Dokumentet skal beskrive:

• Samfunnsoppdraget til spesialister i rus- og avhengighetspsykologi, arbeidsoppgaver, roller, funksjon og virkeområde
• Kompetansene til psykologspesialister i rus- og avhengighetspsykologi
• De ulike læringsaktivitetene som skal bidra til utvikling av kompetansene
• Grunnlaget for vurdering av egen utvikling og egne prestasjoner
• Grunnlaget for veiledernes tilbakemeldinger på psykologenes utvikling underveis i utdanningen og bedømming av faktisk læringsutbytte til slutt

Spesialistutdanningen skal bidra til at spesialister i rus- og avhengighetspsykologi utøver sitt yrke i overensstemmelse med de fagetiske og samfunnsmessige krav. Gjennom kurs, praksis, veiledning og skriftlig arbeid er målet å gi psykologene en særskilt metodekompetanse, profesjonskompetanse og samarbeidskompetanse i sitt arbeide til det beste for brukerne.

Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert praksis. All psykologvirksomhet skal baseres på en integrering av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.

2. Beskrivelse av spesialiteten i rus og avhengighetspsykologi

2.1 Definisjon

Spesialistutdanningen i rus- og avhengighetspsykologi skal gi psykologene forutsetninger for å arbeide med forebygging, tidlig intervensjon, utredning, behandling og rehabilitering av rus- og avhengighetsproblemer i hele befolkningen. Kunnskapsgrunnlaget for rus- og avhengighetspsykologisk praksis er integrering av den beste tilgjengelige forskning og psykologfaglig ekspertise i sammenheng med brukernes egenskaper, kulturelle bakgrunn og målsettinger. Kunnskap om rusens funksjoner og ulike rusmidlers fysiologiske, psykologiske og sosiale virkning er sentralt for spesialiteten.

Videreutdanningen i rus- og avhengighetspsykologi skal bidra til å utvikle psykologenes holdninger, kunnskaper om og ferdigheter i selektivt (1) og indikativt (2) forebyggende arbeid, utredning og behandling av rus og avhengighetstilstander, samt kunnskaper om psykiske lidelser. Utdanningen skal bidra til at spesialisten vurderer endringsmuligheter i lys av individuell vurdering av rus- og avhengighetsproblemet, pasientens kontekst, samt samhandlingsmuligheter med andre aktører. Utdanningen skal fremme samarbeidsevne med brukere, pårørende, og andre relevante fagpersoner og instanser.

2.2 Funksjon og virkeområde

De fleste spesialister i rus- og avhengighetspsykologi arbeider i TSB, psykisk helsevern, somatiske sykehus og kommunehelsetjenesten og skal kunne fylle de ulike psykologfaglige ansvarsområdene i de ulike tjenestene. Spesialistene samarbeider med og yter tjenester til ulike aktører innenfor kommune, arbeidsplasser og frivillige organisasjoner.

 2.3 Roller og oppgaver

Psykologspesialisten har ansvar for kvalitetssikring av psykologers og andre profesjonsutøveres faglige arbeid. Spesialistene har ansvar for veiledning av andre fagpersoner og gir konsultasjon til andre faggrupper.

Psykologspesialisten skal sørge for at psykologfaglige perspektiver tas med ved utvikling av tjenestene. Psykologspesialistene har etisk, juridisk og ofte administrativt ansvar.

Spesialister i rus- og avhengighetspsykologi er med på å forvalte samfunnets samlede ressurser innenfor helsetjenester til befolkningen. Spesialistene må derfor være godt kjent med og ta nødvendig hensyn til samfunnets økonomi og bidra til at helsetjenestene fordeles i henhold til allmenne prioriteringsnormer. Spesialister skal kjenne til hvordan unødige eller for kostbare tiltak kan unngås, og medvirke til at enkeltpasienter eller grupper ikke gis en uberettiget økonomisk eller prioriteringsmessig fordel. Samtidig er psykologspesialisten ansvarlig for å melde fra om ressursmangler i sitt spesialistområde.

