Hva er selvmordsforsøk og selvmord?

Psykologspesialist og forsker Gudrun Dieserud oppsummererer den viktigste kunnskapen om omfanget av og årsaker til selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord.

(Litteraturhenvisninger lagt inn 4. november 2016)

Selvmordstanker er ganske vanlig. De fleste vil i løpet av livet ha tenkt noe sånt som at «nå orker jeg ikke mer». For noen  går tankene over i handling. For tiden registreres det årlig omtrent 540 selvmord i Norge, mens somatiske sykehus behandler mellom 4000 og 6000 selvmordsforsøkere årlig (FHI, 2016). . 

Vi har ingen nasjonal oversikt over antall selvmordsforsøk. Det er derfor vanskelig å vite nøyaktig hvor mange dette gjelder, og hvordan aldersfordelingen er. Rundt 60 prosent av alle selvmord skjer i aldersgruppene under 50 år. Selvmord blant barn under 15 år er svært sjeldent (FHI, 2016). 

Omfanget av selvmord har vært relativ stabilt i Norge de siste 20 år, selv om det kan være store svingninger fra år til år. Sammenliknet med andre land i den vestlige verden ligger Norge omtrent midt på treet.

"

....kjønnsparadokset kan ha å gjøre med ulike kjønnsrollemønstre for menn og kvinner

"

I den vestlige verden er det i underkant av tre ganger så mange kvinner som menn som har problemer med ikke-dødelig selvskading eller gjør selvmordsforsøk. Når det gjelder selvmord, har forekomsten tradisjonelt vært nesten tre ganger så høy blant menn som blant kvinner, og de geografiske forskjellene er store. Dette «kjønnsparadokset» kan ha å gjøre med ulike kjønnsrollemønstre for menn og kvinner (Straiton et al., 2012, 2013).

Kvinner søker i større grad enn menn hjelp i livskriser. Menn har større tilgjengelighet til for eksempel skytevåpen. Kvinner bruker i større grad overdose med medikamenter som selvmordsmetode. Da er sjansen for å overleve ofte større en ved bruk av våpen eller ved hengning. I Norge ser vi nå en tendens til utjevning mellom kjønnene.

Finn en psykolog der du bor

Hva er selvmordsforsøk?

Selvmordsforsøk er en handling som ikke ender med døden, men der en person med vilje tar en overdose medikamenter eller skader seg på annen måte (WHO/EURO). Personen kan både ha et ønske om å dø og et ønske om å få hjelp.

Det er ganske vanlig at begge disse ønskene er til stede samtidig. Selvmordsforsøk er ofte et rop om hjelp (Bærum sykehus, journaldata 1984 -2015; WHO, 2010).

Mange selvmordsforsøkere kan fortelle at de har prøvd å få andre til å skjønne at de har det vanskelig, men at de ikke er blitt tatt på alvor. Til slutt blir de helt oppgitte, og gjør et selvmordsforsøk.

Ved nærmere samtale vil de fleste selvmordsforsøkere fortelle at ønsket om å få hjelp er sterkere enn impulsen til å gi opp (Bærum sykehus, upubliserte journaldata 1984-2015).

"

Bak et selvmordsforsøk finner vi gjerne både en personlig sårbarhet og vonde opplevelser

"

 

Bak et selvmordsforsøk finner vi gjerne både en personlig sårbarhet og vonde opplevelser. Det hele kan toppe seg i en krise der de vanlige måtene for problemløsning ikke lenger fungerer. Da kan selvmordsforsøk være nokså impulsivt, selv om tanken har vært der en stund. Alkohol kan for noen være med på å svekke vanlige måter å takle kriser på, og det er grunn til å advare mot å bruke store mengder alkohol i håp om at det skal hjelpe på vonde følelser. Overstadig beruselse kan tvert imot øke vonde følelser, og kan være med på å senke terskelen for selvmordshandlinger.  

