05. oktober 2020 (endret 29. oktober 2022)
Målbeskrivelsen skal tydeliggjøre målet med utdanningsprogrammet og hvilke utdanningsaktiviteter som skal bidra til at psykologene utvikler forventet kompetanse.
Dokumentet skal beskrive:
Spesialistutdanningen skal bidra til at spesialister i klinisk helsepsykologi utøver sitt yrke i overenstemmelse med de fagetiske og samfunnsmessige krav. Innholdet i spesialiteten i klinisk helsepsykologi er utformet i tett kontakt med kliniske fagmiljø og i tråd med myndighetenes føringer. Gjennom praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid er målet å gi psykologene en særskilt metodekompetanse, profesjons- kompetanse og samarbeidskompetanse i sitt arbeide til det beste for brukerne.
Norsk psykologforening har vedtatt Prinsipperklæring om evidensbasert praksis. Det vil si prinsippet om at all psykologvirksomhet skal baseres på integrering av den beste tilgjengelige forskningen, med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål.
Klinisk helsepsykologi er et fagfelt hvor psykologisk kunnskap og kliniske ferdigheter anvendes i tverrfaglige utrednings- og behandlingstilbud, rehabilitering, palliasjon og helsefremming for pasienter med somatisk sykdom, symptomer eller funksjons- hemning, eller med symptomer som beskrives eller fremstår som somatiske.
Klinisk helsepsykologi bygger på helsepsykologisk forskning, allmenn klinisk psykologisk kunnskap og en biopsykososial tilnærming. Klinisk helsepsykologi retter seg spesielt mot hvordan bruk av psykologisk kunnskap kan gi et bedre helsetilbud til pasienter med somatisk sykdom og skade, og deres pårørende.
I et helsevesen preget av avgrensede spesialiteter er det viktig å sikre en helhetlig forståelse og behandling, særlig for pasienter med sammensatte lidelser. Psykologer med kompetanse i klinisk helsepsykologi skal bidra til helhetlig utredning og behandling, både i spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten. En slik forståelse gir utgangspunkt for kliniske helsepsykologiske tiltak rettet både mot individet og systemer rundt pasienten.
Å leve med en somatisk sykdom innebærer mange problemer og påkjenninger. Det er en overhyppighet av psykiske vansker hos personer med langvarige somatiske plager. Personens reaksjon på sykdom eller alvorlig skade, og evnen til å tilpasse seg og mestre en slik livssituasjon, kan være avhengig av erfaringer og belastninger, trekk og egenskaper ved personen, samt støtten fra pårørende og systemet rundt. I en helhetlig behandlingstilnærming sees disse faktorene i sammenheng. En slik forståelse gir utgangspunkt for kliniske helsepsykologiske tiltak rettet både mot personen og systemer rundt personen, der et overordnet mål blir å understøtte mestring og resiliens.
En biopsykososial forståelsesramme handler både om ulike faglige perspektiver og om behovet for koordinerte tilnærminger fra flere profesjoner der psykologen bidrar til at pasienten og pasientens pårørende behandles helhetlig.
Gjennom samarbeid, veiledning, undervisning og konsultasjon kan psykologer med bakgrunn i klinisk helsepsykologi bidra til bedre tverrfaglige pasienttilbud. Gjennom sitt kliniske arbeid, tilgang på forskning og samarbeid med andre, får psykologen viktig kunnskap om hvordan systemfaktorer påvirker pasientens helse og sykdom, enten det er i helsetjenestene eller i pasientens nærmiljø.
Kunnskapen benyttes til å styrke pasientens helse og fremme mestring og tilpasning.
Spesialiteten i klinisk helsepsykologi svarer på befolkningens og samfunnets behov for å se fysisk og psykisk helse i sammenheng og bidra til effektiv og koordinert utredning, behandling og rehabilitering for alle aldersgrupper.
Spesialister i klinisk helsepsykologi arbeider med pasienter med somatisk sykdom og skade, symptomer eller funksjonsnedsettelse, eller med symptomer som beskrives eller fremstår som somatiske.