Spesialister i rus- og avhengighetspsykologi har spesielt ansvar for følgende arbeidsoppgaver: 

• Utarbeide og gjennomføre selektive og indikative forebyggende tiltak 
• Gi råd/veiledning for helsefremmende atferd, mestring, tidlig intervensjon og forebygging 
• Kartlegge, utrede og diagnostisere i tråd med evidensbaserte metoder jfr. Prinsipperklæringen om evidensbasert praksis og myndighetenes krav
• Anvende evidensbaserte endringsrettede metoder tilpasset individuelle og gruppeterapeutiske intervensjoner i ulike faser av endringsprosessen
• Lede team eller tjenester og ha ansvar for kvalitet i tjenestene
• Systematisere erfaringer og kunnskap for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet til målgruppen 
• Veilede psykologer
• Formidle psykologfaglig kunnskap til andre fagpersoner og faggrupper gjennom veiledning/konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid

3. Kompetanse

I denne delen av målbeskrivelsen vil det forventede læringsutbyttet (kompetansene) beskrives. Kompetansene danner grunnlaget for tilbakemeldinger fra veileder underveis og vurdering av faktisk læringsutbytte til slutt. Kompetansene utvikles gjennom ulike læringsaktiviteter. Læringsaktivitetene vil beskrives i neste kapittel. Utøvelse av yrket som psykologspesialist i rus- og avhengighetspsykologi krever både høy profesjonskompetanse (generell), spesifikk metodekompetanse og samarbeidskompetanse (handlingskompetanser). Gjennom praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid skal psykologen utvikle dette. Psykologspesialistenes kunnskap kommer til syne gjennom å utvise forståelse av fakta, teorier, begreper og prinsipper. Forståelsen gir forutsetning for å se sammenhenger og trekke egne slutninger. Ferdighetene er de forutsetningene psykologen har til å anvende kunnskapen som grunnlag for å løse problemer og oppgaver.

3.1 Målgruppe for spesialistutdanningen

Målgruppe for spesialistutdanningen er psykologer som jobber eller ønsker å jobbe med rus- og avhengighetsproblematikk i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, som privatpraktiserende eller i private helsetjenester. Spesialistutdanningen er også aktuell for arbeid innenfor helse, miljø og sikkerhet i større bedrifter.

Aktuelle arbeidsområder er:

• Tverrfaglig spesialisert rusbehandling
• Psykisk helsevern
• Rus- og psykisk helsetjeneste i kommunen
• Somatiske helsetjenester
• PPT
• Barnevern
• Helsestasjoner
• NAV
• Bedriftshelsetjeneste

3.2 Generell kompetanse

Gjennom spesialistutdanningen forventes det at psykologens generelle profesjonskompetanse utvikles slik at psykologspesialistene kan mestre komplekse og sammensatte oppgaver på sitt spesialområde. De generelle profesjonskompetansene som forventes av en spesialist i rus- og avhengighetspsykologi er knyttet til rollen som forventes av en psykologspesialist.

Psykologspesialisten skal kunne:

• Bidra til (økt) kvalitet i tjenesten og til pasientsikkerhet
• Bidra med faglige premisser og delta i plan- og utviklingsarbeid i tjenestene
• Ha kjennskap til og kunne håndtere etiske og juridiske dilemma hun/han stilles overfor i yrkesutøvelsen (f.eks. bruk av tvang, taushetsplikt/meldeplikt, informasjonsdeling mellom forskjellige tjenester, prioritering av helsehjelp, mulige rollekonflikter)
• Kunne anvende etiske prinsipper i egen praksis. Forholde seg aktivt til hovedprinsippene; Utvise respekt for pasienters rettigheter, verdighet og integritet. Opptre ansvarlig og kompetent i møtet med pasienter
• Vurdere egen kompetanse og forutsetninger for å kunne bidra overfor pasienten, og eventuelt bidra til at pasienten får kompetent hjelp av andre • Vurdere hvordan egen bakgrunn og orientering kan påvirke møter med pasienter og pårørende
• Ta hensyn til at sosiokulturelle faktorer som kjønn, kjønnsidentitet, kultur, etnisitet, rase, alder, familiekontekst, religion og seksuell orientering (majoritets/minoritetstilhørighet) tas med i vurdering av hvilke faktorer som påvirker personlighet, verdier, verdenssyn, relasjoner, psykopatologi og holdninger til behandling, og kan gjøre individuelle tilpasninger til pasientens behov basert på dette
• Kunne utrede hvordan interseksjonalitet påvirker pasienten og ta hensyn til dette i planlegging av endringsarbeid
• Kunne legge til rette for pasientenes medvirkning og innflytelse, både i kartlegging og tiltak som gjelder den enkelte og i utformingen av tjenesten
• Velge intervensjoner i samarbeid med pasientene og evt. med pårørende, og evaluere utfallet i fellesskap (både hva gjelder brukerfornøydhet og relevante mål for bedring)
• I den grad slike er tilgjengelige, kunne identifisere og velge evidensbaserte intervensjoner eller kjernekomponenter i behandling
• Forholde seg aktivt til forskningslitteratur og kunnskapsoversikter, og spesielt søke ny kunnskap når utredning/behandling ikke gir forventede resultater

