Elever er like forskjellige som Frank og Erlend Elias i Farmen kjendis .  Frank presterer maks under press. Frank eier ikke skam . For Erlend Elias tipper jeg det er motsatt. For meg også. Har jeg én matchball, går den garantert i nettet.

Prestasjonsangst er ingen psykisk lidelse, men ligner litt på sosial angst. Sosial angst kjennetegnes av overdrevent selvfokus. Der sosial angst omhandler frykten for å prestere sosialt, dukker prestasjonsangsten opp på eksamen eller på fotballbanen.

Prestasjonsangst blokkerer for læring

Prestasjonsangsten er også selvfokusert. Oppmerksomheten suges innover og blokkerer for ny læring. Man setter seg ned med bøkene for å lese, men blir fylt av en følelse av tilkortkommenhet. Tankene tar bena fatt. Dette får jeg ikke til… dette får jeg heller ikke til og i hvert fall ikke dette … Man bruker så mye energi på å gruble og bekymre seg at det ikke er plass til ny læring. 

"

Likevel vedvarer det ensidige prestasjonsfokuset i skolen

"

Elever reagerer ulikt under press. Jeg tror skolen glemmer dette av og til. Noen er som Frank: De presterer bedre under press. Andre er motsatt og mister lysten til å lære. Jeg tror lærere og rektorer egentlig er klar over dette. Likevel vedvarer det ensidige prestasjonsfokuset i skolen. I skolehelsetjenesten møtte jeg mange ungdommer som sleit med å konsentrere seg i møte med høye krav. På universitetet har jeg kjent det på kroppen selv . 

Les også

• Tanker og følelser på timeplanen

Trygge lærere?

Det er behov for flere lærere i norsk skole, og Arbeiderpartiet vil i den forbindelse fjerne karakterkravet om 4’er i matematikk til lærerstudiet. I en debatt om kompetansekravet for lærere i Politisk kvarter på P2 7.februar argumenterer Kunnskapsminister Jan Tore Sanner for å beholde kravet. Det er viktig for oss at vi har høye ambisjoner for norsk skole, sier Kunnskapsministeren. Vi må ha høye ambisjoner for elevene. Det er viktig for oss at vi setter høye ambisjoner dersom elevene skal møte trygge, kompetente lærere. Vi skal ha verdens beste skole, sier han. 

Kunnskapsministeren tenker åpenbart at høye faglige ambisjoner gir en trygg skole. Han tror at en faglig sterk lærer er en trygg lærer. Han nevner for eksempel ikke relasjonsbasert klasseledelse med ett ord. Trygge lærere er ikke bare faglig sterke, men også varme. Trygge lærere har gode relasjonelle ferdigheter. Når det gjelder lærere er det viktig at vi stiller høye krav, gjentar Sanner til det kjedsommelige. 

Ikke rart ungdom er stressa

Gode karakterer kommer av hardt arbeid, sier den innflytelsesrike norske skoleforskeren Thomas Nordahl . De som blir møtt med lave forventninger hjemme, bør bli møtes med høye forventninger på skolen. Han sammenligner skole med idrett. Han sier vi må prøve å få barn og foreldre til å forstå følgende: Skal du lykkes i skolen, så må du arbeide. Som om skolen var et olympisk mesterskap der kun de beste av oss overlever. Hunger games . Norge er et kunnskapssamfunn, sier Nordahl. Det er utdanning vi skal leve av, ikke billig arbeidskraft. Da må vi ha en kultur for læring. Da må vi ha et samfunn som ser på skole og utdanning som viktig. Foreldre må formidle til sine barn at skole er viktig. Har vi ikke denne typen foreldre, så må vi prøve å få det. Jeg ville ha vært svært forsiktig med å presse foreldre til å presse sine barn. Foreldre skal være en trygg base som daglig støtter barnas utvikling fem hurrarop og en liten dose konstruktiv kritikk. Som Håvard Tjora er inne på, bør foreldre være forsiktige med å alltid innta rollen som skolens medsammensvorene. 

