Snapp, sa det. Jeg trodde det var strikken på leggbeskyttelsen som røk, men det var akillessena. Et banalt eksempel på at det å ikke kjenne etter og ta hensyn til kroppen kan være skadelig.  

Humans are hackable 

Teknologien gjør oss spesielt utsatt for tida. Iallfall om vi skal tro den israelske historikeren og samfunnsdebattanten  Yuval Noah Harari . Han mener at teknologien kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv. Om vi noen gang har hatt en fri vilje, står den nå på spill,  sier han , og foreslår at det å kjenne seg selv er beste medisin mot å bli hacket. Det er mange måter å bli kjent med seg selv på, men for Harari er  meditasjon løsningen .  

Gøy på landet 

Meditasjon forbindes gjerne med buddhismen. I buddhismen går veien til lykken gjennom lidelsen langs  den åttedelte veien . I Norden derimot, forbinder vi lykke med positive opplevelser. Gjerne sammen med andre. I buddhismen er man i ett med hverandre (og kosmos). Meditasjon og oppmerksomt nærvær handler derfor ikke bare om oppmerksomhet og omsorg for en selv, men like mye om omsorg og oppmerksomhet for alle mennesker, planter og dyr.  

Som  Harald Eia humoristisk påpeker , så er imidlertid ikke innbyggerne i Butan lykkeligst i verden selv om de mediterer alle sammen. Lykkeligst er vi i Norden, påpeker han, grunnet god økonomi, små forskjeller og gode samfunnsinstitusjoner. Lykke kan være så mangt. For noen er lykken en skitur. For andre er lykken Nirvana.  

Nirvana NOW! 

Nirvana er ikke et sted vi reiser til når vi dør, skriver den kjente vietnamesiske buddhistiske munken Thich Nhat Hanh (1998, 2017). Nirvana er her og nå. Ifølge munken brukte Buddha begrepet Nirvana som et bilde på den avkjølte asken som er igjen når bålet er brent ut. Når vårt indre bål brenner, kjenner vi smerte og lidelse. Når bålet er brent ut og kroppen kjøler seg ned opplever vi Nirvana, skriver Hanh (2017).  

Ifølge den vietnamesiske munken skal vi ikke være redde for lidelsen. Vi skal bare være redd for en ting, og det er å ikke vite hvordan man håndterer lidelsen. Vet vi hvordan man håndterer lidelse, så lider vi mindre. Å håndtere lidelse er, ifølge Hanh, en kunst. Det første vi må gjøre er å akseptere lidelsen i oss selv. Uten gjørme, ingen lotusblomst, skriver han. Det neste vi må gjøre er å ikke bære mer ved til bålet. Vi ønsker smerten velkommen og lar bålet brenne ned av seg selv. “Hei smerte, jeg vet at du er der. Du behøver ikke være redd. Jeg er her for deg.” På samme måte som en mor trøster sitt gråtende barn omfavner vi vår egen lidelse, sier den buddhistiske munken.   

Grubling og selvomsorg 

Jeg tror ikke man blir lykkelig av å grave seg ned i engstelige og depressive tanker og følelser. Poenget med å kjenne etter må være å bli kjent med egne tanker og følelser, uten frykt og unngåelse, og uten å bli fanget i nedadgående spiraler med grubling og bekymring, men isteden møte sitt indre lille barn med omsorg og aksept.  

Jeg satt av minimalt av tid til selvkritikk omkring min egen akilleshæl. Selvkritikk er ikke spesielt omsorgsfullt. Isteden har jeg øvet meg på å sette pris på det høyre benet uten å overse lidelsen i den venstre. “Hei, venn, en vakker dag løper vi barbeinte gjennom gresset igjen.” 

Referanser 

Hanh, T. N. (1998). The heart of the Buddha’s teaching: Transforming suffering into peace, joy, and liberation. London: Rider.  

Hanh, T. N. (2017). The art of living: Random House.