3.3 Spesifikk kompetanse

Psykologspesialisten skal kunne beskrive, analysere og begrunne valg av metoder i yrkesutøvelsen og kunne samarbeide med andre tjenesteytere. Den spesifikke kompetansen, kunnskapen og ferdighetene, utvikles gjennom deltakelse på kurs, i praksis, ved skriftlig arbeid, veiledning og ved fordypning i anbefalt litteratur. Fokus i denne spesialistutdanningen er omfattende avhengighetsproblematikk, primært rusmiddelavhengighet.

3.3.1 Kunnskaper

Gjennom det obligatoriske programmet skal psykologene få økte kunnskaper om: 

Fagfeltet, roller og brukermedvirkning

• Rusfeltets egenart
• Bredden i behandlingstilbudet til pasienter med rus- og avhengighetsproblematikk
• Begreper som betegner arbeidet innen rus- og avhengighet
• Psykologens rolle 
• Tverrfaglig og tverretatlig samhandling
• Bruker- og pårørendeperspektivet
• Veiledning av andre fagpersoner
• Retningslinjer, veiledere og behandlingsmanualer
• Lovverk som regulerer psykologenes virksomhet

Rus- og avhengighetspsykologi

• Forebygging, tidlig intervensjon og helsefremmende arbeid
• Rusmiddelbrukens betydning på samfunnsnivå
• Forståelse av avhengighet
• Rusmiddelbrukens fysiske og psykiske funksjon
• Sammenhengen mellom rusmiddelbruk, psykisk og fysisk helse, herunder ulike komorbide tilstander

• Medborgerskap og integrering: Betydning av pasientens rammevilkår/kontekst (økonomi, bolig, nettverk, arbeid, skole, kjønn, kultur, etc.)

Utredning

• Kompleksiteten ved differensialdiagnostikk av pasienter med rus- og avhengighetsproblemer
• Undersøkelse av familieforhold og andre kontekstuelle faktorer
• Psykisk helse i et livsløpsperspektiv og hvordan vansker og utfordringer i barne- og ungdomsårene påvirker psykisk helse i voksen alder

Behandling

• Vesentlige faktorer som bidrar til en terapeutisk allianse med bruker og med pårørende
  • Endringsprosesser og arbeidsformer i terapeutisk arbeid. Hvordan velge relevant behandlingsmetode og planlegge behandlingsforløp på bakgrunn av en faglig vurdering

3.3.2 Ferdigheter

Gjennom praksis, veiledning og kurs skal psykologene videreutvikle ferdigheter i å:

• Etablere, utvikle og vedlikeholde en terapeutisk relasjon (behandlingsallianse) til pasient/bruker og pårørende
• Tilpasse utredning og behandling til pasientens ønsker, egenskaper, verdier og kontekst. Ta hensyn til faktorer som alder, kjønn og seksualitet, etnisitet, sosial klasse, kulturell bakgrunn og funksjonsevne.
• Gjennomføre utredninger og differensialdiagnostiske vurderinger, herunder ulike sider ved:
• Pasienters rusmiddelbruk
• Psykiske lidelser, inkludert alvorlig psykopatologi
• Kognitive tilstander
• Funksjonsnivå
• Gjennomføre risikovurderinger, herunder selvmordsfare og vold
• Anvende evidensbaserte behandlingsmetoder, nasjonale retningslinjer og veiledere, samt tilpasse disse til komorbide tilstander
• Tematisere somatiske følgetilstander og tilrettelegge for hensiktsmessig oppfølging av disse
• Utarbeide behandlingsplaner og vurdere forløp og effekt av behandling i samarbeid med pasienten
• Bidra til helhetlige tilbud til pasientene. Herunder samarbeide med pårørende og andre fagpersoner for å nå helhetlige behandlingsmål
• Ivareta barn som er pårørende
• Sikre behandlingsforløp som vektlegger inkludering og sosial tilhørighet gjennom utdanning og arbeid
• Inngå forpliktende samarbeid med andre tjenesteytere og anvende tilgjengelige ressurser fra andre instanser
• Kartlegge bruker- og pasienterfaringer og systematisere erfaringer for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet
• Utforme ulike rapporter og formidle resultater til brukeren av tjenestene, deres familie og samarbeidende instanser på en måte som blir nyttig for mottaker
• Formidle psykologfaglig kunnskap til andre faggrupper gjennom veiledning, konsultasjon, undervisning og tverrfaglig samarbeid
• Formidle erfaringer og psykologfaglig kunnskap til samarbeidspartnere, politiske beslutningstakere, administrasjon, ledelse og/eller embetsverk for å utvikle og forbedre tjenestetilbudet for målgruppen

