funksjoner og ulike rusmidlers fysiologiske, psykologiske og sosiale virkning er sentralt for spesialiteten.
Videreutdanningen i rus- og avhengighetspsykologi skal bidra til å utvikle psykologenes holdninger, kunnskaper om og ferdigheter i selektivt (1) og indikativt (2) forebyggende arbeid, utredning og behandling av rus og avhengighetstilstander, samt kunnskaper om psykiske lidelser. Utdanningen skal bidra til at spesialisten vurderer endringsmuligheter i lys av individuell vurdering av rus- og avhengighetsproblemet, pasientens kontekst, samt samhandlingsmuligheter med andre aktører. Utdanningen skal fremme samarbeidsevne med brukere, pårørende, og andre relevante fagpersoner og instanser.
De fleste spesialister i rus- og avhengighetspsykologi arbeider i TSB, psykisk helsevern, somatiske sykehus og kommunehelsetjenesten og skal kunne fylle de ulike psykologfaglige ansvarsområdene i de ulike tjenestene. Spesialistene samarbeider med og yter tjenester til ulike aktører innenfor kommune, arbeidsplasser og frivillige organisasjoner.
Psykologspesialisten har ansvar for kvalitetssikring av psykologers og andre profesjonsutøveres faglige arbeid. Spesialistene har ansvar for veiledning av andre fagpersoner og gir konsultasjon til andre faggrupper.
Psykologspesialisten skal sørge for at psykologfaglige perspektiver tas med ved utvikling av tjenestene. Psykologspesialistene har etisk, juridisk og ofte administrativt ansvar.
Spesialister i rus- og avhengighetspsykologi er med på å forvalte samfunnets samlede ressurser innenfor helsetjenester til befolkningen. Spesialistene må derfor være godt kjent med og ta nødvendig hensyn til samfunnets økonomi og bidra til at helsetjenestene fordeles i henhold til allmenne prioriteringsnormer. Spesialister skal kjenne til hvordan unødige eller for kostbare tiltak kan unngås, og medvirke til at enkeltpasienter eller grupper ikke gis en uberettiget økonomisk eller prioriteringsmessig fordel. Samtidig er psykologspesialisten ansvarlig for å melde fra om ressursmangler i sitt spesialistområde.
Spesialister i rus- og avhengighetspsykologi har spesielt ansvar for følgende arbeidsoppgaver:
I denne delen av målbeskrivelsen vil det forventede læringsutbyttet (kompetansene) beskrives. Kompetansene danner grunnlaget for tilbakemeldinger fra veileder underveis og vurdering av faktisk læringsutbytte til slutt. Kompetansene utvikles gjennom ulike læringsaktiviteter. Læringsaktivitetene vil beskrives i neste kapittel. Utøvelse av yrket som psykologspesialist i rus- og avhengighetspsykologi krever både høy profesjonskompetanse (generell), spesifikk metodekompetanse og samarbeidskompetanse (handlingskompetanser). Gjennom praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid skal psykologen utvikle dette. Psykologspesialistenes kunnskap kommer til syne gjennom å utvise forståelse av fakta, teorier, begreper og prinsipper. Forståelsen gir forutsetning for å se sammenhenger og trekke egne slutninger. Ferdighetene er de forutsetningene psykologen har til å anvende kunnskapen som grunnlag for å løse problemer og oppgaver.
Målgruppe for spesialistutdanningen er psykologer som jobber eller ønsker å jobbe med rus- og avhengighetsproblematikk i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, som privatpraktiserende eller i private helsetjenester. Spesialistutdanningen er også aktuell for arbeid innenfor helse, miljø og sikkerhet i større bedrifter.
Aktuelle arbeidsområder er:
Gjennom spesialistutdanningen forventes det at psykologens generelle profesjonskompetanse utvikles slik at psykologspesialistene kan mestre komplekse og sammensatte oppgaver på sitt spesialområde. De generelle profesjonskompetansene som forventes av en spesialist i rus- og avhengighetspsykologi er knyttet til rollen som forventes av en psykologspesialist.
Psykologspesialisten skal kunne:
Psykologspesialisten skal kunne beskrive, analysere og begrunne valg av metoder i yrkesutøvelsen og kunne samarbeide med andre tjenesteytere. Den spesifikke kompetansen, kunnskapen og ferdighetene, utvikles gjennom deltakelse på kurs, i praksis, ved skriftlig arbeid, veiledning og ved fordypning i anbefalt litteratur. Fokus i denne spesialistutdanningen er omfattende avhengighetsproblematikk, primært rusmiddelavhengighet.