Det er mange måter å forstå selvmordsforsøk på. Selvmordsforsøk kan skje hos mennesker som har en psykisk lidelse, men en slik handling kan ikke forklares av en psykiske lidelse alene (Rudd, 2000; Rudd et al., 2006). Selv om det å være psykisk syk kan gi en ekstra sårbarhet, må også vanskelige forhold ellers i livet være med i vurderingen av selvmordsfare (Helsedirektoratet, 2014; Kiamanesh, 2014; Kjølseth, 2010; Rasmussen, 2013). For eksempel vil i mange tilfeller selvmordsforsøk hos ungdom ikke være knyttet til alvorlig psykisk lidelse, men til psykiske problemer i forbindelse med belastninger som for eksempel langvarige konflikter mellom foreldrene, dårlig håndterte skilsmisser, problemer med foreldres nye familier, stort press for å være vellykket, mobbing, utestenging, overgrep (Dieserud et al., 2010).  

Vi vet at mange unge lar være å snakke om selvmordstanker fordi de er redde for å bli stemplet som «gale». Noen ønsker ikke kontakt med psykisk helsevern etter et selvmordsforsøk fordi de ikke føler seg alvorlig psykisk syke, men er redd for å bli stemplet som det. I andre tilfeller er selvmordsforsøket knyttet til individuelle psykiske problemer der det er vanskeligere å få øye på store ytre belastninger. Selvmordsforsøk kan uansett sees som en slags løsning på en konfliktsituasjon som der og da ble opplevd som uløselig. Sett utenfra er ofte den utløsende livskrisen ikke annerledes enn det de fleste av oss opplever en eller flere ganger i livet. Men for selvmordsforsøkeren blir summen av indre og ytre belastninger rett og slett for mye. 

Hva er selvmord?

Selvmord er en bevisst og villet handling hos et menneske som er i en alvorlig livskrise, og der krisen virker uløselig. Selvmordet kan forstås som et desperat forsøk på å komme seg ut av krisen. Det betyr at selvmord der og da vurderes som den eneste løsningen på en uutholdelig situasjon (Rudd et al., 2001;Taylor et al, 2011; Williams et al., 2005). Selvmordet blir den eneste garantien for at situasjonen ikke blir enda verre. I ettertid er det ofte slik at problemene ikke ser uløselige ut for de etterlatte, men problemene må der og da ha sett uløselige ut for den som ga opp.

For å forstå selvmord i ettertid, må vi se på summen av belastninger, både de som har vært der over lang tid og de som oppsto i tiden før selvmordet. For noen er selvmord knyttet til det å ha en alvorlig psykisk lidelse, selv om sykdommen i seg selv ikke forklarer selvmordet. Det er for eksempel bare noe få med diagnosen alvorlig depressiv episode (3 – 6 prosent) som tar livet av seg (Blair-West et al., 1999; Inskip et al., 1998). Vi må derfor alltid se på tilleggsforhold for å forstå hvorfor enkelte alvorlig deprimerte gir opp. Selvmord er som oftest ingen tilfeldig handling, men er knyttet til summen av et menneskes sårbarhet og opplevde problemer, selv om handlingen kan fremstå som impulsiv. 

"

For å forstå selvmord i ettertid, må vi se på summen av belastninger

"

Fellestrekk ved selvmord og selvmordsforsøk

  • Det er en hensikt bak selvmord og selvmordsforsøk (Jobes et al., 2004)

Selvmord er knyttet til opplevelsen av å ha problemer det ikke ser ut til å være noen annen vei ut av enn en selvmordshandling. Ved selvmordsforsøk holdes døren mer eller mindre åpen for at det kan finnes andre løsninger, selv om tvilen kan være sterkt til stede. Det kreves en grundig kartlegging av problemene og en forståelse for hva det er viktig å starte med å finne en løsning på og hva som kan vente, etter et selvmordsforsøk. 

  • Selvmord og selvmordsforsøk er knyttet til behov for å slippe lidelse / få slutt på plagsomme tanker.( Rudd et al., 2006; Shneidman, 1985).