Spesialister i klinisk helsepsykologi vil kunne jobbe innenfor somatiske sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner, psykisk helsevern, brukerorganisasjoner, helsestasjon, privat praksis, NAV, kommunale lavterskeltiltak eller andre steder i primær- helsetjenesten.
Psykologspesialisten har ansvar for kvalitetssikring av det psykologfaglige arbeidet.
En spesialist i klinisk helsepsykologi innehar roller som (1) utreder, (2) behandler, (3) samarbeidspart på systemnivå, samt (4) i veiledning og utvikling av aktuelle tjenester.
Som utreder og behandler arbeider psykologen direkte med pasient og pårørende. Som samarbeidspart samhandler spesialisten med fagpersoner på ulike arenaer og med annet helsepersonell gjennom konsultasjon, veiledning og undervisning.
Spesialisten samhandler med andre tjenesteytere på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten for øvrig.
I tråd med disse fire rollene får spesialisten ulike oppgaver, der behandling av pasienten med somatiske plager og ivaretakelse av pårørendes behov står sentralt.
Gjennom klinisk arbeid, forskningsbasert kunnskap og systemarbeid får psykologen viktig kunnskap og kompetanse i hvordan systemfaktorer påvirker pasientens helse og sykdom. Denne kompetansen brukes til å styrke pasientens helse, samt fremme mestring og tilpasning.
Psykologspesialistene har også et etisk, juridisk og administrativt ansvar. Psykologer med bakgrunn i klinisk helsepsykologi forholder seg til de fagetiske retningslinjene. Sentrale holdninger er vektlegging av pasientens/brukerens perspektiv, ressurser og muligheter, raushet i formidling av psykologisk kunnskap og ferdigheter til andre faggrupper, respekt for samarbeidspartnere og behandlingssystemene, samt bevissthet om viktigheten av fagetisk refleksjon.
Tiltakene innenfor klinisk helsepsykologi strekker seg ofte over relativt kort tid. Eksempler på tiltak er samtaler om belastende hendelser, utforsking og bearbeiding av følelser, realitetstesting av negative tankemønstre, atferdsaktivering, teknikker for stressmestring og avspenning, informasjon om mestring av sykdom, problemløsning og mobilisering av sosial støtte.
I denne delen av målbeskrivelsen vil de forventede kompetanseområdene beskrives. Områdene danner grunnlaget for tilbakemeldinger fra veileder underveis og vurdering av faktisk læringsutbytte til slutt.
Kunnskapsgrunnlag
Utøvelse av yrket som spesialist i klinisk helsepsykologi krever både høy profesjonskompetanse, spesifikk metodekompetanse og samarbeidskompetanse. Spesialister i klinisk helsepsykologi skal kunne innhente og benytte relevant kompetanse og kunnskap. Dette betyr at psykologen skal kunne integrere generell klinisk kompetanse som psykolog, grunnleggende kompetanse i klinisk helsepsykologi og kompetanse i problemspesifikke tiltak. Videre skal psykologen kunne tilpasse tiltakene til pasientens og familiens behov, ønsker og kulturelle bakgrunn. Dette innebærer også å kunne tenke komplementært om egen og andre profesjoners kompetanse og andre tilstøtende spesialområder innen psykologien.
Biopsykososial forståelse
Det er viktig å fremme en helhetlig forståelse av psykologi og sykdom. Sentralt i det obligatoriske programmet står kunnskap om biopsykososiale forståelsesrammer.
Dette innebærer at helse påvirkes av fysiologiske, psykologiske og sosiale faktorer, og at disse må sees i sammenheng.
Tverrfaglig samarbeid
En biopsykososial forståelse handler både om ulike faglige perspektiver og om behovet for koordinerte tilnærminger fra flere profesjoner der psykologen bidrar til at pasienten og pasientens pårørende behandles helhetlig.
