Hva er tannbehandlingsangst?

 

Tannlegebesøk er noe alle i Norge har et forhold til. Noen synes det er helt greit å gå til tannlegen, men ganske mange av oss gruer oss i forkant av et tannlegebesøk, men møter opp på kontroller og tar kontakt med tannlegen ved behov. For rundt 15 prosent er tannlegebesøk ganske vanskelig.

For denne gruppen medfører et besøk på tannklinikken mye uro og engstelse. Dem det gjelder, greier stort sett å møte til undersøkelser og behandling, men det koster dem mye. 

Rundt fem prosent av alle voksne har det så vanskelig med tannbehandling at vi kan kalle det tannbehandlingsangst eller odontofobi. Det er dette som på folkemunne kalles tannlegeskrekk. Blant barn og ungdom er tallet høyere og forskning viser at omtrent ni prosent av alle barn og ungdommer lider av tannbehandlingsangst. Hos både barn og voksne som strever med dette er frykten for tannbehandling så sterk og overveldende at de enten unngår tannbehandling fullstendig eller gjennomfører denne med voldsomt ubehag. 

 

"

Tannbehandlingsangst er en av de vanligste fobiene i den voksne befolkning

"

Tannbehandlingsangst, eller odontofobi, kan defineres som en ekstrem og hardnakket angst for tannbehandling. Den er ofte ledsaget av sterk forventningsangst i forkant av tannlegebesøk og kroppslige angstsymptomer både før og under behandling, som for eksempel hjertebank, svimmelhet og kvalme. Tannbehandlingsangst er en av de vanligste fobiene i den voksne befolkning (den femte vanligste). 

Tannbehandlingsangst kan føre til alvorlige konsekvenser for den den orale helsen, på grunn av unngåelse av tannbehandling. Eksempler på dette er økt forekomst av karies (mange hull i tennene), dårlige og manglende tenner, betennelser, tannkjøttsykdommer og smerter. 

De fleste som lider av tannbehandlingsangst opplever egen redsel for tannbehandling som overdreven. Det er smertefullt, både fysisk og psykisk, å ikke greie å ta vare på tennene sine. Tannbehandling oppsøkes som oftest kun ved akutte og sterke smerter, og noen ganger heller ikke da. Det er sterk skam knyttet til denne angstlidelsen. Mange forteller at de føler seg både dumme, pysete og mislykkede som ikke greier å gå til tannlegen. 

Hvorfor får man tannbehandlingsangst?

Det er ikke så unaturlig at vi kan kjenne oss engstelige når vi ligger i tannbehandlingsstolen. Vi ligger på ryggen, i en svært sårbar kroppsposisjon, og kan derfor føle oss ubeskyttede. Tannhelsepersonellet jobber inni munnen vår, et svært følsomt og intimt område, noe som også kan øke opplevelsen av sårbarhet. Vi kan føle oss fanget og oppleve at vi ikke har kontroll over situasjonen. Vi kan ikke se hva tannlegen gjør, og vi vet kanskje ikke helt hva som skjer. Det kan være ubehagelig og noen ganger kan det også være vondt. Dette er noe de fleste av oss kan kjenne oss igjen i, uten at vi har utviklet angst for tannbehandling. 

Det kan være flere årsaker til at mennesker utvikler angst for tannbehandling. Flere studier viser at tannbehandlingsangst startet i barndommen, i situasjoner hvor pasienten opplevde smertefull tannbehandling i samtidighet med opplevelse av kontrolltap. Men også andre faktorer påvirker. Noen har dårlige erfaringer med medisinske prosedyrer på sykehus, hvor redselen overføres til situasjoner som ligner, for eksempel en tannbehandlingssituasjon. Noen har andre angstlidelser som også gjør seg gjeldende ved tannbehandling. Andre har foreldre som har tannbehandlingsangst, her tenker man at både sosiale og genetisk faktorer virker inn.