En av hensiktene med en selvmordshandling er for mange å få en pause – ikke nødvendigvis å dø. Dette gjelder sannsynligvis de mer impulsive selvmordene. Uutholdelige tanker og følelser kan være knyttet til alvorlig psykisk lidelse, men kan også oppstå hos mennesker som er under stort indre og ytre press uten at det er knyttet til det å være alvorlig psykisk syk.

For noen mennesker er sårbarheten for konflikter eller vanskeligheter større enn hos andre, så det er alltid viktig å se hvert selvmord i lys av den enkelte persons sårbarhet. Selv om et selvmord kan virke uforståelig for folk flest, kan det indre trykket likevel ha vært stort. Forståelsen av selvmord må alltid inneholde både personens livshistorie og den utløsende krisen. I mange tilfeller har avdøde skjult hvor plaget de har vært. Han/hun kan også ha hemmeligholdt hendelser som det har vært for vanskelig å snakke om.

  • De fleste selvmord og selvmordsforsøk er knyttet til en følelse av uutholdelig psykisk smerte (Williams, 2001; Rasmussen et al., 2010; Shneidman, 1985).

Det er smerten ved å leve som ønskes bort. Vi må alltid huske at det er avdødes smerte som gjelder, ikke andres vurdering. Det er ikke alltid omgivelsene ser at livet kjennes ekstremt tungt og smertefullt ut hvis ikke den som lider gir uttrykk for det. Særlig menn i selvmordskriser er lite innstilt på å fortelle andre om problemene sine.

Det gjør det spesielt vanskelig for omgivelsene å vite hvor smertefullt livet kan kjennes ut for  den det gjelder.

"

Vi må alltid huske at det er avdødes smerte som gjelder, ikke andres vurdering

"
  • Hjelpeløshet og håpløshet er sentrale følelser i den uutholdelige psykiske smerten.

Mer eller mindre klart kan et menneske i krise tenke: ”Det er ingenting jeg kan gjøre – (unntatt å ta livet av meg), og det er ingen som kan hjelpe meg (med den smerten jeg kjenner)”. Midt i summen av ulike tanker og følelser er håpløshet og hjelpeløshet av de sterkeste følelsene bak selvmordshandlinger (Smith et al., 2006). For selvmordsforsøkere er ikke håpet om endring ute, de aller fleste er lettet over å overleve. For halvparten blir det med det ene forsøket. Senere finner de andre måter å takle kriser på. 

  • For noen vil en sentral drivkraft bak selvmordsatferd være langvarig frustrasjon over at grunnleggende psykologiske behov ikke er blitt tilfredsstilt.

Menneskelig atferd påvirkes av en rekke psykologiske behov som vi på ulike måter søker å få tilfredsstilt. De fleste selvmordshandlinger skjer i frustrasjon over det personen opplever som savn etter å få tilfredsstilt disse behovene. Mange selvmordsforsøkere kan likevel ha en relativt velfungerende fasade. Den dagen fasaden sprekker, blir livet ikke til å bære fordi man opplever å stå verdiløs tilbake(Rasmussen, M., 2013).

  • De fleste selvmordstruete mennesker er ambivalente. De både vil og vil ikke gjøre et selvmordsforsøk eller ta livet av seg (WHO, 2010).

Å ha motstridende tanker og følelser er helt vanlig. For de fleste som har selvmordstanker eller planer, vil det være mulig å få hjelp hvis hjelperne  stiller opp på en god måte og ikke bagatelliserer det de gir uttrykk for. Noen selvmordsforsøkere kan fortelle at de ikke ble tatt på alvor fordi de sørget for å få hjelp etter at de hadde prøvd å ta livet av seg. Ambivalensen kan føre til raske svingninger fra å ville selvmord til ikke å ville. På direkte spørsmål kan en selvmordstruet person like før handlingen ha tenkt og følt at hun eller han ikke ville gjøre dette. Like etter kan ambivalensen svinge over til de svarte tankene, og viljen til å leve kan bli borte lenge nok til at selvmordet er et faktum. 

