Hva er avhengighet?

Hva har mat, shopping, heroin, jobb og trening til felles? Jo, de er alle eksempler på ting man kan bli avhengig av. Se video/les artikkel.

Tidligere har man trodd at personer med en avhengighet skilte seg fra oss "normale", men nyere forskning viser at de samme prosessene går igjen i oss alle, bare i ulik grad. Forklaringen på dette ligger i en del av hjernen som kalles nucleus accumbens. Dette er en hjernedel vi – ironisk nok – er avhengig av for å overleve. Denne delen av hjernen gir oss nemlig gode følelser når vi gjør handlinger som fremmer overlevelse, som for eksempel når vi spiser, drikker, har sex eller er sosiale.

 

"

Hjernedelen som skal motivere oss for overlevelse, motiverer oss til å gjøre handlinger som kan skade oss.

"

Og når noe føles godt, øker sjansene for at vi gjentar handlingen. Forskning viser imidlertid at det finnes en rekke aktiviteter (f.eks. gambling, overspising) og substanser (f.eks. nikotin, morfin) som ikke har med overlevelse å gjøre som også belønnes av nucleus accumbens. Det kan føre til at det paradoksale skjer: Hjernedelen som skal motivere oss for overlevelse, motiverer oss til å gjøre handlinger som kan skade oss.

Nå er det heldigvis ikke sånn at alle som har røyket litt blir avhengige av nikotin, eller at alle som har facebook blir avhengig av sosiale medier. For selv om vi alle har det biologiske potensialet for avhengighet i oss, finnes det en rekke genetiske og miljømessige ulikheter. Forholdet mellom gener og miljø kan på sett og vis sammenlignes med å arve penger. Pengene, altså genene, gir den enkelte et utgangspunkt, men miljøet forvalter pengene. Sånn sett kan «gode» gener i et dårlig miljø føre til avhengighet, mens genetisk sårbarhet i et godt miljø kan føre til et liv uten avhengighet.  

Når er avhengighet et problem?

Psykologer snakker gjerne om avhengighet når en person for eksempel drikker alkohol til feil tid, på feil sted eller i feil mengder. Det samme gjelder også andre avhengigheter som f.eks. Facebook: At personen sjekker Facebook til feil tid (våkner om natten og sjekker), feil sted (sjekker mens han eller hun er i samtale med en annen) eller i feil mengder (sjekker mange ganger i timen). Det forteller at personen har mistet kontrollen over aktiviteten, og at den begynner å gå ut over andre aktiviteter som jobb eller skole, forholdet til andre og basale behov som for eksempel søvn.

Ofte handler avhengigheten om at vi forsøker å løse et følelsesmessig problem med å fjerne følelsen, i stedet for å fjerne selve problemet. Det å spise er riktignok nødvendig for å overleve, men å spise fordi du er trist handler om å lure nucleus accumbens til å gi deg gode følelser, mens årsaken til tristheten står igjen uløst.

Hvor kan man få hjelp?

Folk er forskjellige, og trenger ulik behandling for å nå sine mål. En del mennesker håndterer avhengigheten sin på egen hånd, eller med hjelp fra selvhjelpsgrupper, se for eksempel nettsiden hjelptilhjelp.no

Profesjonell hjelp

Andre kan ha godt av veiledning fra en psykolog eller annen profesjonell.  Fastlegen kan hjelpe deg til å finne rett hjelp. I noen kommuner er det ansatt psykolog som du kan snakke med. I mange kommuner er det ruskonsulenter du kan henvende deg til. 

Gå til oversikt over psykologer med driftstilskudd .

Dersom avhengigheten har påvirket mange områder av livet, kan det være behov for mer støtte i form av et kortere opphold på sykehus. For å få slik hjelp må lege, psykolog eller ruskonsulent henvise til riktig tilbud.

Frittsykehusvalg.no gir en god oversikt over ventetider, og tilbyr også veiledning om ulike tjenester med sin pasientrådgivertelefon: 800 41 004.

Pårørende

Det kan være godt for familien og vennene til en som strever med avhengighet å få veiledning og støtte, og til dette finnes det en rekke pårørendetilbud, sjekk nærmere på oversikten til helsenorge.no

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.