4. Utdanningsaktivitetene

Det obligatoriske programmet består av praksis, kurs, veiledning og skriftlig arbeid. Det stilles særskilte krav til erfaring med spesifikke arbeidsoppgaver og omfang. Gjennom et utdanningsløp på minimum 5 år videreutvikles grunnkompetansen til psykologer. Den kliniske ekspertisen utvikles gjennom klinisk og vitenskapelig opplæring, teoretisk forståelse, erfaring, egenrefleksjon og kunnskap om ny forskning. Kunnskapstilegnelse skjer primært gjennom deltakelse på kurs og gjennomgang av litteratur. Utvikling av ferdigheter skjer primært i praksis, men praksis, kurs og veiledning er arenaer for integrasjon av kunnskap og ferdigheter. Variert praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse. Det skriftlige arbeidet skal gi forutsetning for å systematisere egne erfaringer og kunnskap, og dokumentere integrasjon av forskning og anvendt psykologi. Det skriftlige arbeidet reguleres av utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid. Det skal være en sammenheng mellom kurssekvensene og det legges stor vekt på egenaktivitet og erfaringsbasert læring.

4.1 Kurs

Målet med kurssekvensen på 96 timer over minimum 1,5 år er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise og pasientens og foresattes erfaring og mål i tråd med prinsippene om evidensbasert praksis og i lys av den konkrete yrkesutøvelsen. Kursene skal gi psykologen økte kunnskaper som beskrevet under spesifikke kompetanser som gir økte forutsetninger for å beskrive, analysere og begrunne valg av tilnærminger i praksis. Kursene skal også gi psykologene økte forutsetninger for å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig. Ved påmelding på første kurs vil en automatisk bli påmeldt hele kursrekken.

Kurs 1: Introduksjon: Rolle, terapeutisk allianse og brukermedvirkning. Organisering av tjenestene (3 dager)
Denne samlingen skal etablere en helhetlig forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk.

Psykologen skal kunne sikre at brukeren får innflytelse på utredning og behandling gjennom hele behandlingsforløpet.. Kurset skal inneholde innlegg fra pasient/brukergruppeorganisasjoner.

Etter dette kurset skal psykologen:

• Ha relevant kunnskap om psykologspesialistens rolle og organisering av behandlingstilbudene
• Kjenne begrepene som brukes om rusmiddelbrukere, og deres betydning for holdningsdannelse  
• Ha kunnskap om betydningen av inkludering og sosial tilhørighet, bla gjennom samarbeid med sosialfaglig personell, og betydningen av utdanning og arbeid
• Ha kunnskap om forebyggende arbeid
• Ha kunnskap om rusmiddelbrukens betydning på samfunnsnivå
• Kunne foreta rettighetsvurdering av tilbud fra spesialisthelsetjenesten
• Kjenne til utfordringer ved kartlegging og diagnostisering av ulike sider ved pasienters rusmiddelbruk, psykiske helse, kognitive fungering, nettverk, kulturelle bakgrunn og forutsetninger for endring
• Forstå betydningen av helhetlige behandlingsforløp, med en kultur- og kjønnssensitiv tilnærming
• Kjenne til metoder for å ivareta brukernes målsetting, autonomi og medvirkningsrett i utredning og behandling (brukermedvirkning)
• Kunne utøve brukermedvirkning/brukerstyring i praksis

