Hva er angst og angstlidelser?

Frykt og redsel hjelper oss å overleve, både som art og som individer. Men blir angsten langvarig og hindrer oss i hverdagens gjøremål, kan vi ha utviklet en angstlidelse som trenger behandling.

Det er umulig å trekke et absolutt skille mellom frykt og angst. I dagligtale snakker vi gjerne om redsel og frykt når det farlige er forståelig for oss og om angst når vi har vanskeligere for å forklare hva som egentlig skremmer oss. En løve er farlig, men ikke en mus. Likefullt vil den som har en fobi for mus reagere med sterk angst. 

Det farlige alarmerer oss. Redsel og angst er vår opplevelse av alarmtilstanden, samtidig om den er en sterk kroppslig energimobilisering. Når vi sanser noe farlig sendes signaler direkte til hjernens alarmsystem som lynraskt starter kroppens beredskapssystem. Så kommer gjerne en mer reflektert vurdering av om situasjonen er farlig eller ikke. Vi har tre grunnleggende reaksjonsmønstre ved fare: Vi flykter, angriper eller ”fryser fast” i en ubevegelig tilstand. Disse mønstrene deler vi med dyrene. 

Hva som vekker angst og redsel kan være høyst forskjellig fra person til person. Mennesker har enorme læringsmuligheter. Trygghet kan læres, men også utrygghet. Våre egne tanker og følelser kan i seg selv bli en kilde til angst, som tankene om at noe fryktelig kan skje. Skremmende og overveldende opplevelser gjennom barndom og oppvekst, og fravær av omsorg, trøst og støtte, øker sannsynligheten for angstplager senere i livet. Tilsvarende kan en livssituasjon preget av trusler og konflikter gi opphav til angstlidelser. 

Angstens komponenter

Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi. Angstlidelse er når angsten blir så sterk og hyppig at den hemmer fungering i hverdagen. Angst kjennetegnes ved: 

Kroppsreaksjoner: Høyere puls, hjertebank, anspenthet, skjelving, svette og rask pust. Et angstanfall kan være ledsaget av svimmelhet, prikking for øynene, kvalme, uvirkelighetsfølelse, nummenhet og smerter i brystet. 

"

En livssituasjon preget av trusler og konflikter kan gi opphav til angstlidelser. 

"

Tankemønstre: Det er en sammenheng mellom tankene, den kroppslige aktiveringen og følelsen av angst. Tanker kan skape angst, føre til at angsten øker og bidra til å opprettholde den. Katastrofetanker er skremmende tanker om ikke å mestre en situasjon eller at det er noe alvorlig galt med kroppen. Katastrofetanker ved sterk angst er: Jeg mister kontrollen! Dette går aldri! Jeg mister forstanden! Jeg dør! 

Handlinger: Vi vil ofte knytte sterk angst til situasjonen vi er i når angsten kommer. Den vanligste reaksjonen ved sterk angst er å prøve å komme bort og unngå å oppsøke situasjonen på nytt. Det er vanlig at en gjør spesielle ting for å prøve å mestre situasjonen. Eksempler er å sitte ytterst ved døren på et møte, unngå blikkontakt, ikke snakke i forsamlinger eller utvikle spesielle ritualer eller tvangstanker. Alt dette bidrar til å holde angsten ved like.

Angstlidelser

Angstlidelser tar mange former, fra bekymringer for hva som kan komme til å skje, via frykt for bestemte situasjoner eller for å bli kritisk vurdert av andre, til skremmende panikkanfall. Hvis angsten hindrer oss i vår livsutfoldelse i betydelig grad, vil det kalles en angstlidelse. 

Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner (fobisk angst), andre er ikke knyttet til bestemte ting, og man vet ikke hva man er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet (generalisert angst) eller komme som plutselige anfall (panikkangst). 

"

Hvis angsten hindrer livsutfoldelse i betydelig grad, kalles det en angstlidelse. 

"

Et sentralt trekk ved angstlidelser er unnvikelse, hvor man unngår steder eller situasjoner som man tror vil fremkalle angsten. Unnvikelse er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og ofte det største problemet for daglig fungering fordi man blir forhindret i å gjøre det man trenger og ønsker.

Angst er ubehagelig. For noen kan fristelsen til å dempe angst med alkohol eller andre avhengighetsskapende stoffer bli stor. Dette advares det sterkt mot da slik bruk lett kan føre til avhengighet. I stedet for ett problem kan man få to store problemer. 

Ulike typer av angstlidelser

Spesifikk fobi er en ekstrem frykt som ikke står i forhold til situasjonen, og som er forbundet med et sterkt ønske om å unngå eller flykte fra den. Spesifikke fobier er begrenset til bestemte objekter eller situasjoner, for eksempel insekter, hunder, høyder og lukkede rom, og sprøyter og å se blod.