  • Tanker og følelser er ved selvmordsfare preget av innsnevring (tunnelsyn)(WHO, 2010). 

Det såkalte tunnelsynet dreier seg om en mer eller mindre forbigående innsnevring av både følelser og tanker. Det betyr at selvmordsfare øker når folk ikke ser at det er mulig å komme seg gjennom en livskrise på den måten de vanligvis har klart det. Tunnelsynet innebærer at  hensyn det er vanlige at mennesker tar til de nærmeste pårørende, glir ut av fokus og mister sin vanlige styringskraft. I denne prosessen øker selvmordsfaren jo mer svart/hvitt-tenkende personen fremstår. Det skjer ved at de ikke ser noen forskjell på døden og en nærmest magisk slutt på alle problemer. En person som opplever dette kan både blir redd for å være i ferd med å bli gal, og føle seg som en byrde for andre. Da kan det oppstå en tanke om at de nærmeste er bedre tjent uten ham/henne i det lange løp. På den måten kan dessverre avgjørelsen om selvmord virke både hensynsfull og logisk. 

  • Selvmordsforsøk og selvmord blir av mange oppfattet som en flukt fra problemer. 

Noen mennesker synes selvmord er feigt, andre synes det er modig. Å flykte fra livets problemer er neppe en lettvint handling og må sees i lys av de andre punktene vi har beskrevet. I en smertefull prosess er det noen som opplever at det bare er flukten som står igjen, og den er verken feig eller modig, men resultatet av en innsnevret tankefunksjon og en mer eller mindre total oppgitthet. I en selvmordskrise kan terskelen for selvmordshandlinger senkes dersom man har lett tilgang til midler som medikamenter eller skytevåpen. Hvis man blir bekymret for at en person kan komme til å ta livet av seg, skal alltid skytevåpen eller unødvendige medikamenter fjernes. 

  • De fleste selvmord og selvmordsforsøk blir varslet (WHO, 2010).        

Noen selvmord og selvmordsforsøk ser ut til å komme helt uten varsel. Det kan være fordi en del varsler er innpakket og utydelige, og ikke uten videre kan tolkes som selvmordsfare før i etterpåklokskapens lys. Mennesker som planlegger selvmord vil, fordi de aller fleste er ambivalente, bevisst eller ubevisst sende ut signaler om at de har det svært vanskelig. Noen snakker åpent om at de har selvmordstanker, men både de selv og omgivelsene kan oppfatte at det å snakke om slike tanker, er en beskyttelse mot handlingen.

Her rokker vi ved myten om at de som snakker om å begå selvmord, ikke gjør det. Det er vel snarere tvert imot slik at det å ha tanker eller planer om å ta livet av seg, øker risikoen for at det skal skje. 

  • Kognitiv funksjon – hvordan vi tenker. 

Når vi skal prøve å forstå selvmordsfare, kan det være til hjelp å vurdere en persons vanlige måter å løse problemer på. Som oftest er det mulig å se et relativt fast mønster i menneskers mestringsstrategier gjennom livet. Det er ikke slik at vi endrer oss dramatisk i ulike livsfaser eller krisesituasjoner. Noen mennesker har lav toleranse for problemer generelt, lav toleranse for psykisk press, høye krav til å skulle lykkes på alle livets fronter, eller problemer med å komme seg gjennom dagliglivets små og store utfordringer. Ved tilbakevendende eller kronisk psykisk sykdom kan troen på egen mestringsevne over tid bli sterkt svekket. Det er altså slik at noen av oss har utviklet en sårbarhet som gjør at vi bukker under der andre kommer seg videre (Ramussen, M., 2013; Kiamanesh, 2014).

"

Når vi skal prøve å forstå selvmordsfare, kan det være til hjelp å vurdere hvordan personen vanligvis løser problemer

"

Kan vi forstå selvmord og selvmordsforsøk?