 

"

Særlig blant mennesker som har opplevd orale overgrep er det en høy forekomst av tannbehandlingsangst

"

Noen har vært utsatt for vold, overgrep, tortur eller omsorgssvikt, som gjør at en lettere føler seg i fare. Særlig blant mennesker som har opplevd orale overgrep er det en høy forekomst av tannbehandlingsangst. Ved vold, overgrep, tortur eller omsorgssvikt kan ens tillit til andre mennesker bli skadet. Når en har opplevd at andre, gjerne tillits- og/eller autoritetspersoner har krenket og skadet en, kan det være vanskelig å stole på at andre vil en godt. Det å da skulle gi en tannlege tilgang til munn og tenner kan oppleves som en nesten umulig oppgave. 

Hvorfor er det viktig å gjøre noe med tannbehandlingsangsten?

De som har sterk tannbehandlingsangst har gjerne unngått å gå til tannlegen i mange år, selv når de har hatt tannverk eller åpenbare behandlingsbehov. Når en stadig vekk unngår tannbehandling grunnet angst, vil angsten vokse seg større og sterkere. I tillegg øker det sannsynligheten for et større tannbehandlingsbehov. Man havner i en dobbel negativ spiral. 

Når vi gjør noe vi er redde for vil uro, angst og bekymringer øke. Om vi flykter fra situasjonen, ved at vi for eksempel ikke møter til tannlegetime, synker angsten fort og vi kjenner umiddelbar lettelse. Neste gang vi har time hos tannlegen vil angst, uro og bekymringer igjen stige. Siden kroppen vår nå har erfaring med at unngåelse av timen fører til umiddelbar lettelse, vil den gjerne gi enda sterkere angstsymptomer – slik at vi skal komme oss unna den opplevd farlige situasjonen. Kroppen har lært at det er unngåelse som gjør at angsten dempes, og den har fått bekreftet at dette er en farlig situasjon som bør unngås. For hver gang vi unngår tannlegebesøket får kroppen og angsten bekreftelse på at tannbehandling er farlig, og vi blir enda reddere enn vi var forrige gang. Vi blir fanget i en unngåelsessirkel som gjør angsten sterkere. 

Å unngå tannbehandling over lang tid (som er vanlig for voksne med sterk tannbehandlingsangst) fører også til større problemer med tennene. Et hull (kariesangrep) som ikke blir behandlet kan bli så stort at tannen til slutt ikke kan repareres, men må trekkes. Jo flere tenner som trenger behandling, jo vanskeligere kan det bli å gå til tannlegen, både fordi tannbehandlingen blir mer krevende, man har sterkere smerter, det er skamfullt å vise tannlegen tennene sine, i tillegg til at det vil bli kostbart å behandle. 

Tannbehandlingsangst kan ha vidtgående konsekvenser på en rekke områder i livet. Om man unngår nødvendig tannbehandling for lenge, kan det gå ut over basale funksjoner som søvn og matinntak.

For en person med alvorlig tannbehandlingsangst kan livet i perioder være preget av sterke smerter. Skam over egen tannhelse kan også gjøre at man unngår å vise tenner når man snakker eller smiler, unngår å bli tatt bilde av, unngår å snakke med folk på grunn av skjemmende tenner eller dårlig ånde, og unngår til slutt sosiale situasjoner. Mange klarer ikke skole eller jobb fordi tannstatusen har blitt et så stort handicap for dem, og det å være intim med andre blir også vanskelig. Noen forteller at de ikke greier å klemme barna sine på grunn av tannsmerter. Alt dette går ut over livskvaliteten og kan være medvirkende faktorer til isolasjon, begrensninger i livet og andre fysiske og psykiske vansker og lidelser. 

Hva kan man gjøre selv?