Vi fødes som originaler og dør som stensiler…

Den internasjonalt anerkjente John Hattie kan antagelig tilskrives en brøkdel av skylda for fokus på målstyring og prestasjon i norsk skole. Hattie snakker varmt om Visible learning. Med dette mener han at elevene bør få vite helt konkret hva som er forventet av dem. At elevene for eksempel får se en korrekt utfylt oppgave før de selv går i gang med oppgaven. Modellæring er i utgangspunktet ingen dum idé, men dersom all læring reduseres til pugging av en fasit for å oppnå terningkast 6, blir det antagelig mindre rom for nyskapning og kreativitet i norsk skole.

"

Hun hoppet rundt som en sprettball. Full av læringslyst

"

Eureka!

James Nottingham beskriver en litt annen tilnærming til kunnskap, nemlig det han kaller The Learning Pit. Metoden handler om å få elevene til å undre seg på en slik måte at de får lyst til å finne svaret selv. Han beskriver det som en følelse av Eureka! Ifølge Nottingham gir dette barnet lærelyst. Dette skjedde plutselig ved kjøkkenbordet vårt her forleden. Flere barn fra nabolaget satt og gjorde mattelekser, og plutselig var det ett barn som reiste seg og skrek: «Jeg har det! Jeg har det! Det var jo kjempelett! Det jo bare å telle en tiendel opp!» Hun hoppet rundt som en sprettball. Full av læringslyst. Fylt av følelsen av endelig å mestre desimaltall. Eureka! 

I Hatties Visible learning modell er kunnskap målbart. Det finnes et rett og galt svar. Læreren har fasit. I Nottighams modell kan kunnskap forståes som noe eleven konstruerer selv. Læreren fremstår mer som en sokratisk fødselshjelper for elevenes ideer. Noen elever profiterer antagelig best på klare læringsmål og kriterier for måloppnåelse. Noen fag egner seg kanskje også bedre for denne type læring. Andre elever profiterer antagelig bedre på Nottinghams filosofiske tilnærming. Kanskje burde skolen ta (enda) mer hensyn til elvenes ulike måter å lære på?

Det er ikke gull alt som glimrer

Det er ikke bare unge mennesker som kan kjenne på følelsen av prestasjonsangst og tilkortkommenhet. Gregor er en voksen mann. Han har jobb, kone og barn, men er likevel ikke fornøyd. Han opplever at alle har nådd lengre enn ham. Som for eksempel barndomsvennen og artisten Moby . Gregor og podcast-vert Jonathan Goldstein drar for å besøke Moby. Har du noen gang følt deg forbigått av vennene dine, spør Jonathan Moby. Ja, svarer Moby: Like, there is always going to be someone doing so much better than you. 

"

Det er faktisk fullt mulig å leve et relativt langt og lykkelig liv uten 6’er i norsk

"

Da jeg hørte intervjuet med Moby, ble jeg grepet av to ting: Det ene var at Moby fortalte at han satt på et hotellrom vegg-i-vegg med P. Diddy og Madonna, og hadde lyst å hoppe ut av vinduet. Han var på toppen av karrieren sin. Likevel var han deprimert og suicidal. Det andre jeg ble grepet av var Gregor sin reaksjon. Han tror ikke på det. For Gregor er umulig å forestille at man kan vinne en MTV Award uten å være lykkelig. Gregor tror Moby finner på historien for å få ham til å føle seg bedre. 

Uavhengig av hva karakterguden, kunnskapsministeren eller skoleforskeren måtte mene om saken, så er min påstand følgende: Det er faktisk fullt mulig å leve et relativt langt og lykkelig liv uten en 6’er i norsk, uten å havne øverst på pallen, og uten å være naken på reality-tv. Livet er antagelig sånn for de aller fleste av oss. Sånn passe. Noen ganger er det ålreit. Noen ganger er det helt ålreit .