Både for de nærmeste og for fagfolk er vurdering av selvmordsfare vanskelig, spesielt når belastningene tilsynelatende ikke er større enn det folk flest opplever og finner løsninger på. I andre tilfeller har både pårørende og behandlere fryktet selvmord over lang tid. Likevel kan selvmordet komme på et tidspunkt hvor man trodde faren var liten. Av og til blir det i ettertid påvist mangelfulle beskyttelsestiltak fra behandlingsinstitusjoners side. Tanken på at de som burde vite best ikke beskyttet en selvmordstruet person, kan bli en ekstra tung bør å bære for etterlatte. 

Det kan være vanskelig å vurdere selvmordsrisiko knyttet til negative livshendelser, enten det er hos mennesker med en psykisk lidelse eller hos folk flest. Det er for eksempel uvanlig å gjøre et selvmordsforsøk eller ta livet av seg på grunn av arbeidsledighet alene. Selv om brudd i nære relasjoner kan gå forut for en selvmordshandling, er det et lite mindretall som gjør det i en slik situasjon. Alvorlige traumer i barndommen, som fysiske, psykiske eller seksuelle overgrep kan føre til selvmord, men de fleste vil overleve, selv med store psykiske problemer.

 

Gå til vårt video- og artikkelarkiv

 

Rusproblemer øker fare for selvmord og selvmordsforsøk, og selv om de fleste ikke er påvirket av alkohol når de tar livet av seg eller gjør et selvmordsforsøk, kan det være enkelte tilfeller der alkoholpåvirkning har vært med på å redusere de normale sperrene mot selvmord.

En utsatt gruppe er pasienter som har nevrologiske sykdommer med gradvis og langsom utvikling av degenerative kroppslige symptomer, men bevarte kognitive evner. Det er også sterke tegn på at kroniske smertetilstander gir økt selvmordsrisiko.

Ut fra en samspillsmodell oppfattes selvmord som en reaksjon på problemer som har utviklet seg mellom individ og omgivelser over kortere eller lengre tid. Med omgivelser mener jeg her alt fra nær familie til behandlere, venner, kolleger, medelever og andre som er viktige for ens livskvalitet. I en slik prosess kan selvmordsfaren variere i intensitet. Den kan endre seg fra å være nesten fraværende til å bli sterk i løpet av kort tid. 

Det er for eksempel verre å være i en alvorlig konflikt med mennesker som står deg nær enn med mennesker som ikke tilhører den nære kretsen. Det er også verre å takle en degradering på jobben hvis yrkeskarrieren er den viktigste kanalen for god selvfølelse enn hvis jobben er mer underordnet. Det å bli skrevet ut fra en behandlingsenhet når du er redd for at dine selvmordsimpulser skal ta overhånd, kan også utløse selvmordsatferd. 

"

Et overordnet råd er å ta alle utsagn om selvmordstanker/ -planer på alvor

"

 

Å bli mobbet over lang tid, uten å se noen løsning, kan bryte ned et menneskes selvfølelse og føre til selvmordshandlinger. Mennesker er altså mer eller mindre sårbare i forhold til negative livshendelser, og denne sårbarheten er sentral i samspillsforståelsen for selvmord. Fagfolk har ikke alltid vært tilstrekkelige oppmerksomme på samspillet mellom faktorer som hver for seg ikke ville vært tilstrekkelig for å forklare selvmord, men som til sammen kan få dødelig kraft. 

Et overordnet råd er å ta alle utsagn om selvmordstanker/planer på alvor, også der det ikke kommer klart frem, men der en persons væremåte skaper bekymring. Det er sjelden galt å spørre rett ut om en person har tanker om å ta livet av seg. Blir man ikke beroliget av svaret, er det ikke galt å følge opp med flere samtaler. Profesjonell hjelp kan også være nødvendig i en slik situasjon. Fastlegen sørger for henvisning og gir råd om hvor man kan henvende seg. 

Summen av belastninger

For etterlatte ved selvmord og pårørende ved selvmordsforsøk er det viktig å forsøker å se summen av mulige medvirkende forhold, og ikke legger hovedforklaringen på en spesiell bemerkning eller mindre betydningsfull hendelse forut for selvmordshandlingen. Den selvmordstruete kan oppleve å være fanget i en håpløs livssituasjon. Tilværelsen føles uutholdelig, og fremtidsperspektivet inneholder ingen gode løsninger.

