Koronapandemien er en unntakstilstand der vi forholder oss til nye spilleregler hele tida. Det kan gå ut over den psykiske helsa vår.

Det er nesten som om vi har glemt den delen av helsa litt, for siden mars har helse blitt et veldig smalt begrep. Om du leter etter helseinformasjon på nettet, vil du finne bilder av noe som ser ut som en rund, liten kaktus. Det er koronaviruset, sett gjennom mikroskop. Fienden!

Vi har blitt så opptatt av denne fienden at helse nesten har blitt ensbetydende med smittevern. Men helse er mer enn å være beskyttet fra den lille kaktusen. Helse gjelder hele mennesket – kropp, sinn og sosiale behov.

Koronavirus i mikroskop. (Illustrasjon: Shutterstock)

Derfor er korona en helsetrussel som er større enn det vi kan få øye på i mikroskopet.

Pandemien kan gjøre oss redde, triste, slitne eller sinte. I denne situasjonen er vi hverandres viktigste allierte. Du kan bidra til egen og andres psykiske helse gjennom å gi til andre, knytte bånd, være aktiv og oppmerksom.

Gi til andre og knytt bånd

Når du vasker hendene, gir du andre trygghet. Gjennom å holde en meter avstand, gir du andre mulighet til deltakelse. Det som er et offer for deg, handler om å gi til andre.

Vi kan ikke gi til andre på akkurat de måtene vi er vant til. Når jeg tar buss med min lille baby, ser han ikke smilet mitt bak munnbindet. Jeg kan ikke gi ham det. Jeg kan likevel gi ham stemmen min, øyekontakt og kroppsspråk, og slik kjenne nærhet.

Kanskje har du funnet noen gode triks for å knytte bånd, eller kanskje du fortsatt leter.

Vær aktiv og oppmerksom

Smittevernskroppen er en desinfisert og disiplinert kropp. Den lukter antibac og gjør ikke spontane bevegelser. Dette er fjernt fra opplevelseskroppen, som er åpen for inntrykk og innfall.

Mange har vært flinke til å bruke naturen som et fristed. Der kan du se årstidene skifte og bli oppmerksom på vinden mot huden. Der kan kroppen få lov til å være litt møkkete, udisiplinert og spontan.

Hva kan du gjøre for å oppleve kroppen som sansende og nysgjerrig?

Kjenn etter

Vi får høre at vi er i samme båt, men det stemmer ikke. Det er forskjellig hvor slagene har rammet og hva som er våre ømmeste punkter. For å komme oss, trenger vi å kjenne på smerten og ubehaget, for det er da vi finner ut hvor det er mest ømt. Og hvor vi trenger medfølelse, både fra oss selv og fra andre.

Når du skal inn i de situasjonene du vet blir vanskelige, prøv å forberede deg og trøste deg selv litt på forhånd. Det er lett å bli redd eller overveldet. Se rundt deg. Det er mye fint å legge merke til. Stort sett er du omgitt av folk som vil deg godt bak munnbindene. Folk, som på tross av at de er møkkleie, gjør sitt aller beste for å passe på deg og seg selv.

Trenger du noen å snakke med?

Her finner du hjelpetilbud

Kilder:

• Carmen Moreno mfl: How mental health care should change as a consequence of the COVID-19 pandemic . The Lancet Psychiatry, vol. 7, nr. 9, 2020.
• Rachel Jenkins mfl: Foresight Mental Capital and Wellbeing Project. Mental health: Future challenges . The Government Office for Science, London, 2008.