Agorafobi (direkte oversatt: frykt for åpne plasser)har frykt for å forlate hjemmet som et vanlig tema. Mange er redde for å være alene, særlig når de er ute av hjemmet. Angsten for å få et panikkanfall i slike situasjoner står i sentrum. De fleste personer med agorafobi har også panikklidelse, og problemene innledes vanligvis med at man opplever et brått og skremmende panikkanfall. 

Panikklidelse preges av panikkanfall med en intens følelse av frykt for at det vil skje noe forferdelig, og med et sterkt kroppslig ubehag. Panikkanfall forekommer i alle former for angstlidelser. Hovedproblemet for de med panikklidelse er at de hele tiden frykter et kommende panikkanfall, og de er plaget av anfall som kommer plutselig og helt uventet. De frykter angstanfallet, og har sterke katastrofeforestillinger om å miste kontrollen eller forstanden, besvime, kveles eller rammes av hjerteinfarkt eller hjerneslag. De kan ha en (feilaktig) forestilling om at panikkangst er skadelig i seg selv, og de frykter (realistisk nok) de smertefulle og opprivende sidene ved å ha et panikkanfall. 

Sosial angstlidelse er den vanligste angstlidelsen. Man frykter situasjoner hvor man risikerer å bli utsatt for andre menneskers kritiske blikk. Man er redd for at andre skal se på en, vurdere en og danne seg en negativ mening om en. Sentralt er frykten for det pinlige ved å bli bedømt som nervøs, svak eller dum. For mange er andres vurdering av egen kropp vanskelig. En lett mobiliserbar skamfølelse er da ofte sentral, og den er så ubehagelig at en kan gjøre mye for å unngå følelsen. Eksempler på vanskelige situasjoner er å ta ordet i en større forsamling, delta på et foreldremøte på skolen, dusje etter trening, og spise eller skrive noe i andres påsyn. Noen er spesielt redd for at andre skal se at de skjelver på hendene eller i stemmen, rødmer og svetter, eller ikke klarer å svelge maten. Angsten er sterk og hindrer en i å gjøre viktige ting i livet. 

Generalisert angstlidelse er særpreget ved at man er mye engstelig, bekymrer seg for vonde ting som kan hende, og er urolig og rastløs. Man klarer ikke å slappe av. Det er ofte ting eller hendelser i dagliglivet som blir gjenstand for overdreven angst. Over tid kan den stadige engstelsen føre til en rekke kroppslige og nervøse plager – som søvnproblemer, rastløshet, spente og ømme muskler, smerter og magetrøbbel. Man opplever en vedvarende kroppslig uro. Mange med denne angstlidelsen er dessuten plaget av depresjon. 

Hypokondri, eller overdreven helseangst, preges av at man er overbevist om at man har, eller er redd for å få, en kronisk invalidiserende lidelse eller en dødelig sykdom. Dette fører gjerne til at man følger nøye med på kroppen, sjekker puls, bryst eller andre kroppsavsnitt og går hyppig til lege. Man blir bare forbigående beroliget av at legen ikke finner noe galt. 

Posttraumatisk stresslidelse oppstår som en reaksjon på en hendelse som opplevdes som ekstremt skremmende eller psykisk smertefull. Eksempler er katastrofer, alvorlige ulykker og voldtekt. Den opprinnelige skrekkopplevelsen gjenoppleves gjennom «flashbacks» eller mareritt. Andre symptomer er anspenthet, skvettenhet, sinne og søvnproblemer og unnvikelse av alt som minner om den traumatiske hendelsen. Det er normalt å føle seg redd og oppskaket etter at noe traumatisk har skjedd. Selv om følelsene vekker uro vil de vanligvis gå over etter noen uker. Hvis symptomene varer lenge eller hindrer en i å komme videre i livet, så kan en ha posttraumatisk stresslidelse. 

Tvangslidelse består i tilbakevendende ubehagelig tanker og tvangshandlinger. De vanligste tvangstankene omhandler redsel for å bli smittet eller smitte andre med en farlig sykdom, at det kan oppstår brann eller innbrudd eller at andre ulykker kan inntreffe. Andre plages av tanker de opplever som upassende, ofte av aggressiv, seksuell eller blasfemisk natur, gjerne etterfulgt av tanker om at en må passe på hele tiden for at det farlige ikke skal skje. For å dempe ubehaget tvangstankene medfører og for å sikre at de negative hendelsene ikke inntreffer, utføres tvangshandlinger. De vanligste tvangshandlingene er overdreven vasking eller sjekking av dører, vinduer eller elektriske apparater. Andre har tvangshandlinger knyttet til overdreven orden, symmetri eller gjentakelse. Mange utfører mentale ritualer slik som å tenke på positive ord for å nøytralisere negative tanker eller spørre gjentatte ganger om forsikring fra andre personer. Det er nå utbygd regionale tilbud for behandling av tvangslidelser (lenke). 

