Snakk med barn om følelser

Jente maler mamma i ansiktet med fingermaling

Mammaen til Nure i NRKs julekalender,  Jul i svingen , snakker tilsynelatende med Nure om følelser. Nures engstelse vekker imidlertid så mye engstelse i moren hans, at hun ikke klarer å lytte til ham.

Følgende dialog utspiller seg ved middagsbordet ca. 5 minutter ut i episode 7:

Mamma: Nure, er det noe i veien?

Nure: Neida.

Mamma: Jeg ser jo at det er noe i veien.

Nure: Kanskje litt i veien… Men… hvis jeg forteller det vil du bare bli bekymret.

Mamma: Hvis du ikke sier hva det er, så blir jeg i hvert fall bekymret.

Nure: Moren til Victoria har startet barneteatergruppe.

Mamma: Mmmm…

Nure: Så vet jeg ikke helt om jeg tør å være med.

Mamma: Hvorfor ikke?

Nure: Det ser skummelt ut å stå på en scene foran så mange mennesker.

Mamma: Ja, men hvis du ikke har lyst, så skal du ikke gjøre det.

Nure: Joda, men alle de andre skal. Da kommer vel du og ser på?

Mamma: Hør her, Nure. Hvis man synes noe er skummelt så skal man ikke gjøre det. Sånn er det bare. 

Istedenfor å lytte til Nures emosjonelle behov, forsøker moren å løse problemet hans. Ved å oppfordre ham til å unngå det som er skummelt slipper hun å forholde seg til ubehaget hans, og hjelper ham ikke med å utfordre seg selv. I tillegg går hun glipp av Nures egentlige bekymring: Nure er forelsket i Victoria. Han vil spille teater sammen med henne, men vet bare ikke hvordan. 

Hva er hodet og halen på hunden?

I nære relasjoner har følelser en tendens til å floke seg sammen. Det kan være vanskelig å vite hvilken følelse man kjenner i kroppen og hva som trigget den. Hva er mine bekymringer? Hva er dine? Mammaen til Nure får åpenbart vondt når Nure har det vondt. Det merker Nure og vil beskytte mammaen sin. De kommer begge til kort.

Emosjonssosialisering

Foreldre sosialiserer barna sine inn i en grå eller fargerik verden av følelser. Emosjonssosialisering handler om hvordan denne prosessen foregår. Nancy Eisenberg og medarbeidere oppsummerer litteraturen på feltet og foreslår at emosjonssosialisering primært foregår på tre måter: 1) gjennom foreldres reaksjoner på barns følelser (slik som i eksempelet over), 2) gjennom samtaler om følelser i familien og 3) gjennom måten foreldre selv setter ord på og håndterer egne følelser.

Foreldre som har utdypende samtaler med barna sine om tidligere opplevelser, såkalt elaborative reminiscing, har barn med bedre selvfølelse (se bl.a. Fivush, 2007 ). I følge Salmon og Reese (2016) fører denne typen dialog til bedre selvbiografisk hukommelse, språkutvikling og sosioemosjonelle ferdigheter hos barna. De viser til et kort eksempel på en slik samtale:

Mother: “What was the first thing he [the barber] did?”

Child: “Bzzzz.” (running his hand over his head)

Mother: “He used the clippers, and I think you liked the clippers. And you know how I know? Because you were smiling.”

Child: “Because they were tickling.”

Mother: “They were tickling, is that how they felt? Did they feel scratchy?”

Child: “No.”

Mother: “And after the clippers, what did he use then?”

Child: “The spray.”

Mother: “Yes. Why did he use the spray?”

Child: (silent)

Mother: “He used the spray to tidy your hair. And I noticed that you closed your eyes, and I thought ‘Jesse’s feeling a little bit scared,’ but you didn’t move or cry and I thought you were being very brave.”

I dette eksempelet hjelper mor 3-åringen med å skape mening i en ny og litt skremmende situasjon, nemlig det å gå til frisøren. Hun setter ord på følelsen av frykt og roser ham for måten han mestret situasjonen på. Det er ingenting revolusjonerende med denne dialogen. De fleste gjør dette helt naturlig av seg selv. Det er en form hverdagsmagi.