Men selvmordet kan også komme etter mange års psykisk sykdom, der den syke gir opp å komme tilbake til et ønsket liv. Lignende tanker om en uløselig livssituasjon kan utvikle seg hos mennesker uten alvorlig psykisk lidelse, særlig når man opplever at man ikke klarer å tilfredsstille kravene man har til seg selv og føler seg uten verdi. Vi vet alle at det kan skjule seg en skrøpelig selvfølelse bak en tilsynelatende kompetent fasade, og at det å ikke søke hjelp hos andre når man får slike tanker er med på å skape et indre trykk som over tid kan medvirke til selvmord (Kiamanesh, 2014; Rasmussen, 2013). . 

Tiltak / behandling

Mer enn 80 prosent av dem som tar livet sitt, har vært i kontakt med allmennlege siste året før selvmordet finner sted, opptil 66 prosent i løpet av siste måned. Bedre kunnskap om selvmord og selvmordstanker blant helsepersonell kan kanskje forebygge selvmord bedre enn vi gjør i dag. 

Flere former for såkalt kognitiv terapi (med fokus på tankemessige ”kortslutninger”) har gitt lovende resultater innenfor individuell behandling (Mehlum et al., 2016; Williams et al. 2006). I tillegg er det riktig og nødvendig å involvere familiemedlemmer eller andre nærstående. Av og til bør familiebehandling være hovedtiltaket. En rekke andre tiltak kan være avgjørende for å hjelpe et menneske ut av en suicidal krise: få slutt på mobbing, bistå i skilsmissemegling, skaffe rettmessige økonomiske ytelser, skaffe hjelp til barnepass, ha fellessamtaler med sjefen på jobben, skaffe hjelp til å komme seg i jobb. 

På lengre sikt kan selvmordstruete mennesker trenge profesjonell hjelp til å endre noen av de personlighetstrekkene som har vært med på utviklingen fra konflikter/problemer til suicidal krise.                                                                 

Personlighetstrekk som dårlig impulskontroll, tendens til svart/hvitt-tenkning, lav selvfølelse øker sannsynligheten for selvmordshandling. Det samme gjør liten tro på egen mestring av fremtidige kriser, selv når de kan ha mestret mange tidligere kriser, og utad kan se ut til å klare seg bra i mange vanskelige situasjoner. (Rasmussen, 2013). Spesielt sårbare kan mennesker bli i alvorlige mellommenneskelige konflikter, der trussel om brudd eller reelle brudd i nære relasjoner kan være medvirkende til en suicidal krise. 

Hvordan kan vi forebygge?

I tillegg til individuelle tiltak i en suicidal krise, er det viktig at leger ikke foreskriver unødige medikamenter. Det er for eksempel ikke påvist selvmordsforebyggende effekt av medikamenter mot depresjon alene (spesielt ved mild eller middels grad av depressiv reaksjon), hvis ikke det også gis samtaleterapi.

Lavterskeltibud til mennesker i tilsynelatende mindre kriser, som for eksempel Helsestasjon for ungom, kan også virke selvmordsforebyggende. Det samme kan krisetelefoner som er åpne hele døgnet.

Andre forebyggende tiltak kan være sikring av broer, noe som er gjort flere steder i Norge. Når det gjelder såkalte «skjulte selvmord i trafikken», vil midtdelere på veier være med på å redusere slike selvmord samtidig som møteulykkesdødsfall reduseres. Flere steder i verden er det påvist reduksjon av selvmord ved bruk av skytevåpen etter innføring av strengere regler for kjøp og oppbevaring av våpen.

Medieomtale kan både virke selvmordsforebyggende og -fremmende. Sensasjonspregete presseoppslag av kjente personers selvmord, med beskrivelse av metode og spekulasjoner over årsaker, kan utløse nye selvmord (Gould, M., 2001).  Informativ omtale av fenomenet suicidalitet med vekt på at det finnes veier ut av livskriser, og informasjon om hvor man kan henvende seg, kan være med på at folk søker hjelp i stedet for å avslutte livet.

