Foreldre på gjenvalg?

Heldigvis for oss foreldre, er vi ikke på gjenvalg hvert fjerde år. Politikerne, derimot, som nå ukentlig setter grenser for oss med korona tiltak, bekymrer seg nok litt for gjenvalg til høsten.  

Tenk så vanskelig det ville være å sette grenser dersom vi foreldre var på gjenvalg hvert fjerde år. Heldigvis kan vi trygt og rolig si nei til barna våre når de ber om is til middag , uten å bekymre oss for å falle på partibarometrene.

Det er imidlertid lett å være ettergivende populist som foreldre også. Også i foreldrerollen er det vanskelig å tenke mer enn fire år av gangen. Det å bli likt av barna og samtidig sette grenser oppleves som et motsetningsforhold for mange foreldre. Hvordan setter man egentlig grenser på en omsorgsfull måte? 

Foreldrestiler

Diana Baumrind og medarbeidere forsket på 60- og 70-tallet på ulike foreldrestiler og undersøkte hvordan foreldreatferden påvirket barna. De identifiserte i utgangspunktet tre foreldrestiler: autoritær, ettergivende og autoritativ foreldrestil. På 80-tallet ble disse utvidet av McCoby og Martin med en fjerde foreldrestil, den neglisjerende foreldrestilen.

På Bufdir sine hjemmesider kan du teste foreldrestilen din

Autoritære foreldre er gode på å sette ned foten, men er lite varme i møte med ungene. Ettergivende foreldre er veldig varme og kjærlige, men dårlige på å sette grenser. Neglisjerende foreldre er verken varme eller setter grenser. Den optimale foreldrestilen er ifølge de klassiske studiene til Baumrind den autorative stilen. Autoritative foreldre er både varme og grensesettende.

Forskningen er tydelig på at vold, krenkelser, overdreven kontroll og uforutsigbar eksplosivitet ikke er bra for barn og ungdom. Dårligst går det med de neglisjerte barna. Frie tøyler uten kjærlighet og grenser er ikke god omsorg. 

Å snakke om følelser

Nyere forskning på foreldrestiler av blant annet John Gottman og medarbeidere har bidratt til å differensiere varme i foreldrerollen. For eksempel finner de at en del varme foreldre unngår å snakke om følelser fordi de er redde for at barna skal bli mer sinna eller lei seg. Disse forskerne finner imidlertid at det er bra at man snakker om følelser i familien.

Behovet for grenser har en tendens til å bli underkommunisert når vi psykologer snakker med foreldre om følelsesveiledning . Barn har behov for anerkjennelse av følelser, men de har også behov for grenser. Timingen er avgjørende. Veldig ofte forsøker vi voksne å sette grenser på feil tidspunkt. Vi forsøker å sette grenser når barnet (og kanskje vi selv også) er veldig opprørt. Det er ikke tidspunktet for en alvorsprat. Et opprørt barn har først og fremst behov for varme og empati, ikke skjennepreken. 

Grensesetting

Når følelsene har roet seg, og verken mamma, pappa eller barnet er opprørt lenger, kan man snakke rolig på tomannshånd og sette grenser. Da kan man for eksempel snakke med barnet om det er mulig å si nei uten å slå. Man kan hjelpe barnet å løse konkrete utfordringer eller problemer. Man kan som foreldre øve seg på å gi Gode Beskjeder . For eksempel lage avtaler om mobilbruk.

En viktig X-faktor er foreldre selv. Veldig ofte kan vi som foreldre bli veldig opprørte når barna våre er opprørte, og veldig ofte merker vi de ikke selv en gang. Det er et veldig dårlig utgangspunkt for grensesetting. Det eneste barna da opplever er sinnet vårt. Budskapet drukner i følelsene. 

Foreldresystemet

En annen viktig X-faktor er parforholdet, og hvordan foreldrene samarbeider om det å være foreldre. Noen gang blander parkonflikter og konflikter om oppdragelse seg i fastlåste mønstre.

Den anerkjente familieterapeuten, Salvador Minuchin , utviklet en teori om familiesystemer. Når parforholdet lider, dannes det i noen familier allianser mellom barnet og en av foreldrene mot den andre forelderen. Slike forstyrrelser i familiehierarkiet gjør det, ifølge Minuchin, vanskeligere å sette grenser.   

I vårt forskningsprosjekt på Universitetet i Oslo finner vi (i foreløpige upubliserte analyser) støtte for familiesystemteorien. Det ser ut til at atferdsvanskene hos barnehagebarna i studien vår øker når foreldrene har svært ulike foreldrestiler.      

Gode, varme ull-grenser

Heldigvis slipper vi foreldre å ta en valgkamp hvert fjerde år. Dersom vi hadde vært på gjenvalg, er jeg redd det ville ha gått helt rundt for oss alle sammen. 

Kort oppsummert trenger barn både grenser, omsorg og varme. Det samme gjelder antagelig også den norske befolkningen. Politikerne har litt av en oppgave foran seg nå med både korona og valg til høsten.

Som Jonas Rønning synger humoristisk om , kan det være vanskelig for mange å forholde seg til så mange ulike og stadig skiftende restriksjoner fra landets øverste ledelse. Kanskje burde politikerne gå på kurs og lære seg å gi Gode Beskjeder de også?

Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.