Psykologen må kunne integrere psykologisk teori og praksis som en del av et tverrfaglig samarbeid, der koordinerte tilnærminger fra flere profesjoner sikrer at pasienten behandles helhetlig. Dette forutsetter en fleksibel tilrettelegging samtidig som man sikrer at de relevante komponentene i evidensbaserte psykologiske tiltak blir inkludert på en konsistent og meningsfull måte.
Psykologen må derfor ha ferdigheter i samhandling med annet helsepersonell. Kunnskap om kommunikasjon, konsultasjon og veiledning, ulike profesjoner og hvilke organisasjonsmessige rammer de inngår i, er også svært sentralt.
Forhold som påvirker mestring
Spesialisten i klinisk helsepsykologi har god innsikt i hvordan sykdom, medisinsk behandling og ulike psykologiske, sosiale og strukturelle faktorer, sammen med livsløpsfaktorer påvirker helseatferd og sykdom. De vil få kunnskap om evidensbaserte behandlings- og rehabiliteringstiltak og veiledet selvhjelp for spesifikke sykdomsplager, så vel som faktorer som styrker menneskers helse, forebygging av sykdom og etablering av gode helsevaner, samt faktorer som understøtter resiliens.
Det obligatoriske programmet skal være relevant for psykologer som jobber med alle aldersgrupper.
Pasientmedvirkning
Psykologspesialisten har gode kunnskaper om pasientmedvirkning, både på individ og systemnivå. Spesialister i klinisk helsepsykologi behersker metoder for å bygge på pasientens erfaringer og for å bidra til å mobilisere pasientenes ressurser og kunnskaper, samt styrke pasientens evne til å fremme sin egen helse og livskvalitet.
Målgruppen for dette obligatoriske programmet er psykologer som er ferdig med fellesprogrammet og som ønsker å:
Gjennom spesialistutdanningen forventes det at psykologens generelle profesjonskompetanse utvikles slik at psykologspesialister kan mestre komplekse og sammensatte oppgaver innenfor sitt spesialområde.
Psykologspesialisten skal kunne:
Psykologspesialisten skal i henhold til prinsipperklæringen om evidensbasert psykologisk praksis kunne beskrive og analysere pasientens problemer, iverksette og begrunne tiltak, evaluere og gjøre tilpasninger til pasientens behov. Den spesifikke kompetanse, kunnskaper og ferdigheter utvikles gjennom praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid.
Den spesifikke kompetansen deles inn i kunnskaper og ferdigheter.
Etter gjennomført obligatorisk program skal psykologen ha kunnskap knyttet til utredning, behandling og rehabilitering, med utgangspunkt i en biopsykososial forståelse, relevant for ulike nivåer av helsetjenesten, og overfor ulike aldersgrupper.
Utredning, behandling og rehabilitering
Psykologen skal ha kunnskap om:
Et biopsykososialt perspektiv er grunnleggende for klinisk helsepsykologi, og psykologen skal derfor ha nødvendig kunnskap om:
En klinisk helsepsykolog arbeider som regel i et somatisk system i tett samarbeid med andre faggrupper og i en tverrfaglig sammenheng. Psykologen skal derfor ha kunnskaper om:
Etter gjennomført obligatorisk program skal psykologen ha følgende ferdigheter:
Spesialistutdanningen består av et fellesprogram, et obligatorisk program og et valgfritt program. Det obligatoriske programmet består av kurs, praksis, veiledning og skriftlig arbeid. Det stilles særskilte krav til erfaring med spesifikke arbeidsoppgaver og omfang. Gjennom et utdanningsløp på minimum 5 år videreutvikles grunnkompetansen til psykologen. Den kliniske ekspertisen utvikles gjennom klinisk og vitenskapelig opplæring, teoretisk forståelse, erfaring, egenrefleksjon og kunnskap om ny forskning. Kunnskapstilegnelse skjer primært gjennom deltakelse på kurs og ved litteraturstudier. Utvikling av ferdigheter skjer primært i praksis. Praksis, veiledning og kurs er arenaer for integrasjon av kunnskap og ferdigheter. Variert praksis er en forutsetning for å utvikle spesialistkompetanse.
