«Alle trenger noen å støtte seg på når livet butter imot. Men ofte er familie, venner, selvhjelpsgrupper eller en prest bedre alternativer enn helsevesenet for å håndtere livssmerte,» skriver Paul Joakmin Sandøy og Peder Tellefsdal i Aftenposten . På årets Ungdatakonferanse gjorde sosiolog Kristoffer Chelsom Vogt et eksplisitt poeng ut av at man ikke behøver å ha lang akademisk utdannelse og mye kulturell kapital for å skape en forskjell i et ungt menneskes liv. Det behøver ikke være en psykolog. Som Nils M. Apeland klokt skriver i Budstikka kan du være den ene som gjør en forskjell i en ungdoms liv. 

«I kampen mot depresjon og andre psykiske plager er psykologen den som er best kvalifisert til å yte hjelp,» heter det i Psykologforeningens informasjonsfilm Psykolog når du trenger det .  I et folkehelseperspektiv er det mye positivt med satsningen på forebyggende psykisk helse, lavterskeltilbud og psykologer i kommunene. Kommunepsykologer kommer ofte til på et tidlig tidspunkt og hjelper barn og unge som sliter som følge av overdreven engstelighet, fobier, nedstemthet, søvnvansker, skilsmisse, familiekonflikter og skolefravær, for å nevne noe. 

Sjelesørgere

Høyre har tidligere snakket varmt om fastpsykologen . Civita-forfatterene Sandøy og Tellefsdal problematiserer imidlertid det at Psykologforeningen ønsker å gjøre det like lett å få hjelp av psykolog som av fastlege. De frykter en diagnoseepidemi. Det er antagelig en god idé å tilby lett tilgjengelig psykologtjenester til folk som er i behov for psykologisk helsehjelp, men er det helt uproblematisk at alle skal ha tilgang på sin egen personlige psykolog? Skal hovedregelen være at helsevesenet alltid trår inn med hjelp til å håndtere livets smerte? 

Psykologene har til en viss grad overtatt prestens rolle som sjelesørgere. Vi omtales også derfor noen ganger som det moderne presteskapet. Da KrF nylig  gjeninnførte kristendomsfaget i skolen, var det et uttalt mål at læreren ikke skal forkynne . Elevene skulle lære om kristendom, ikke bli kristne. Når Psykologforeningen, derimot, argumenterer for å innføre psykologi som et eget fag i skolen, så er ikke poenget at elevene skal lære om psykologi, men at de skal få å få bedre psykisk helse. Ved å lese  Boken , som i følge Psykologforeningen mener mangler, forebygges lidelse. Bærer Psykologforeningen bud om frelse? 

«Feeling unknown, and you're all alone. Flesh and bone by the telephone. Lift up the receiver, I'll make you a believer.» Et catchy bluesriff. Gahans forførerske vokal. Låta er forresten også coveret av både Marilyn Manson og Jonny Cash. Neppe noe tilfeldig låtvalg av herrer i nær kontakt med sjelens mørke bakgater. 

Læren om sjelen (psyche)

Myten om at det finnes et psykologisk svar på alt som har med sjelslivet å gjøre har noen uheldige kliniske implikasjoner. Den kan medføre at et ellers oppegående system rundt barnet blir handlingslammet. Lærerne løfter bekymringsfullt på skuldrene. Uff, nei, psykiske vansker, det kan ikke vi noe om. Det er ikke vårt bord. Foreldre føler seg hjelpeløse. Nei, han bør nok heller snakke med en psykolog.

"

Myten om at det finnes et psykologisk svar på alt som har med sjelslivet å gjøre har noen uheldige kliniske implikasjoner.

"

Nylig fikk jeg høre at en lærer hadde sagt til foreldrene at han som lærer ikke kunne foreta seg noe mer i forhold til eleven, fordi eleven var henvist psykolog. Den ellers høyt oppegående læreren satt og ventet på marsordre fra meg. Ideen om at det fantes en psykologisk fasit gjorde læreren handlingslammet. Når jeg snakket med ham, så viste det seg at det han selv hadde tenkt, var meget klokt.

En annen elev gikk til samtaler hos helsesøster. Helsesøster tenkte at tilstanden var så alvorlig at han måtte henvises videre til psykolog. Dette har ikke jeg greie på, sa helsesøster. I samtale med foreldrene viste det seg imidlertid at den eneste grunnen til at elven ville gå på skolen var samtalene med helsesøster. 

«Reach out and touch faith»

Budskapet om psykisk frelse sklir rett inn i det postmoderne menneskets selvrealiseringsprosjekt. I jakten på gode karakterer, bra jobb, pene barn, pen kropp, søker man også en topptrent psyche. Ole Jacob Madsen har beskrevet dette godt i boka Den terapeutiske kultur . En god kristen går og ber i kirken. Et godt moderne psykologisk menneske er bevist sine tanker og følelser. Behersket, uredd og kontrollert. Veltilpasset og pliktoppfyllende. 

Nedslagsfeltet for klinisk psykologi er primært helse. Er lavterskelpsykologien nå i ferd med å utvikle seg til et livssyn? Prediker vi et sekulært budskap om frelse? Hvis ideen om psykologisk frelse paradoksalt nok skulle føre til folk tror at et liv uten lidelse er mulig, så har vi et problem. Dersom psykologien i tillegg bidrar til å passivisere mellom-menneskelige nettverk, så har vi et kjempeproblem. Man behøver selvsagt ikke være psykolog for å gjøre en forskjell i et annet menneskes liv. 

God jul!