Om man er redd for tannbehandling er det beste man kan gjøre å kontakte en tannlege og fortelle at man er redd. Det er mye pasienten og tannhelseteamet sammen kan gjøre for at tannbehandling skal oppleves mindre skremmende. De fleste tannleger vet i dag mye om hva de kan gjøre for at redde pasienter skal klare å gjennomføre tannbehandling. Det kan for eksempel være at tannlegen setter av ekstra tid, informerer om instrumentene som skal brukes, hva som gjøres underveis, og at pasienten har mulighet til å stoppe tannlegen med et avtalt stoppsignal. 

 

"

Det viktigste man kan gjøre er å våge og fortelle tannlegen at man er redd

"

Det finnes en gratis selvhjelpsapp; «Tannskrekk» for mennesker som er redde for tannbehandling. Psykologer og tannleger som jobber med tannbehandlingsangst har utviklet denne, og i appen får man blant annet forslag om hvilke tilpasninger man kan be om hos tannlegen. Appen kan være et godt utgangspunkt for kommunikasjon og samarbeid mellom pasient og tannhelseteam. 

Men det viktigste man kan gjøre er å våge og fortelle tannlegen at man er redd. Da kan pasienten og tannhelseteamet sammen finne ut hvordan de kan legge opp behandling slik at det oppleves mindre skremmende. Tannbehandling er et lagarbeid, og tannhelseteamet ønsker å ivareta hele mennesket som sitter i behandlingsstolen, ikke bare tennene.

Hva slags hjelp kan man få?

NOFOBI (Norsk Forening For Odontofobi er en forening for tannhelsepersonell med en særlig interesse for arbeid med redde pasienter. På deres hjemmesider kan man finne oversikt over tannhelsepersonell som har avlagt eksamen gjennom NOFOBI, og som med dette har særlig kunnskap om behandling av redde pasienter. 

For en som har en alvorlig tannbehandlingsangst er det kanskje ikke nok med en selvhjelpsapp eller en tålmodig, forståelsesfull og hensynsfull tannlege. Noen trenger å få hjelp med angsten sin før de er i stand til å gjennomføre tannbehandling. Et behandlingstilbud for denne pasientgruppen er etablert eller er under etablering i alle fylker i Norge, i såkalte TOO-team.

TOO står for: Tilrettelagt tannhelsetilbud for mennesker som har blitt utsatt for tortur, overgrep eller har odontofobi. TOO-teamene består av tannlege, tannpleier, tannhelsesekretær og psykolog, som sammen jobber for å hjelpe pasienter som lider av sterk tannbehandlingsangst, eller som har vært utsatt for overgrep eller tortur. TOO-teamene tilbyr angstbehandling og behandlingstilnærmingen som primært benyttes er kognitivt atferdsterapi.

 

"

Målet med behandlingen er å bryte negative sirkler som opprettholder angsten og å få nye og bedre erfaringer med tannbehandling

"

Målet med behandlingen er å bryte negative sirkler som opprettholder angsten og å få nye og bedre erfaringer med tannbehandling. Det å gradvis og systematisk utsette seg for det man er redd for, gjør at man begynner å tenke og føle annerledes om tannbehandling, og dermed opplever mer mestring i situasjonen. Dette vil etter hvert gjør tannlegebesøket mer overkommelig. 

Behandlingen bygger på gjensidig respekt, der pasienten spiller en aktiv rolle i egen behandling. Målet med behandlingen er at pasienten skal greie å gå til tannlegen regelmessig og motta tilrettelagt tannbehandling. Mange av pasientene i TOO har ikke vært hos tannlege på 10-15 år når de kommer i psykologisk behandling, men greier å gå regelmessig til tannlege ved behandlingsavslutning. Så selv om man har unngått tannbehandling i lang tid er det absolutt mulig å få hjelp! 

Hvor kan man få hjelp

Alle landets 35 TOO-team har tilknytning til ett av seks kompetansesentre for tannhelsetjenesten. Om du eller noen du kjenner ønsker å komme i kontakt med et TOO-team kan du kontakte kompetansesenteret i din region og be om kontaktinformasjon til ditt lokale TOO-team. 

Emneord: helsepsykologi

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.