«Det skal ta sin tid når jeg lager plater,» sier artisten Emilie Nicolas i et intervju i Aftenpostens papirutgave lørdag 6.juni. Det fikk meg til å tenke på min avrevne akilles.

"

Vi liker jo ikke å være syke.

"

Hvorfor er det slik at man i kunsten setter likhetstegn mellom tid og kvalitet, mens bedring i helsevesenet skal gå så fort som overhodet mulig? Det er åpenbart. Vi liker jo ikke å være syke. Dessuten koster det samfunnet masse penger. Emilie Nicolas liker å lage musikk. Det plager henne ikke lenger å bruke litt tid på neste plate.

Da jeg røk  akillesen  ble jeg ble forespeilet en rekonvalesens på cirka seks til tolv måneder. På nettet finnes det imidlertid fullt av vellykkede pasienter med langt raskere tilfriskning. Jeg skulle ønske jeg var like flink pasient som  SJ på YouTube . Etter bare 5 måneder hadde han god funksjon i foten sin igjen.  

Langsomt, langsomt (Duett, Kent, 2002) 

Noen psykologistudenter delte sin bekymring med meg. Tenk om pasientene våre ikke blir friske? De skulle snart ut i hovedpraksis. Tenk om vi ikke rekker å hjelpe noen i løpet av de tilmålte seks månedene?! Tenk å bli avslørt som pseudopsykologer. På psykoterapiforskningskurset hadde de 

"

Tenk om vi ikke rekker å hjelpe noen i løpet av de tilmålte seks månedene?!

"

lest artikkelen  Love Yourself as a Person, Doubt Yourself as a Therapist?  Studentene visste derfor at det var normalt å tvile på seg selv i psykologrollen. Til tross for at forskerne hadde funnet en positiv sammenheng mellom det å tvile på seg selv som terapeut og evne til å skape endring i terapi, var de likevel bekymra for hovedpraksis.

Hvis man har nok tid kan man få til ganske mye. Det var min umiddelbare respons til studentene. Jeg er usikker på om det var til hjelp. De har bare seks måneder til rådighet uansett. Har man god tid, gode terapeutiske metoder og et godt terapeutisk samarbeid, så kommer man som regel et stykke på vei. Det er i alle fall min erfaring. Man må gi det litt tid. 

Ting tar tid 

Jeg mener ikke at det bør være et mål for helsevesenet å ligge på latsiden. Under koronaepidemien har helsevesenet vist seg fra sin beste effektive side. Samtidig er det mange som har kjent på at livet under koronaen er deilig fordi ting går litt langsommere. Det er deilig å ikke ha muligheten til å løpe for å rekke et møte.

Akillesskaden min røk nylig opp igjen og jeg er satt noen uker eller måneder tilbake, med plastskinne på foten. Inntil videre er dette mitt beste råd til meg selv: Ting tar tid. Det pleide også min mor å si. Ting tar som regel tid. Det er litt kjipt, men det er til å leve med.