Foreldre har imidlertid en tendens til å overvurdere barns emosjonelle forståelse. En norsk studie fant at hele 91 prosent av foreldrene overvurderte barnas evne til å forstå følelser ( Kårstad, Kvello, Wichstrøm og Berg-Nilsen, 2013 ). Gjennomsnittlig trodde foreldrene at 4-åringene deres hadde en emosjonsforståelse på linje med en 7-åring.

Hva er en emosjon?

Kanskje mangler vi et godt språk for følelser i Norge? I følge myten snakker det skandinaviske folk mindre om følelser. I norsk dagligtale skiller vi normalt ikke mellom begrepene følelse, affekt og emosjon. I faglitteraturen er dette skillet også litt uklart. Noen forskere setter likhetstegn mellom affekt og emosjoner, eller emosjoner og følelser, mens andre igjen skiller skarpt mellom begrepene. Ifølge James Gross er spørsmålet Hva er en emosjon? et av de vanskeligste spørsmålene innen affektiv vitenskap. Begrepet følelser refererer ofte til den subjektive opplevelsen av å føle noe. Affekt kan forståes som den fysiologiske aktiveringen man kjenner i kroppen (økt hjertebank, kroppstemperatur etc) i kombinasjon med en opplevelse av behag/ubehag (positiv eller negativ verdi). Emosjoner er overforenklet de merkelappene vi bruker på følelser. Man er her uenige i om emosjoner skal forståes biologiske/evolusjonært bestemte kategorier eller som sosiale konstruksjoner. I følge theory of discrete emotion finnes det en rekke biologisk betingede emosjoner hos både mennesker og pattedyr: Glede, sinne, tristhet, overraskelse, redsel og avsky, for å nevne noen. Ifølge det funksjonalistiske perspektivet på emosjoner er emosjoner avhengig av hvordan personen oppfatter omgivelsene han eller hun befinner seg i. I tillegg er emosjonen målstyrt og avhengig av folks ønsker, personlige mål, erfaringer, oppvekst og kultur. Sinne betyr ikke nødvendigvis det samme for meg som for deg. Det avhenger av hvilke mål du vil oppnå med emosjonen. Med theory of constructed emotion foreslår Lisa Feldman Barrett at emosjoner skapes fullt og helt av språket og kulturen. Hun hevder sågar at dyr ikke har emosjoner.

Vi har nettopp fått hund

Da jeg fortalte døtrene mine at Lisa Feldman Barrett påstår at dyr ikke har følelser, sa de at hun må være dum i hodet. Selvfølgelig har dyr følelser! Og selvfølgelig har døtrene mine har rett. Hunden vår, Tinka, kjenner om noe er godt eller vondt, og hun kan være gira eller rolig. Jeg føler meg ganske trygg på at Tinka er glad for å se meg når hun logrer med halen i det jeg kommer inn døra. Men om hun har begreper om at hun har savnet meg, er jeg mer usikker på. Det til tross for at hun helt sikkert kan føle på ubehaget ved å bli forlatt og være alene. Ifølge Barrett har ikke dyr emosjons konsepter da disse er avhengige av språk. Barrett mener imidlertid at dyr har affekter. Om hun har rett er åpent for debatt.

Elsk meg på engelsk

Barrett foreslår at foreldre kan støtte barnas emosjonelle utvikling ved å bruke et rikt språk om følelser. Gjerne også følelsesord fra andre land som ikke finnes på morsmålet. Hun nevner blant annet det norske ordet «forelskelse» som ett eksempel. Å være madly in love with Madelaine er ikke nødvendigvis akkurat den samme følelsen som å være griseforelska i Marit. Det danske begrepet hygge er de siste åra forsøkt importert til Storbritannia . Er det mulig å oppleve hygge i London uten tidligere å ha kjent det på kroppen i Danmark? Barrett oppfordrer foreldre til å diskutere emosjonelle konsepter med barna sine. Da opparbeides det hun kaller evnen til emosjonell granularitet ( emotional granularity ). Dette kan forstås som en form for emosjonell kompetanse, eller som ett aspekt av det John Gottman omtaler som emosjonell intelligens. Derfor, snakk med barna i jula. Diskuter følelser. Hva er glede? Hva er kjærlighet? Hva er julestemning? Er det mulig å ha julestemning uten snø?

God jul!

Kommentarer

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.