Skoler kan være viktige forebyggingsarenaer hvis de evner å integrere alle elever på en god måte. Her har skoleledelsen er stort ansvar. Helsesøster er ofte den barn og unge foretrekker å gå til hvis de har problemer hjemme eller i skolemiljøet. Hun kan ha en nøkkelrolle i å forebygge suicdale kriser ved å få i gang de rette tiltakene.

Etterlatte

Etterlatte ved selvmord får ofte økte belastninger i både psykisk og fysisk helse, sammenliknet med etterlatte ved naturlig eller ikke-brå død, og føler seg oftere ensomme og isolerte enn etterlatte ved annen brå død (f. eks. ulykker).

Mange etterlatte ved selvmord fungerer betydelig dårligere sosialt enn etterlatte ved naturlige dødsfall. Etterlatte som opplever selvmord blant nærstående personer, har også større risiko for egen selvmordsatferd (særlig tanker og forsøk) enn etterlatte ved naturlig død. Bedre profesjonell hjelp til denne gruppen kan være selvmordsforebyggende (Helsedirektoratet, 2011).  .

"

Bedre profesjonell hjelp til etterlatte kan være selvmordsforebyggende

"

 

Selv om vi kjenner en del fellestrekk ved selvmord og selvmordsforsøk, vil alltid den enkelte selvmordshandling inneholde personlige opplevelser, tanker og følelser som kanskje ingen andre visste om fordi de ikke ble fortalt til noen. Hovedbudskapet er uansett at selvmord er endepunktet i et dødelig samspill mellom indre krefter og ytre hendelser, og at det sjelden er en enkeltstående hendelse som kan forklare handlingen. Vi vil dessuten alltid ha begrensete muligheter til å sette oss inn i en annens tanker og følelser, og må skille mellom det vi tror var avdødes tanker og det de faktisk var. Derfor må mange etterlatte også leve med ubesvarte spørsmål. 

Ved selvmordsforsøk har vi muligheten til å spørre den det gjelder, og vi har muligheten til å hjelpe. Her er vi kanskje selv part i konflikten, og må være forberedt på å være med i en oppryddingsprosess.

Ved selvmordsforsøk er det alltid håp om at livet kan bli levelig. Det kan både de nærmeste og fagfolk bidra til. 