Gjennom det obligatoriske programmet skal psykologene få økte kunnskaper om:
Fagfeltet, roller og brukermedvirkning
Rus- og avhengighetspsykologi
Utredning
Behandling
Gjennom praksis, veiledning og kurs skal psykologene videreutvikle ferdigheter i å:
Det obligatoriske programmet består av praksis, kurs, veiledning og skriftlig arbeid. Det stilles særskilte krav til erfaring med spesifikke arbeidsoppgaver og omfang. Gjennom et utdanningsløp på minimum 5 år videreutvikles grunnkompetansen til psykologer. Den kliniske ekspertisen utvikles gjennom klinisk og vitenskapelig opplæring, teoretisk forståelse, erfaring, egenrefleksjon og kunnskap om ny forskning. Kunnskapstilegnelse skjer primært gjennom deltakelse på kurs og gjennomgang av litteratur. Utvikling av ferdigheter skjer primært i praksis, men praksis, kurs og veiledning er arenaer for integrasjon av kunnskap og ferdigheter. Variert praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse. Det skriftlige arbeidet skal gi forutsetning for å systematisere egne erfaringer og kunnskap, og dokumentere integrasjon av forskning og anvendt psykologi. Det skriftlige arbeidet reguleres av utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid. Det skal være en sammenheng mellom kurssekvensene og det legges stor vekt på egenaktivitet og erfaringsbasert læring.
4.1 Kurs
Målet med kurssekvensen på 96 timer over minimum 1,5 år er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise og pasientens og foresattes erfaring og mål i tråd med prinsippene om evidensbasert praksis og i lys av den konkrete yrkesutøvelsen. Kursene skal gi psykologen økte kunnskaper som beskrevet under spesifikke kompetanser som gir økte forutsetninger for å beskrive, analysere og begrunne valg av tilnærminger i praksis. Kursene skal også gi psykologene økte forutsetninger for å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig. Ved påmelding på første kurs vil en automatisk bli påmeldt hele kursrekken.
Kurs 1: Introduksjon: Rolle, terapeutisk allianse og brukermedvirkning. Organisering av tjenestene (3 dager)
Denne samlingen skal etablere en helhetlig forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk.
Psykologen skal kunne sikre at brukeren får innflytelse på utredning og behandling gjennom hele behandlingsforløpet.. Kurset skal inneholde innlegg fra pasient/brukergruppeorganisasjoner.
Etter dette kurset skal psykologen:
Kurs 2: Rusmidlers virkning, samt psykologens samarbeid med medisinskfaglig personell (3 dager)
Etter dette kurset skal psykologen ha kunnskap om:
Kurs 3: Integrasjon av teori og praksis (Klinisk seminar) (2 dager)
Det kliniske seminaret skal bidra til integrasjon av teori og praksis. Deltakerne skal få øvelse i å presentere kasus, blant annet ved bruk av video eller journalutskrift fra egen praksis. Deltakerne får veiledning og råd, og får faglig tilførsel knyttet til presenterte problemstillinger. Seminarlederne veksler mellom plenumspresentasjoner og temagrupper og benytter rollespill blant annet for å synliggjøre klinisk fagutøvelse. Seminaret vil gi økte terapeutiske ferdigheter, økt etisk bevissthet, økt rolleforståelse og økt samhandlingskompetanse.
Kurs 4: Samtidig rusproblem og psykisk lidelse (ROP- lidelser) (2 dager)
Kurset vil omhandle behandling og oppfølging av personer med samtidig rusproblem og psykisk lidelse (ROP-lidelser), legemiddelassistert behandling og psykoterapi til personer med alvorlig komorbiditet. Etter kurset skal psykologen:
Kurs 5: Pårørende i pasienters behandling. Ansvar for evaluering, dokumentasjon og utvikling (2 dager)
Kurset vil omhandle betydningen av å involvere pårørende i pasientens behandling, samt ivaretakelse av pårørendes egne behandlings- og oppfølgingsbehov. Videre fokus er psykologspesialistens ansvar for evaluering, dokumentasjon og utvikling av tilbudet til aktuelle pasientpopulasjoner og deres pårørende.
Etter kurset skal psykologen:
1) Selektiv forebygging er strategier og tiltak som rettes mot risikogrupper og/eller risikosituasjoner. www.forebygging.no
2) Indikativ forebygging er strategier og tiltak som rettes mot enkeltpersoner hvor risikofaktorer og/eller konkrete problemer er observert eller opplevd. www.forebygging.no
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.