Det skriftlige arbeidet skal bidra til å systematisere psykologen sine erfaringer og kunnskap, samt dokumentere integrasjon av forskning og anvendt psykologi. Det skriftlige arbeidet reguleres av utfyllende bestemmelser for skriftlig arbeid.
Målet med kurssekvensen på 96 timer over minimum 1,5 år er å øke deltakernes forutsetninger for å kombinere forskningsbasert kunnskap, klinisk ekspertise, og pasientens og foresattes ønskemål (jfr. prinsipperklæringen om evidensbasert praksis). Kursene skal også gi psykologene forutsetning for å samarbeide tverrfaglig og tverretatlig, gi psykologene økte forutsetninger for å samarbeide med andre faggrupper og instanser, og gi et grunnlag for å kunne yte hjelp som tar hensyn til både psykiske, somatiske og sosiale (samfunnsmessige og kontekstuelle) forhold. Ved påmelding på første kurs vil en automatisk bli påmeldt hele kursrekken.
Følgende tema er viktige i all klinisk helsepsykologisk praksis, og forventes derfor ivaretatt i flere kurs der det er relevant:
De to første kursene gir en oversikt over sentrale tema i klinisk helsepsykologi, både med tanke på rolle, organisasjon, kultur, vanlige somatiske plager og grunnleggende somatisk kunnskap. De fire siste tar opp sentrale plager og ulike behandlings- tilnærminger i klinisk helsepsykologi. I de fire siste kursene vil det også være kliniske illustrasjoner og ferdighetstrening.
Kurset skal gi deltakere innblikk i grunnleggende premisser for en klinisk helsepsykolog, både med tanke på faglige perspektiver, samarbeid, tverrfaglighet og særpreg ved kultur og organisasjon ved somatiske institusjoner. Det anbefales å begynne med dette kurset.
Forventet læringsutbytte:
I dette kurset gjennomgås grunnleggende kunnskap om somatisk sykdom og tema som er særlig viktig for å forstå samtidige biologiske og psykologiske prosesser assosiert med sykdom.
Forventet læringsutbytte:
Kurset fokuserer på funksjonsnedsettelse ved medfødte tilstander og ved ervervede skader (inkludert hjerneskade) og sykdom. Slike hendelser og livsbetingelser påvirker familie og nettverk for øvrig. Det er derfor viktig at psykologen bidrar med ivaretakelse av både pasienten og systemet rundt, da som regel familien. For en person som lever med funksjonsnedsettelse blir ofte identitet og rolleforståelse utfordret.
Forventet læringsutbytte:
Kurset skal gi deltakerne innsikt i samspill mellom psykiske og somatiske forhold hos personer som opplever smerte, sammensatte lidelser, samt hos pasienter med behov for palliativ behandling. Det blir også gjennomgått hvordan man kan utrede en person med langvarige smerter, de viktigste prinsippene for behandling av langvarig og akutt smerte og for palliasjon.
Forventet læringsutbytte:
Kurset fokuserer på utmattelse som følger ulike sykdommer og inkluderer også CFS/ME (Chronic Fatigue Syndrom, Myalgisk encefalomyelopati). Bred utredning i et biopsykososialt perspektiv er vesentlig, herunder kartlegging av pasientens symptom- og sykdomsforståelse.
Betydningen av søvn i et folkehelseperspektiv er stor. Søvnproblemer kan både følge av sykdom og predisponere for sykdom. Det gjelder i alle aldersgrupper. I kurset gjennomgås søvnforstyrrelser og evidensbasert behandling av disse.
Forventet læringsutbytte:
Kurset innbefatter betydning av tidlige belastninger og traumer for sykdom og helse. Det gjelder også opplevelse av alvorlig sykdom og skade, og inkluderer krigstraumer, vold, tortur og overgrep. Kurset tar også for seg vedvarende negativt stress og voldstrusler og medfølgende stressfysiologi.
Forventet læringsutbytte:
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.