Angst er også ofte del av andre psykiske lidelser.Depresjon og angst opptrer ofte sammen. Psykoselidelser kan medføre sterk angst. Sammen med ruslidelser er angstlidelse vanlig. 

 

Gå til videoer og artikler om andre temaer

Utbredt problem

Hver fjerde til femte person i befolkningen opplever en angstlidelse i løpet av livet, mens mer enn hver tiende person til enhver tid har en angstlidelse.

I en undersøkelse fra Oslo var risikoen for å få en angstlidelse i løpet av livet 13 prosent for sosial angstlidelse, 11 prosent for spesifikk fobi, 6 prosent for agorafobi, og over fire prosent for henholdsvis panikklidelse og generalisert angstlidelse. Det innebærer at en betydelig del av befolkningen har problemer med angst. 

"

Hver fjerde til femte person i befolkningen opplever en angstlidelse i løpet av livet.

"

Behandling

I behandling av angstlidelser er det viktig å skjønne hvordan skremmende tanker, angstfylte følelser og kroppslige reaksjoner inngår i et gjensidig forsterkende samspill. En slik forståelse er vanligvis viktigere enn å skjønne hvilke bakenforliggende årsaker som eventuelt kan ligge til grunn for angsten. Samtidig kan innsikt i angstens årsaker være verdifull læring om en selv og ens liv, som kan gi personlig utvikling og som også kan øke motivasjonen for å gjennomføre behandlingen. Det mest sentrale er likevel at man lærer å mestre angsten slik den fremstår i dag. Her er det særlig viktig å bryte uhensiktsmessige tankemønstre og unngåelsesmønstre, og å gjennomføre trening i å møte fryktede situasjoner eller skremmende kroppsreaksjoner på planmessig og systematisk måte. 

Mange ganger kan behandling av angstlidelser gjøres effektiv og gjennomføres på kort tid, mens noen kan trenge behandling og oppfølging over lengre tid. Spesifikk fobi og panikklidelse kan ofte behandles raskt og effektivt gjennom psykologisk behandling og angsttrening. Dersom angsten gjennom årene er blitt innvevd i ens livssituasjon og væremåte, ved at en for eksempel har en tendens til å isolere seg, kan en trenge behandling over tid der en får bygget opp selvfølelsen og tryggheten til andre. 

Mange ganger gjennom livet bør vi utfordre vår egen angst og redsel, enten det er på egen hånd eller sammen med venner, familie og arbeidskolleger. På samme måte som gode foreldre oppmuntrer og støtter barna når de er redde, er det en del av det normale livet at vi som voksne utfordrer oss selv til å tørre. Nettopp i det å kunne trosse angsten ligger det muligheter for læring og personlig utvikling. 

Man kan få økt motivasjon og styrket håp gjennom å lese selvhjelpslitteratur eller å bruke nettet som informasjonskilde for tips til angstmestring. Forståelse og støtte, og kanskje også et vennlig dytt når en trenger det, fra en person en stoler på, kan være til stor hjelp. 

Hvis en trenger mer hjelp til å mestre angst, finnes det også gode programmer der en tilbys råd om nyttige tiltak og et opplegg for veiledet selvhjelp. 

Angstringen har selvhjelpsgrupper som kan være til stor nytte for mennesker som strever med angst knyttet til tanker og følelser i samvær med andre og med tvil på egen verdi. 

Hvis du har sterke og langvarige angstplager, anbefales du å søke profesjonell hjelp. Helsemyndighetene anbefaler her psykologisk behandling som førstevalg, fordi det finnes god og effektiv psykologisk behandling for angstlidelser. 

Medikamentell behandling kan være til hjelp på kort tid. En ulempe når slik behandling gis alene er imidlertid at unngåelsesmønsteret som er med å opprettholde angsten, som regel ikke endres. Medikamentene kan dessuten gi bivirkninger og fare for tilbakefall etter avsluttet behandling, og angstdempende medikamenter kan være vanedannende med høy risiko for avhengighet. 

Det kan være vanskelig å finne frem til hva som er riktig hjelp for angstplager. Hvis en er usikker på hvorledes en skal søke hjelp, er det mest naturlig å drøfte hjelpebehov med fastlegen. Det kan være god hjelp å få i den offentlige spesialisthelsetjenesten (psykisk helsevern). Noen kommuner har tilbud om «Rask psykisk helsehjelp», eller om samtaler med kommunale psykologer og psykisk helsearbeidere, og det finnes en rekke «Raskere tilbake»-tiltak for de som er i fare for sykmelding på grunn av angstproblemer. De fleste privatpraktiserende psykologer og psykiatere, med og uten offentlig driftsavtale, har kompetanse til å behandle angstlidelser.

Det finnes altså mange muligheter til god hjelp.

Emneord: angst

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.