Kurs 2: Rusmidlers virkning, samt psykologens samarbeid med medisinskfaglig personell (3 dager)

Etter dette kurset skal psykologen ha kunnskap om:

• Rusmidlenes biologiske/fysiologiske grunnlagsmekanismer
• Fysiologiske reaksjoner i de ulike fasene av rusmiddelbruk og abstinens
• Medisinske komplikasjoner ved skadelig bruk/avhengighet og viktigheten av behandling av somatiske plager for å fremme reduksjon og/eller avhold fra rusmiddelbruk
• Ivaretakelse av pasientens somatiske behandlingsbehov og samarbeid med medisinskfaglig personell
• Sammenhengen mellom ruslidelser, psykisk helse og aggresjonsproblematikk

Kurs 3: Integrasjon av teori og praksis (Klinisk seminar) (2 dager)

Det kliniske seminaret skal bidra til integrasjon av teori og praksis. Deltakerne skal få øvelse i å presentere kasus, blant annet ved bruk av video eller journalutskrift fra egen praksis. Deltakerne får veiledning og råd, og får faglig tilførsel knyttet til presenterte problemstillinger. Seminarlederne veksler mellom plenumspresentasjoner og temagrupper og benytter rollespill blant annet for å synliggjøre klinisk fagutøvelse. Seminaret vil gi økte terapeutiske ferdigheter, økt etisk bevissthet, økt rolleforståelse og økt samhandlingskompetanse.

Kurs 4: Samtidig rusproblem og psykisk lidelse (ROP- lidelser) (2 dager)

Kurset vil omhandle behandling og oppfølging av personer med samtidig rusproblem og psykisk lidelse (ROP-lidelser), legemiddelassistert behandling og psykoterapi til personer med alvorlig komorbiditet. Etter kurset skal psykologen:

• Ha økte forutsetninger for å vurdere behandlingstilnærminger for pasienter med komplekse tilstandsbilder preget av kontekstuelle utfordringer, traumer og overgrep, utviklingsforstyrrelser og/eller utfordringer i tilknytningskvalitet
• Ha økte forutsetninger for å forstå viktigheten av å tilrettelegge for tett samarbeid med andre instanser og bruk av individuell plan
• Ha kunnskap om psykologens rolle og utøvelse av ambulerende tilnærming og lavterskelmetodikk
• Ha kunnskap om effekten av LAR og andre medikamentelle tiltak for reduksjon av/avhold til rusmiddelbruk
• Ha forutsetninger for å tilby psykoterapi til pasienter med alvorlig psykisk lidelse

Kurs 5: Pårørende i pasienters behandling. Ansvar for evaluering, dokumentasjon og utvikling (2 dager)

Kurset vil omhandle betydningen av å involvere pårørende i pasientens behandling, samt ivaretakelse av pårørendes egne behandlings- og oppfølgingsbehov. Videre fokus er psykologspesialistens ansvar for evaluering, dokumentasjon og utvikling av tilbudet til aktuelle pasientpopulasjoner og deres pårørende.

Etter kurset skal psykologen:

• Ha kunnskap om hvordan foreldres psykiske helse og fungering påvirker barn.
• Ha kunnskap om hvordan samtale med barn og foreldre om foreldres problematikk
• Kunne hjelpe barn gjennom terapeutisk arbeid med foreldre
• Ha økt kompetanse på tilnærminger som fremmer involvering av pårørende i pasientens behandlingsforløp
• Kunne avdekke og bistå ved pårørendes selvstendige behandlings- og oppfølgingsbehov
• Ha forutsetninger for å foreta kontinuerlig evaluering på individ-, gruppe- og systemnivå
• Evne å dokumentere arbeidet som blir gjort og å påvirke utvikling av tilbud som blir gitt
• Tilrettelegge for prosjekt og forskningsarbeid
• Kjenne til metoder for kvalitetsvurdering og forbedring av praksis
• Ha forutsetninger for å systematisere erfaringer, evalueringer og dokumentasjon av egen praksis

1) Selektiv forebygging er strategier og tiltak som rettes mot risikogrupper og/eller risikosituasjoner. www.forebygging.no

2) Indikativ forebygging er strategier og tiltak som rettes mot enkeltpersoner hvor risikofaktorer og/eller konkrete problemer er observert eller opplevd. www.forebygging.no