Litteratur

  1. Blair-West, G.W., Cantor, C.H., Mellsop, G.W., & Eyeson-Annan, M.L. ( 1999). Lifetime suicide risk in major depression: sex and age determinants. Journal of Affective Disorders, 55, 171-178
  2. Dieserud, G., Gerhardsen, R.M., Van den Weghe, H., & Corbett, K. (2010).  Adolescent Suicide Attempts in Bærum, Norway, 1984-2006. Trends, Triggers, and underlying Reasons. CRISIS, Vol 31(5): 255-264
  3. Gould, M.S. (2006).  Suicide and the Media. Annals of the New York Academyof Sciences, Vol 932(1), 200-224.
  4. FHI (2016). https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/selvmord
  5. Helsedirektoratet (2011). Etter selvmordet – Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord. 15-1989. Oslo: Helsedirektoratet.
  6. Helsedirektoratet. (2014). Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014–2017. IS–2182. Oslo: Helsedirektoratet.
  7. Inskip, H.M., Harris, E.C., & Barraclough, B. (1998). Lifetime risk of suicide for affective disorder, alcoholism and schizophrenia. British Journal of Psychiatry, 172, 35-37.
  8. Jobes, D.A., & Drozd, J.F. (2004). The CAMS approach to working with suicidal patients. Journal of Contemporary Psychotherapy, Vol. 34 (1), 73-85.
  9. Kiamanesh, P: (2014). The role of maladaptive perfectionism in suicide. Doktorgradsavhandling, UiO, Psykologisk institutt.
  10. Kjølseth, I. (2010). Control in life – and in death. An understanding of suicide among the elderly.  Doktoravhandling, UiO, Medisinsk fakultet.
  11. Mehlum L, Ramberg M, Tørmoen AJ, Haga E, Diep LM, Stanley BH, Miller AL, Sund AM, Grøholt B. (2016). Dialectical Behavior Therapy Compared With Enhanced Usual Care for Adolescents with Repeated Suicidal and Self-harming Behavior: Outcomes over a 1-year Follow-Up. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry 55 , pp. 295-300.​
  12. Rasmussen, M. (2013). Suicide among young men: Self-esteem regulation in transition to adult life. Doktorgradsavhandling, UiO, Psykologisk institutt.
  13. Rasmussen, S.A., Fraser, L., Gotz, M., MacHale, S., Mackie, R., Masterton, G., McConachie, S., & O’Connor, R.C. (2010). Elaborating the cry of pain model of suicidality: Testing a psychological model in a sample of first-time and repeat self-harm patients. British Journal of Clinical Psychology, 49, 15-30
  14. Rudd, M. D. (2000). The Suicidal Mode: A Cognitive-Behavioral Model of Suicidality. Suicide and Life-Threatening Behavior, 30(1),18-33
  15. Rudd, M.D., Berman, A.L., Joiner, T.E., Nock, M.K., Silverman, M.M., Mandrusiak, M., Van Orden, K., & Witte, T. (2006). Warning Signs for Suicide: Theory, Research, and Clinical Applications. Suicide and Life-Threatening Behavior, 36(3), 255-262.
  16. Rudd, M.D., Joiner, T.E., & Rajab, M.H. (2001). Treating suicidal behavior: An effective time limited approach. New York: Guilford Press.
  17. Shneidman, E. (1985). Definition of Sucide. New York: John Wiley & Sons
  18. Smith, J.M., Alloy, L.B., & Abramson, L.Y. (2006). Cognitive vulnerability to depression, rumination, hopelessness, and suicidal ideation: Multiple pathways to self-injurious thinking. Suicide and Life-Threatening Behavior,36(4), 443-454
  19. Straiton, M.L., Roen,K., & Hjelmeland, H. (2012). Gender roles, suicidal ideation, and self-harming in young adults. Archives of Suicide Research, 16: 29-43.
  20. 20.  Straiton, M., Hjelmeland, H., Grimholt, T.K., & Dieserud, G. (2013).  Self-harm and conventional gender roles in women. Suicide and Life-Threatening Behavior, 43, 161-173.
  21. Straiton, M., Roen, K., Dieserud, G., & Hjelmeland, H. (2013). Pushing the boundaries: Understanding self-harm in a non-clinical population . Archives of Psychiatric Nursing. Vol 27, Issue 2, 78-83.
  22. Taylor, P.J., Gooding, P., Wood, A.M., & Tarrier, N. (2011). The role of defeat and entrapment in depression, anxiety, and suicide. Psychological Bulletin, Vol 137, no 3, 391-420. 
  1. WHO/EURO. Platt, S., Bille-Brahe, U., Kerkhof, A., Schmidtke, A., Bjerke, T., Crepet, P., De Leo, D., Haring, C., Lønnqvist, J., Michel, K., Philippe, A., Pommereau, X., Querejeta, I., Salander-Renberg, E., Temesvary, B., Wasserman, D., & Sampaio Faria, J. (1992). Parasuicide in Europe: The WHO/EURO multicentre study on parasuicide. I. Introduction and preliminary analysis for 1989. Acta Psychiatrica Scandinavica, 85, 97-104.
  2. Williams, M. (2001). Suicide and attempted suicide. Understanding the cry of pain. London: Penguin Books
  3. Williams, J.M.G., Duggan, D.S., Crane, C., & Fennell, M.J.V. (2006). Mindfulness-Based Cognitive Therapy for Prevention of Recurrence of Suicidal Behavior. Journal of Clinical Psychology, Vol. 62(2), 201-210
Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.