17. februar 2016
Da jeg var liten hadde vi en katt. Den satt som regel i vinduskarmen. Det falt meg aldri inn at den burde gjøre noe med livet sitt, for eksempel drepe flere mus.
Eller spise en fugl. Hvilke planer for livet har et kattedyr?
Hva tenker løven der den ligger og speider utover flokken sin? Drømmer den om å bli tiger?
Som psykolog i kommunen hadde jeg fulgt opp en ungdom et stykke tid. Til sist gjenstod det bare ett problem: Han ønsket å bli like betydningsfull som Mahatma Gandhi. Det viste seg at disse tankene stresset ham ganske mye. Den gnagende følelsen av at drømmen hans aldri ville bli innfridd gjorde ham nedstemt.
"Den gnagende følelsen av at drømmen hans aldri ville bli innfridd, gjorde ham nedstemt
"
«Du trenger ikke bli noe. Du er noe,» sa min afrikanske trommelærer til meg for mer enn 15 år siden. I dag er dette nærmest en klisje. Ett av 10 tips for et bedre i liv i ukebladene. «Hører jeg en gang til at godt nok er bra nok, så kaster jeg opp,» sa en 18 år gammel jente til meg. Hun ville være perfekt. Hun hadde lest ukeblader.
Hun gikk systematisk til verks for å løse problemet. Hun ble mer og mer deprimert. Depressive tanker minner litt om problemløsning. Problemløsning på steroider. Man tenker og tenker. Man forsøker å løse et problem, men kommer ikke videre. Konkrete, realistiske forslag til løsning, glimrer med sitt fravær. Jo mer man tenker, jo mer drukner man i egen utilstrekkelighet.
I en artikkel i Tidsskrift for Norsk psykologforening skriver Jonas Leversen at depresjon kan forståes som en evolusjonær tilpasning til komplekse problemer. Han skriver følgende: Når et menneske møter et komplekst problem, forflyttes all energi til hjernen og bort fra mer elementære behov som mat og sex. En slags tenkningens kriseplan iverksettes, og individet kan bruke all sin oppmerksomhet på å løse problemet […] Uten denne evnen til problemløsning hadde vi rett og slett ikke overlevd. Jeg ser for meg forhistoriske mennesker i en grotte, hvor noen er mette og fornøyde etter et godt måltid, mens andre legger merke til at det begynner å bli kaldt, og planlegger å hente ved. Umiddelbart vil man kanskje tenke at sistnevnte burde legge bort problemfokuset og ta seg en matbit, men nettopp dette problemfokuset økte sannsynligheten for å overleve. Problemet oppstår når sammenhengene er mindre klare enn kulde og behovet for ved.
Les andre blogger av Rune Flaaten Bjørk
Er det noen som virkelig har talent for å la problemer ligge og kose seg med godteposen sin, så er det små barn. Dette ser det imidlertid ut til at kunnskapssamfunnet har tenkt å sette en stopper for. «Vurdering for læring», innført på noen skoler allerede fra første klasse. Elevene lært opp til å vurdere seg selv. Løse problemer. Gå selvkritisk til verks.
Det skal ikke mange repetisjoner av at «oppgaven er ikke bra nok», før man stiller seg selv et av kardinalspørsmålene ved depresjon, nemlig: «er jeg bra nok?». En sårbar, liten, ung sjel. Et lite klekkeri for negative, automatiske, røde tanker om seg selv. Offentlig finansiert hjerteknusning. Hvorfor skal små barn piskes til å strekke seg lenger? Hvorfor er ikke godt nok bra nok lenger?
En skole i Bodø fikk nylig mye oppmerksomhet for å ha forsøkt å gjøre noe med vurderinger i skolen. Skolen delte et brev ut sammen med karakterene der de skrev at karakterene ikke forteller alt om deg. «Du er god nok selv om du får en treer, så lenge du gjør ditt beste» står det i brevet fra skolen. Bra jobba, Alstad ungdomsskole i Bodø!
"De unge kan åpenbart ikke bli voksne fort nok
"
Mange voksne har høye ambisjoner på unge menneskers vegne. Er far mistet nylig nattesøvnen fordi han hadde innsett at sønnen ikke var en en'er. Jan Arild Snoen foreslår i Aftenposten å avskaffe vinterferien, fordi elevene får for mange avbrekk i undervisningen. Pauser fra undervisningen problematiseres. De unge kan åpenbart ikke bli voksne fort nok. Angsten for Norges fremtid som oljenasjon sniker seg umerkelig inn i vurderingen av dagens litt slurvete diktat. Kunnskapssamfunnets kriseplan er i full alarmberedskap. Hvor skal dette ende?
Tenk så kjipt det må være for en løve å skulle bli tiger. Å måtte forlate flokken sin. Å bite av seg manken. Når den endelig lykkes, blir den intervjuet av The BBC. Bildene deles på sosiale medier. Men så dukker det opp en syngende katt, og etter kort tid er løven glemt. Om 100 år er til og med Barak Obama glemt. Med mindre man er spesielt interessert i amerikanske presidenter, da. Løvene på savannen er derimot nesten umulig å glemme.
I vinterferien har jeg ingen overdrevent ambisiøse planer. Jeg har litt is i magen. Skulle det bli helt krise, så er det ingen skam å snu.
God vinterferie!
Synet på hva psykologer kan bidra med på skolene er litt snevert, mener PPT-leder Andrea Kanavin Grythe. I en ny rapport forklarer hun hvordan de kan hjelpe elever gjennom klassekameratene og lærerne deres.
Her finner du eksempler på hvordan PPT følger opp elever og ansatte i grunnskolen. Historiene er hentet fra virkeligheten, men personene er anonymiserte.
Bare 16 prosent vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, viser tall fra Helsepolitisk barometer for 2019.
Jeg er et vandrende genetisk eksperiment: Jeg er enegget tvilling. Det er ingen tvil om at genene er viktige, men genene kan ikke oppdra barna våre. Det er det bare vi foreldre som kan gjøre.
Hvordan bidrar samfunnspsykologer til å skape et bedre samfunn? Om Book of Mormon, «generasjon prestasjon» og Guds død.
Vi er glade for tilleggsbevilgningen til psykologer i kommunene, men statsbudsjettet for 2019 er først og fremst nøytralt og viderefører etablerte satsinger. Vi ser få tydelige prioriteringer.
Emneord: barn og unge , kultur
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.
Kommentarer